Hvis vi tar bort essaysamlingen Fem kvinner, tre menn og en datter skriver om Vigdis Hjorth, leste jeg to menn i juli, og fem kvinner. Det kan imidlertid ikke ikke nevnes at den ene kvinnen (Marie Hamsun) skrev om en mann (Knut), og at det rett og slett var hele premisset med boken (Under gullregnen): Å skrive om sin (berømte) mann.
Ellers fikk jeg endelig summet meg til å lese Gerd Brantenberg, som en lesende feminist verdig. Sangen om St. Croix var boka, og den likte jeg. Det var en veldig gjenkjennelig passasje i boka hvor en av småjentene lider seg gjennom en time i heimkunnskap. Jeg lider med henne! Over tretti år er jeg blitt, men jeg glemmer aldri hvor forferdelig heimkunnskap var. Jeg må lese mer av Brantenberg! Helst Egalias døtre som må ha stått på leselisten min i omtrent seksten år nå.
Forøvrig leste jeg i et essay i Vinduet at Haldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas delte opp dagen i to da de levde sammen på Vinje: den ene halvdelen passet Haldis på barna mens Tarjei skrev, den andre delen av dagen passet Tarjei på barna mens Haldis skrev. Det var litt fint å lese, for sånn er det hjemme hos oss også.
 |
| Dette bildet er faktisk ikke fra juli, men fra en av de siste dagene. Boka er Koke bjørn av Mikael Niemi. |
