Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 17.11.15
Nordmenn på prærien
Romaner om nybyggerlivet i Amerika finnes det allerede mange av,
men Bror din på prærien er likevel en leseverdig roman om temaet.
Samtidig som vi får lese om Eilert Knutsen som jobber seg fram i
Amerika, får vi også lese om de som ble igjen i gamlelandet; om
Eilerts familie hjemme på Vestlandet. I Amerika ligger mulighetene
åpne, og mens Eilert får sin egen gård tidlig i livet, får hans
far ikke kjøpt gården han har drevet hele livet før han er sytti
og alle hans barn har dratt sine veier. Likevel blir ting bedre også
i Norge, f.eks. dobler dagslønnen seg i løpet av årene romanen
beskriver.
Slike detaljer er romanen fylt av, både når det
gjelder nybyggerlivet og samfunnet i Norge i tiårene rundt 1900. Om
det går an å si det om romaner, er det rett og slett et godt
håndverk Hoem har gjort. Det er detaljene og det historiske
bakteppet som først og fremst gjør denne romanen. Det er
beskrivelsen av byer og samfunn som blir til som er det interessante,
ikke så mye hvordan unge Eilert blir voksen i det nye landet, som,
til tross for å inneha flere muligheter, krever like mye arbeid for
å lykkes i som hjemme. Drivkraften til hovedpersonene er bejaende og
flott, men beskriver nybyggere i Amerika slik en har lest om dem før.
Intet nytt under solen; de er hardtarbeidende, lykkes til tross for
vanskeligheter, gifter seg og får barn som siden kan drive gården
videre. Noen av dem lurer på om de fortsatt kan stole på Gud, i
disse «moderne tider», spesielt gjelder dette Gjertine, Eilerts
tante, som han får bo hos når han kommer til Amerika. Når han
ankommer Gjertine og Oles hjem, lider hun av «præriesyken». Eilert
overtaler Ole til å la henne bli med på jakt, og det friskner henne
til. Det er ute på jakt at tvilen hennes kommer fram, ute i det
store øde. Hun tilhører en av de mest interessante personene i
romanen.
Romanen er en rørende fortelling om slekt over
generasjoner og hav. Til tider er det vemodig å lese om foreldre
hvis barn drar ut i verden, men samtidig kan det vel ikke finnes noe
bedre enn å vite at de lykkes og at det går godt for dem der de er,
uansett hvor det måtte være, og uansett i hvilken tid man lever i.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar