Bøkene jeg leste i september, del 2

5. MNEM av Simon Stranger ¤ ¤
Denne fikk jeg anbefalt av ei venninne, personlig på sms, så da måtte jeg nesten gå og låne den. Fiffig at i løpet av tiden jeg leste boka, dukket ordet 'mnemoteknikk' opp flere ganger andre steder i livet; enten så var det dét, eller så begynte jeg bare å legge merke til ordet.

Kart over Simon Strangers fiktive by Nem.

Nå da. Boka handler om en fiktiv, europeisk by, og Simon Stranger skriver om små hendelser som fører til den neste som fører til den neste, av type sommerfugl-effekt, noe jeg er ganske opptatt av. Eller dvs. at det er noe jeg tenker på med jevne mellomrom. Jeg tenker f.eks. på hva om jeg ikke hadde tatt på meg akkurat den T-skjorta den dagen, da hadde ikke A kommentert den i Cs påsyn, og da hadde ikke C kunnet si at det var kult at jeg likte det bandet, og da hadde ikke vi kommet i snakk og hadde ikke vi kommet i snakk, hadde ikke jeg fått akkurat den plata anbefalt, og hadde jeg ikke fått den plata anbefalt, så hadde jeg ikke hørt den sangen som jeg begynte å synge høyt på et halvt år etterpå på en festival og tiltrukket meg Ds oppmerksomhet, og da hadde ikke vi to sittet på kafé to år etterpå og drukket kaffe og snakket om bøker, og hadde ikke det skjedd, hadde ikke jeg lest den boka som fikk hjertet mitt til å svulme osv. (Dette var bare et eksempel, om enn et dårlig ett, men kun fordi jeg ikke vil utbrette den virkelige historien av tilfeldigheter som utgjør mitt liv her.) Mnem handler altså om dette. Men til tross for det, så klarer ikke boka å engasjere meg. Jeg brukte fryktelig lang tid på denne boken, enda den var av den lettleste typen, rett og slett fordi dens evne til å engasjere var så liten at den nærmest kjedet meg og jeg ofte kviet meg fra å plukke opp denne hver gang jeg hadde lyst til å lese (og plukket opp andre bøker i stedet).

6. ET LESKUR FOR VINDEN av Mia Berner ¤ ¤ ¤
Poesien til Mia Berner minner meg om prosaen hennes, og ikke misforstå meg: jeg elsker prosapoesi, men diktene til Mia Berner kjeder meg litt. Jeg vil heller ha den rene prosaen hennes. F.eks. som i Tretten eller Fordi der er slik jeg ror.

7. EG VIL AT NOKON SKAL VENTE PÅ MEG av Anna Gavalda ¤ ¤ ¤
Alle de siste bøkene jeg har lest av Anna Gavalda har enten vært noe dritt eller middelmådige (muligens går det ut på det samme). Alle bøkene hennes er det, bortsett fra Saman er ein mindre aleine, som er så fin, så fin. Ene og alene pga. den er det at jeg gir henne nye sjanser hele tiden. Men sorry ass, Eg vil at nokon skal vente på meg er middelmådig den også. Riktignok er den bedre enn f.eks. Lykka er ein sjeldan fugl, men 'helt greit' er ikke noe å trakte over.

Eg vil at nokon skal vente på meg består av mange noveller som alle handler om kjærligheten på en eller annen måte. Jeg synes imidlertid at alle novellene bare er forskjellige versjoner av én. I grunnen føles hele forfatterskapet hennes slik. At alle bøkene hennes bare er oppgulp av den ene og samme historien. Nei, det er ikke noe vits i å sløse mer tid på Anna Gavalda.

8. NOVEMBER av Gunvor Hofmo ¤ ¤ ¤
Jeg likte begynnelsen av denne diktsamlingen, bl.a. diktet Det skjer... Deretter begynte hun å lovprise det såkalte hellige folk og Israel og da fikk jeg helt avsmak og gikk over fra å tenke litterært til politisk i stedet.

Bokbloggturnéen #3: Satans yngel

Jeg har lest Sanne Munk Jensens Satans yngel. En liten bok om Alma og Tobi, to studenter i København, som bestemmer seg for å få et barn. Mest fordi Tobi vil ha en guttunge som han kan kalle Toke (eller Thor). Alma fordi... "ja, ok, da." Og så handler det om det og om hvilken barnevogn som er best og om Alma har gjort det riktige eller ei og om hvor barnslig Tobi er og om venneparet deres som allerede har en unge og er babybesserwissere. I tillegg får Alma vite hvem faren hennes er, noe hun ikke har visst før, og hun havner nesten i en romanse med veilederen sin på universitet (her er nesten virkelig som i uttrykket 'nesten holder ingen mann på hesten'). En lettlest (kanskje litt for lettlest?) bok som jeg tror havner i glemmeboken om et par timer. Men på en annen side fikk den meg til å ville bestille en time hos legen asap for å sterilisere meg, så: la oss dele denne ut til alle ungdomsskoleelever!

Anyways, hvis du vil lese flere anmeldelser av denne, så skrev Et lite smil om denne i går, og Linn <3 skriver om den i morgen.

Bøkene jeg leste i september, del 1

Denne måneden har jeg lest "bare" tolv bøker. Jeg kan jo unnskylde meg med at mange av bøkene jeg leste var litt av noen tjukkaser.

1. JOSEPH ANDREWS av Henry Fielding ¤ ¤ ¤ ¤
Denne leste jeg pga. pensum på skolen. Skolen. Man sier ikke vel ikke det når man studerer på universitetet, men gamle vaner er vonde å vende. Gamle vaner. Liksom. Jeg har jo ikke gått på skolen på fire år. Og jeg har jo faktisk studert før jeg kom til Bergen. Anyways. Dette er den første romanen jeg har lest i min litteraturvitenskapelige karriere (jada, jeg føler meg litt som Jarle Klepp i Charlotte Isabel Hansen), og jeg synes faktisk ikke den var så verst som folk skulle ha det til. Ok, den var kanskje en smule langdryg, men jeg synes den var morsom og underholdende også. Jeg humret meg i gjennom den!

2. DEEP SHIT, ARKANSAS av Victoria Durnak ¤ ¤ ¤
Digget diktsamlingen Stockholm sier, så jeg måtte jo lese Durnaks første roman også. Den handler om Victoria som drar og besøker noen slektninger i USA, og så er den proppfull av popkultur; tittelen er jo hentet fra Bonnie & Clyde (eller var det Thelma & Louise?). Og jeg elsker popkultur - når den er skrevet om på en raffinert måte. Det synes jeg ikke den er her, jeg synes det blir litt platt. Hele romanen er litt intetsigende egentlig. Det eneste jeg husker er når Victoria møter ei jente som snakker og snakker på en eller annen butikk et eller annet sted i USA, om et norsk band, og ber om en vennedate (genialt konsept egentlig, hvorfor gjør man ikke sånt?), hvorpå Victoria forteller om det til slektningen sin som synes det er en dårlig idé, men Victoria går for å møte jenta på vennedate likevel, en date som den andre jenta ikke møter opp på. Det var det. Neida, jeg skal ikke være så negativ: jeg elsket coveret. (Men ikke en gang hva angår coveret kan denne konkurrere med Stockholm sier, for coveret til Stockholm sier er et av de fineste bokcoverne jeg vet om, tror jeg.) Og jeg gir absolutt ikke Durnak opp. Jeg skal jo lese Så Berlin.

3. FAUST I av Johann Wolfgang von Goethe ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Denne hadde også noe med skolen og gjøre, og... hva skal man si egentlig. Det er vel ikke så mye å si om så kjente bøker. Uansett hva jeg skriver så er det jo ingen som bryr seg, for den står liksom der uansett. Støtt som en bautastein. Et geniverk. Jeg fikk lyst til å dra til Leipzig asap etter denne. (Herregud, jeg er Jarle Klepp.)

4. HARDBOILED & HARD LUCK av Banana Yoshimoto ¤ ¤ ¤ ¤
Opprinnelig skrev jeg ned Banana Yoshimotos Kitchen på lista mi over bøker jeg skal lese, men kom tilfeldigvis over Hardboiled & Hard Luck på biblioteket, så det ble min første Banana Yoshimoto-bok i stedet. Boka består av to lengre noveller (eller to korte bøker). Hardboiled handler om ei jente som er ute på tur og tenker på et menneske som stod henne nær som døde for ikke så lenge siden, og noe her fikk meg til å tenke på Kazuo Ishiguros Never let me go, men ikke mye, bare litt. Hard Luck handler også om enda ei jente som mister et menneske som står henne nær, men det betyr ikke at disse to historiene mister seg selv i hverandre. De er to helt separate historier, de står begge to godt alene. Jeg likte begge to veldig godt; etter at jeg hadde lest begge to prøvde jeg å reflektere over om jeg likte Hardboiled eller Hard Luck best, men hver gang jeg hadde bestemt meg for én av dem, kom jeg på alt jeg likte ved den andre og ombestemte meg. Hele tiden var det slik frem og tilbake. (Ikke at det sier så mye egentlig, jeg som ikke klarer å velge tomater på butikken en gang.) Ser i hvertfall fram til å lese Kitchen. Og ps: ELSKER at forfatteren heter Banana.

I <3 Charlotte Free

Glem Charlotte Gainsbourg-hår, jeg skulle heller ønske jeg hadde rosa hår sånn som Charlotte Free, min nye modell-crush! Å, så fin hun er! Hun er som tatt rett ut av en Francesca Lia Block-bok (hun er tilogmed født i LA)! Og da er det jo heller ikke rart at det faktisk var gjennom en link på nettopp Francesca Lia Blocks twitterkonto at jeg fant Charlotte Frees tumblr-side*. Alt hva man kan relatere til litteratur, dere.

*Dette er forresten kilden til alle bildene.

På trappene eller blant bøkene

Jeg låner dikt og en av yndlingsfilmene mine på biblioteket, irriterer meg litt over innleveringsordningen deres, hvor man må stå i kø i evigheter bare for å få levert noen bøker, og jeg sier at skrankene på biblioteket i Kristiansand er mye bedre, man kan tilogmed la være å gå dit og bare legge bøkene inni en boks også, hvis det er lang kø og man må skyndte seg, og min kjæreste sier at det er jo bare fordi biblioteket i Kristiansand en gang brant ned og følgelig måtte bygges opp på nytt igjen, at det er derfor de har så god løsning på skranken i motsetning til det gamle biblioteket i denne byen (litt sånn som hvordan Tyskland en lang stund hadde mye bedre industri enn England, rett og slett fordi de ble bombet sønder og sammen under andre verdenskrig og måtte bygge opp alt på nytt igjen etterpå), som har den dårligste skrankeløsningen jeg noensinne har sett på et bibliotek, det er jo et fullstendig kaos.

Innholdet her er bra da, sier min kjæreste, og jeg skal ikke si noe på det. Jeg har jo lånt halvparten av pensum her og tilogmed noen av boksinglene til Flamme, og så har de en helt vill seksjon med tegneserier som jeg ennå ikke har kikket noe særlig på fordi jeg er så inni diktene at det ennå ikke har blitt tid.

Skrevet navnet mitt feil har de også, sier jeg, men jeg mener ikke noe særlig med det, alle kan gjøre feil, og det plager meg ikke annet enn at det ser merkelig ut når jeg logger meg på på Min mappe-sidene deres, det er den mest originale feilskrivingen av navnet mitt jeg har sett til nå. Hathleen heter jeg når jeg forlenger lånefristen på alle bøkene jeg har stående i hylla og som jeg ikke rekker å lese innen den første leveringsfristen fordi det er så mye å lese på pensum. Ikke at det plager meg noe særlig det heller, jeg har jo valgt et studie hvor halve pensum er skjønnlitteratur og dikt, jeg kommer ikke over hvor kult det er; jeg kan bare sette meg i sofaen og drikke te og lese bøker med god samvittighet og si til kjæresten min: la meg sitter her og studere i fred.

Eller jeg sitter på biblioteket og leser. Leser diktsamlinger mens jeg venter, eller jeg sitter ved at av bordene og studerer, sammen med hun ene dama som alltid sitter der på lørdagene med franske sladreblader, notatbok, penn og en fransk ordbok, nesten litt som jeg gjorde på lørdagene på biblioteket i Kristiansand; jeg pleide å gå dit og lese Françoise Sagan på fransk, også jeg med en fransk ordbok, notatbok og penn. Jeg pleide å gå dit med kaffe på termosen og salat i en Tupperware-boks, jeg nileste hver eneste setning i forberedelse til den dagen jeg flytter til Paris.

(Men det er ikke Paris jeg sier når kjæresten min spør meg hvor jeg vil bo. Jeg sier jeg vil bo der hvor jeg kan studere akkurat det jeg studerer nå (fordi det er dritgøy!), hvor jeg kan skrive og hvor det er fjell og det er her. Det finnes altså ikke noe bedre sted å være på akkurat nå enn her. Men siden i livet da? Da skal jeg til Paris, sier jeg, og han sier at da må han vel lære seg fransk, og jeg sier ja, det er likegreit å bare lære seg det først som sist.)

Alcatraz
av Sharon Olds

Da jeg var ei jente, visste jeg at jeg var mann
fordi de kunne sende meg til Alcatraz
og bare menn havnet i Alcatraz.
Hver gang vi kjørte inn til byen,
fikk jeg se det, der, hvitt som en hvit
hai i Bukta full av haier, med sprinkler som
melkehvite ribbein. Jeg visste at jeg hadde presset
foreldrene mine for langt, min indre dårlighet hadde
spredt seg som blekk og overtatt meg, jeg kunne ikke
kontrollere mine fryktelige tanker,
mitt fryktelige utseende, og de hadde ofte sagt
at de skulle sende meg dit - kanskje allerede neste gang
jeg veltet melkeglasset mitt. Ala Cazam
skulle det gjalle i aluminiumsdørene, og jeg skulle være
der jeg hørte hjemme, en mann med jenteansikt
i fengselet som ingen hadde flyktet fra.
Jeg fryktet ikke de andre fangene,
jeg visste jo hvem de var, som meg var de menn
som hadde veltet ut melken sin en gang for mye,
som ikke hadde kunnet styre tankene sine -
det jeg fryktet var sirklenes gru: sirkelen av himmel
rundt jorden, sirkelen av fastland rundt Bukta, sirkelen
av vann rundt øya, sirkelen av haier
rundt kysten, sirkelen av
ytre murer, indre murer,
dragere av stål, kromblanke gitre,
sirkelen av cellen min rundt meg, og der, i midten,
glasset med melk og vokterens øyne på meg
mens jeg strakte meg for å ta det.

A-Å

A. Age: 22
B. Bed size: 140 cm. Det er kjempelite i forhold til våre to meter som vi hadde før vi flyttet.
C. Chore that you hate: alt som har med håndarbeid å gjøre er helt totalt drepen for meg. Jeg var i en ballettforetning for å kjøpe meg noen ballettsko for ikke så lenge siden, hvor den søte, franske ekspeditøren foreslo noen sko til meg hvor jeg måtte sy på remmene sjøl, hvorpå jeg kjente at angsten ålte seg opp fra mageregionen til opp halsen og jeg nærmest ropte ut "NO!! No no no no no no!" Og så endte jeg opp med et par som var betydelig dyrere.
D. Dogs: jeg tenker på våre fremtidige husky-hunder hele tiden.
E. Essential start to your day: frokost. Jeg kan ikke leve uten frokost.
F. Favorite color: svart, sjøgrønn, rosa.
G. Gold or Silver: gull.
H. Height: 180 cm.
I. Instruments you play: en gang i tiden spilte jeg trommer, el-gitar og piano. Nå nekter jeg å røre et instrument igjen så lenge jeg lever.
J. Job title: har ingen jobb. Skriver, studerer, dumpsterdiver og gjerrigknarker meg.
K. Kids: jeg har ganske mange imaginære barn.
L. Live: Bergen.
M. Mother’s name: Sri.
N. Nicknames: bare sånne ting som mødre og kjærester sier.
O. Overnight hospital stays: førti kanskje? Jeg vet ikke, jeg var ganske mye der da jeg var barn, men tiden går så annerledes når man er barn, så det er mulig jeg husker feil og var der færre ganger.
P. Pet peeves: når folk sover til over klokken 9, det orker jeg ikke ass. Jeg orker ikke å se på at folk kaster bort dagen.
Q. Quote from a movie: "Making you read Steinbeck, I should've smashed that TV a long time ago." -Bobby Long i Love Song for Bobby Long (fritt etter hukommelsen)
R. Right or left handed: høyre.
S. Siblings: tre småsøsken.
U. Underwear: svarte blonder.
V. Vegetable you hate: vannkastanjer. De er for rare og jeg fikk overdose av dem da jeg gikk på folkehøyskole.
W. What makes you run late: jeg er aldri sent ute. (Og hvis jeg nå en gang er sent ute, så gjorde jeg det med vilje.)
X. X-Rays you’ve had: to-tre-fire ganger?
Y. Yummy food that you make: spinat- og oreganopolenta og soltørka tomat-pesto.
Z. Zoo animal: przewalskihester.

–

Æ. Ærlighet varer lengst? ikke nødvendigvis. Jeg f.eks. lyver svært sjeldent. Hvilket fører til at jeg ofte virker direkte frekk. Av og til så må man bare dra noen hvite løgner for høflighetens skyld, en kunst jeg ikke kan. (Heldigvis går det jo ann å holde kjeft da, man må bare krysse fingrene på at ingen spør.)
Ø. Ønsker for fremtiden: å alltid bli enda bedre til å skrive.
Å. Året som har gått (så langt): et spennende år hvor jeg har løst opp en haug med løse tråder.

(Denne tingen har jeg funnet hos Myldretid.)

Noe ganger bare gleder jeg meg så mye til en bok at jeg må poste bilde av coveret og si det til alle!

Jeffrey Eugenides er ute med en ny bok i disse dager, noe jeg fant ut nesten nettopp, så i det jeg skriver dette banker hjertet mitt litt ekstra fort ennå. Å, Jeffrey Eugenides er en av mine yndlingsforfattere. Jeg elsker Middlesex, jeg elsker The Virgin Suicides og jeg elsker sågar forordet hans til novelleantologien My Mistress's Sparrow is Dead! (Også selve novelleantologien da, som han har samlet.) Ååå, jeg kan nesten ikke vente til jeg får kloa i denne!!!*

*Hadde det ikke vært for min rettskrivningssamvittighet hadde jeg skrevet trettito flere utropstegn her!