Amy Tan, Barbara Comyns og Det tredje riket (Litteratur i november)

Jeg gikk selvfølgelig inn på nettsidene
 til Leninland da de averterte etter
norske forfattere i Klassekampen. 

Jeg elsker dette!

Nordlys og en bok jeg leste i november. 

POESI 

1. HALVT URNE, HALVT GRAL av Melanie Kitti 
2. ALIGHT av Fady Joudah 
3. DEN LØSESTE DELEN AV VERDEN av Silje Linge Haaland

PROSA 

4. THE JOY LUCK CLUB av Amy Tan 

5. DET TREDJE RIKET av Karl Ove Knausgård 
6. SYKE SØSTER av Kjersti Annesdatter Skomsvold 
7. BIRDS IN TINY CAGES av Barbara Comyns 

SAKPROSA 
8. SKAL DU IKKE GIFTE DEG SNART? av Nancy Herz 

I november leste jeg endelig Amy Tans The Joy Luck Club, som jeg har tenkt på å gjøre siden jeg leste et utdrag fra romanen da jeg studerte amerikansk litteratur og kultur på universitetet. Det er jo over ti år siden blitt! Jeg husker jeg likte utdraget kjempegodt, og at jeg kjente meg veldig igjen i rommet hvor vestlig og asiatisk kultur møtes, men nå var jeg ikke så begeistra. Jeg synes romanen var full av kinesiske stereotyper, som om fortelleren henvendte seg til et vestlig publikum med intensjon om å fyre opp under fordommer. Denne romanen har ikke tålt tidens tann, tror jeg. Men greit, jeg skal gi Amy Tan en sjanse til, for jeg er ikke helt sikker på om jeg har rett. 

En annen bok jeg leste som handlet om mødre og døtre, var Halvt urne, halvt gral, som jeg kom over via bokklubben til Gullberg & Bostadløkken. På arrangementssiden beskriver boka som en "vakker diktsamling", men jeg syntes den var langtekkelig. Poeten prøvde for hardt, var mitt inntrykk. Det eneste jeg virkelig likte var det retro 70-tallsomslaget. 

Etter å ha lest Birds in Tiny Cages har jeg nå lest alle romanene til Comyns bortsett fra én: Out of the Red, Into the Blue, som er vanskelig å få tak i. Jeg har ikke funnet den til salgs noe sted. Jeg får bare krysse fingrene for at Comyns får en renessanse, og at alle romanene hennes gis ut på nytt (som A Touch of Mistletoe og Who was Changed and Who was Dead). 

Det mest spennende jeg leste i november, var Det tredje riket. Håper på å få lest Nattskolen i løpet av desember, men først skal jeg lese Gjestene av Agnes Ravatn til bokklubbmøtet neste uke. (Ja, jeg har fått meg en boklubb -- hurra!) 

Husk å lese noen bøker i julestria da! Syv bøker >>> syv slag. 

Jon Fosse, en bokhandel i Fredrikstad og et essay om esperanto (Litteratur i oktober)

Tok ingen bokbilder i oktober (ikke en gang av
Knausgård i Operaen!), men her er et bilde av en
vedstabel og en bokstabel (som jeg nå har flyttet til et
annet sted, så kaldt som det er). 

I går var jeg på Grusomhetens teater og så et japansk dukketeater basert på en fortelling av Kafka, så da fikk jeg ikke oppsummert den foregående måneden. På veien dit leste jeg Storkenes flukt av Walid Nabhan, om en palestinsk flyktning. Jeg skal ikke si noe mer om den, siden jeg knapt har kommet meg til andre kapittel, og dette skal handle om en annen måned.

Oktober: Jon Fosse fikk (endelig) nobelprisen, Louise Glück døde, jeg fikk omsider besøkt Camino bokhandel i Fredrikstad, og jeg så Knausgård i Operaen*. På Camino drakk vi kaffe og handlet lesestoff, bl.a. årets første nummer av Mellom. Både bokhandelen og tidsskriftet, som denne gangen handler om eventyr og fabler i oversettelse, anbefales. Særlig det interessante essayet om å oversette via esperanto av Mina Young Pedersen, og Julia Wiedlochas oversettelse av et kapittel fra Helen Oyeyemis Mr. Fox - akkompagnert av eventyret Fitchers fugl av brødrene Grimm. Ja, det var gøy å lese. 

Tidligere har jeg bare lest teaterstykkene til Fosse, bl.a. Nokon kjem til å komme. Det måtte jeg sporenstreks gjøre noe med nå, så jeg lånte en liten stabel på biblioteksbussen. Jeg likte Morgon og kveld. Kvitleik fikk meg til å tenke på Kaufmans i'm thinking of ending things. På en måte var det en krysning av Morgon og kveld og i'm thinking of ending things. Den neste Fosse-romanen jeg skal gi meg ut på er Septologien. 

Det beste jeg leste i oktober var imidlertid ikke nobelprisvinneren, men hun jeg håper en dag skal få den: Jamiaca Kincaid. A small place sier sterkere, og hardere, det jeg har lest Jonathan Franzen skrive om turisme. Pappan och havet elsket jeg også. Jeg leste den som barn, men boka var annerledes nå. Selvfølgelig, kan man vel kanskje si. Jeg fikk lyst til å lese flere av romanene om Mummitrollene på nytt. (Og jeg skal det. Jeg skal det.) Nils Holgerssons ble vi høytopplest fra da jeg gikk på barneskolen. Jeg husker ikke at jeg var spesielt begeistret, og jeg ble det heller ikke nå. Den var så tam i forhold til alt det andre jeg har lest av Lagerlöf. Hva kan man forvente av en barnebok, sa et nært familiemedlem, barn kan ikke lese om Charlotte og den gjengen der, men Mummitrollene begeistret og begeistrer meg både som barn og voksen. 

Sist skrev jeg at jeg muligens ville ha et omslag for min neste roman å vise fram under denne oppsummeringen, men der tok jeg feil. Noen utkast er laget, men vi har ikke landet på noe endelig ennå. Det blir spennende å vise fram når den tid kommer. 

PROSA
1. ORDINARY HUMAN FAILINGS av Megan Nolan
2. PAPPAN OCH HAVET av Tove Jansson
3. PARISEREN av Isabella Hammad
4. NILS HOLGERSSONS FORUNDERLIGE REISE av Selma Lagerlöf
5. FAEN FAEN FAEN av Linn Strømsborg 
6. MORGON OG KVELD av Jon Fosse 
7. VINDEN SOM LEGGER ØDE av Selva Almada
8. KVITLEIK av Jon Fosse

SAKPROSA
9. A SMALL PLACE av Jamaica Kincaid 
10. AMMERELEVOLUSJONEN 1968-1975 av Sidsel Pape (red.) 
11. SENTRERT RIDNING av Sally Swift 

EVENTYR 
12. HEKSE, PRINSESSER & KLOGE KONER: KVINDEEVENTYR FRA HELE VERDEN utvalgt av Angela Carter 

*Her skulle jeg gjerne ha linket til en podcast fra arrangementet, men den er visst ikke ute ennå.

Therese Bohman og en nesten ferdig roman (Litteratur i september)

 

Romanen er nesten ferdig!!!

Tok ingen bokbilder i september, så her er et
bilde av en liten gutt flankert av solsikker. 

I mangel av bokbilder: Her er et bilde av min
eldste sønn og meg som renser traktkantarell. 

TEGNESERIE 

1. BARE VENT av Tegnehanne 

PROSA 

2. TORNETREKKEREN av Hiromi Itō

3. DJEVELGREPET av Lina Wolff 

4. ANDROMEDA av Therese Bohman 
5. XIANIA I av Lotta Elstad 

SAKPROSA 
6. VERDEN BRENNER OG VI SKRIVER OM VÅRE BARN av Madeleine 

Schultz

Den beste boka jeg leste i september må ha vært Andromeda, og med Tornetrekkeren som en klar nummer to. Det er alltid en fryd å lese Therese Bohman, selv om jeg blir litt overrasket av klasseskildringene hennes. Hovedpersonen i Andromeda jobber i et velrenommert forlag, og hun blir sammen med en kollega som jobber i redaksjonen for sakprosa. Denne fyren, Richard, forteller henne at faren hans, som er universitetsprofessor, er misfornøyd med hva sønnen har valgt å jobbe som. Faren synes nemlig ikke det er bra nok å jobbe i et forlag, nei, han skulle helst sett at sønnen ble akademiker han også. Dette skildres liksom for å vise hvor godt forankret i høyere klasser Richard er, i motsetning til hovedpersonen, som kommer fra arbeiderklassen. Hva i huleste er galt med Sverige, tenkte jeg, for i hvilken verden er det liksom finere å være akademiker enn å jobbe i forlag? Akademia er jo full av midlertidige ansettelser. Lever Therese Bohman under en stein? Eller skildrer hun her den eldre garden i akademia, som tror at siden de fikk det til, burde det ikke være så vanskelig for dagens unge heller? Jeg vet ikke, men dette var altså noe av det sykeste jeg leste denne måneden. 

Også Tornetrekkeren da. For en underlig og fin roman om en kvinne som reiser fram og tilbake mellom California og Japan, mellom foreldrene sine på den ene siden, og døtrene og ektemannen på den andre. Den irriterende amerikanske ektemannen, som går på lavkarbodiett og derfor ikke spiser ris, noe som gjør (den japanske) hovedpersonen forbannet, men kanskje mest lei seg, for hvordan kan et menneske som nekter å spise ris virkelig forstå hvem hun er? Godt spørsmål, synes jeg.

Nå er det oktober, og vi skal se at den måneden fyker avgårde også. Neste gang jeg oppsummerer måneden har jeg kanskje et omslag å vise fram! Gøy, gøy.

Øyer og mødre (Litteratur i august)

Baby E som gir meg en av bøkene mine.

PROSA 
1. DETRANSITION, BABY av Torrey Peters
2. THE AUTOBIOGRAPHY OF MY MOTHER av Jamaica Kincaid 
3. INTIMACIES av Katie Kitamura

SAKPROSA
4. ABIDA RAJA: FRIHETENS ØYEBLIKK av Håkon F. Høydal 
5. I'M GLAD MY MOM DIED av Jennette McCurdy 
6. ANTECKNINGAR FRÅN EN Ö av Tove Jansson og Tuulikki Pietilä

Tidligere i august var jeg på Tegnerforbundet for å se Tove Jansson-utstillingen. Den anbefales, og særlig filmen Haru - de ensammas ö, som også kan sees der. Utstillingen står i noen dager til. Etter utstillingen dro jeg rett i en bokhandel for å kjøpe og lese Anteckningar från en ö, og jeg elsket den også. Kanskje enda mer, siden den i motsetning til filmen, som bare parafraserte Jansson, bestod av hennes egne ord. 

Dette skjedde forresten den samme dagen som jeg dro på Litteraturhuset for å overvære en forelesning om Jamaica Kincaid og Jean Rhys, holdt av Denise DeCaires Narain. Det var også fint. Jeg tror The Autobiography of My Mother er noe av det beste jeg har lest - noensinne. Hun må da være en nobelpriskandidat? Jean Rhys har jeg ennå ikke lest, selv om jeg tok med meg Wide Sargasso Sea fra min brors boksamling en gang i fjor sommer. 

Nå er det høst. Jeg sykler med barna på slep, frykter hjortelusen når vi går i skogen, skriver på romanen og gleder meg til vi kan fyre opp bål og spise middagene ute, for da slipper man å vaske så mye. Av og til tenker jeg også litt på hvilket parti jeg skal stemme på, det har nemlig aldri vært så vanskelig som i år. Det er av en eller annen grunn mer kinkig å sette seg inn i lokalvalg enn i stortingsvalg - det er liksom ikke så mye informasjon å få på nyhetene, til enhver tid. Uansett, jeg skal nok klare å bestemme meg. 

Godt valg, og god høst!

Yellowface (Litteratur i juli)

Det eneste bokbildet jeg tok i juli.

Bilde av gjerdet vårt, som lovet
i forrige månedsoppsummering. 

POESI
1. UNGDOM av Sigrid Undset

PROSA

2. YELLOWFACE av Rebecca F. Kuang
3. PENANCE av Eliza Clark 
4. LUCY BY THE SEA av Elizabeth Strout
5. KJÆRLIGHET OG SOMMER av William Trevor 
6. JEG HETER LUCY BARTON av Elizabeth Strout

Åh, Lucy, som jeg er lei av deg! Jeg ble så interessert i Lucy Barton etter å ha lest Åh, William!, men nå, to bøker senere, er jeg mettet. Allerede noen sider inn i Lucy by the Sea var jeg lei. Og det hjalp ikke at boka var en koronaroman. Å, fy faen, finnes det en eneste roman om livet under pandemien som ikke er GØRR kjedelig? Nei, jeg tror ikke det. Så nå leser jeg om Olive Kitteridge i stedet (det er ikke verre enn som så). 

Den beste boka jeg leste i juli var Yellowface, fordi den var så morsom og underholdende. Les den som en light beach read, hvis ferien ennå ikke er over. Selv skal vi på hyttetur i Sverige til helga. Foruten Olive Kitteridge tar jeg med Detransition, baby og Pariseren. 
 

Falurød, villbringebær og Lucy Barton (Litteratur i juni)

Romanutkast. 

Tok ikke bilde av en eneste bok i juni, så 
her er en liten gutt som spiser iskrem.

PROSA
1. ÅH, WILLIAM! av Elizabeth Strout
2. LØPE ULV av Kerstin Ekman
3. ET BARNS MEMOARER av Selma Lagerlöf
4. DAGBOK FOR SELMA OTTILIA LAGERLÖF av Selma Lagerlöf
5. GIRL, WOMAN, OTHER av Bernardine Evaristo

POESI 
6. ØST FOR VERDENS ENDE av Jon Ståle Ritland 

Juni begynte i den kalde vinden i Norfolk, og sluttet hjemme på Fagerstrand, hvor vi for tiden bygger og maler et gjerde i falurød. (Kanskje dere får se hvordan det blir i neste månedsoppsummering.) Passende nok var halvparten av bøkene jeg leste den siste måneden svenske, og jeg likte alle sammen. 

I skrivende stund er jeg midt i Elizabeth Strouts Jeg heter Lucy Barton, etter at jeg ved en tilfeldighet plukket med meg Åh, William! på bokbussen. Jeg ble så nysgjerrig på hva hovedpersonen Lucy Barton hadde holdt på med tidligere i livet, så jeg måtte lese mer. 

Girl, Woman, Other skrev jeg om i forrige måned. Den eneste boka av en mannlig forfatter jeg leste (eller egentlig en poet, da), inneholdt dette: 

hver sommer vokser lys opp fra bakken 
den dype og vennlige gulfargen i kantarell

villbringebærenes rødhet som mørkner
mens de modner, de fyldige blå plommene

får greinene til å bøye seg mot jorden, vi safter 
og sylter, konserverer lyset, sparer det 

til vinteren, slik at fargene kan få skinne 
på nytt, inne i kroppene [...]


Veldig fint det med å konservere lyset. 

Jeg leste faktisk én mann til i juni, eller jeg gav en mann i det minste et forsøk. Etter halvannet kapittel av Gjennom det store mørket av Seán Hewitt, orket jeg ikke mer. Dere som har fulgt denne bloggen en stund vet jo at jeg knapt leser bøker av menn, og det er muligens fordi menn skriver om så kjedelige ting*. Gjennom det store mørket er en homofil manns memoarer, og det ble rett og slett så mye mann at jeg holdt på å kjede meg i hjel, jeg måtte bare legge den fra meg. Gudene vet hvorfor jeg plukket den opp i utgangspunktet**. 

Anyways, jeg gav The Dawn of Everything til kjæresten i bursdagsgave, så jeg håper på å få lest den selv i løpet av juli. (Den er skrevet av ikke bare én mann, men to!) Og om noen dager utgis Eliza Clarks andre roman. Spennende!

Min andre roman kommer forresten neste vår, og det er også veldig spennende - i hvert fall for meg! Så i sommer skal jeg ikke bare lese, men også skrive en del, mellom Legoland og bading, oransjevin og langbordsmiddag, jordbær og Susanne Sundfør på festival. Første stopp er en hytte på en øy utenfor Tvedestrand, det gleder jeg meg til. 

Takk, forresten, til dere som kom med synspunkter på romanens tittel!

*Hehe, jeg vet ikke om jeg tuller, eller om det er sant - kanskje begge deler.

**Nåja, jeg tror det var fordi forfatteren var irsk og boka også handlet om katolikker. Apropos: Her er kort, liten podcastepisode om hvorfor man bør lese Kristin Lavransdatter. 

Brukte bøker og titler (Litteratur i mai)

En pose bøker for 50 kr på den
lokale brukthandelen. 

Spot on utdrag fra Jamaica Kincaids Lucy. 

Gammel røykekupé gjort om til en bruktbokhandel
i Norfolk. 

Her kommer en forsinket oppsummering for mai, hvis siste dager ble tilbragt i Norfolk, i den kalde vinden fra Nordsjøen. Derav forsinkelsen, vi var ikke hjemme igjen før i går. 

I England besøkte vi flere National Trust-steder, og alle hadde en bruktbokhandel. Jeg kjøpte med meg Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo for halvannen pund, og selv om jeg var skeptisk etter å ha lest tilegnelsen på første side (hvor woke kan det bli), så kan jeg nå konstantere at det var et godt kjøp. Men jeg har altså ikke lest den ferdig ennå, derfor er den ikke på listen: 

PROSA 
1. ANITA (53) av Astrid Nordang 
2. HENDELSEN av Annie Ernaux
3. FORBRYTER OG STRAFF av Kathrine Nedrejord 

4. DETTE ER IKKE OSS av Neda Alaei
5. DE KALLER MEG ULVEN av Zeshan Shakar 
6. LUCY av Jamaica Kincaid 
7. MÅRBACKA av Selma Lagerlöf 
8. THE GUEST av Emma Cline 
9. ANNIE JOHN av Jamaica Kincaid 

10. THE HAPPY COUPLE av Naoise Dolan 

I mai leste jeg altså bare prosa, og nesten ingen menn. Ingen poesi, ingen sakprosa. Bare én av bøkene var skrevet av en mann. Jeg oppdaget Jamaica Kincaid gjennom den feministiske bokklubben til Gullberg & Bostadløkken, og det er jeg veldig glad for. Elsket Lucy og gikk sporenstreks til anskaffelse av flere bøker, bl.a. Annie John. Ellers var det en fryd å lese Mårbacka, og jeg slukte både The Guest og The Happy Couple. Anbefaler begge to som strandlektyre. 

Apropos, så googlet jeg Cline, og det kom opp at hun har skrevet en novella med tittelen Harvey, men jeg finner den ikke til salgs noe sted, bortsett fra i svensk, fransk og spansk oversettelse, og på hjemmesiden til Cline står den ikke listet opp i det hele tatt. Så, hva er greia? Skammet Cline seg over å ha skrevet den? Ble hun saksøkt? Trakk forlaget boka tilbake? Hva skjedde? Hvorfor vil hun ikke vedkjenne seg boka? Et mysterium! 

Fra et mysterium til en nøtt: Jeg holder på å skrive ferdig en roman, og jeg har to mulige titler. Alternativene er som følgende: 

1) En dag skal også vi bli forfedre 

2) De jordbundne 

Hva klinger best, er mest interessant etc.? Uten at man på forhånd vet noe om hva boka handler om. Jeg heller mer til én av dem, men det er bare såvidt. Konstruktiv tilbakemelding taes i mot med takk. 

God sommer, jeg håper det begynner å regne snart! 

Tøyen og Verden sa ja! (Litteratur i april)

Ditto! (Fra Kasse 19.)

Høytlesning fra en bok om verdens land og
 flagg. I forgrunnen sees den angivelig "rasistiske"
  Sitronlimonaden. (Jeg fikk tilfeldigvis øye
på boka på biblioteket og måtte sjekke selv.)

Så Grunnleggende plantediversitet utstilt på
Deichman Tøyen. Sammen med et frøbibliotek!

Leste utdrag fra en kommende roman
på Splittet Kjerne på Deichman Tøyen. 

Satt litt ute og leste når det ikke snødde. 

PROSA 
1. CRAZY RICH ASIANS av Kevin Kwan
2. ER MOR DØD av Vigdis Hjorth 
3. DE VAKRE DAGENE av Rannveig Fern Leite Molven
4. MY DARK VANESSA av Kate E. Russel
5. KASSE 19 av Claire-Louise Bennet

POESI 
6. Å VÆRE FLERE av Steinar Opstad 

SAKPROSA
7. POWER av Shahida Arabi

 

Den aller beste boka jeg leste i april er ikke på lista, fordi det er en barnebok: Verden sa ja av Kaia Dahle Nyhus. Ble tipset om den av min eldste sønn, som har lest og sett et teaterstykke basert på boka sammen med barnehagen. Heldige han. Elsker boka så mye at jeg gjerne leser den igjen og igjen. Ikke rart den vant Kritikerprisen for beste barnebok da den kom ut. 

Ellers koste jeg meg med Crazy Rich Asians. Veldig guilty pleasure, samtidig som jeg liker at den kaster om seg med malaysiske strofer (som er veldig likt indonesisk). Apropos asiatere,  etter å ha hatt den på leselista siden et utdrag av den var på pensum i kurset amerikansk kultur og litteratur, har jeg endelig begynt på klassikeren The Joy Luck Club. Imidlertid er det ikke første gang jeg leser en bok av Amy Tan, for da jeg var liten leste jeg Den kinesiske siameserkatten, og jeg oppdaget ikke før jeg var voksen at den var skrevet av Amy Tan. Den har vi også lest i april, dog ikke like mange ganger som Verden sa ja. 

Satte også pris på Kasse 19, selv om jeg ikke likte den like godt som Pond. Kjente meg igjen i avsnittet hvor jeg-personen skriver om hvordan hun sakte, men sikkert, slutter å lese bøker av mannlige forfattere (se første bilde). Jeg har imidlertid lest to bøker av mannlige forfattere nå i april, men jeg antar at det er som Bennett skriver, [...] fra tid til annen, helt sporadisk, kunne det være noe av en mann [...], og ikke noe dypere enn som så.