fredag 16. desember 2011
Min andre
Ser fem timer film om ekspedisjoner til Sydpolen på Cinemateket og er misunnelig på Jens på twitter der han sitter på et fly på vei fra Durban til Antarktis, tenker at jeg vil til Antarktis og kikke på pingviner og seler, jeg vil til Antarktis og kjøre hundeslede, jeg vil til Antarktis og kikke på hvaler, jeg vil til Antarktis; jeg som med jevnlige mellomrom går inn på nav.no for å sjekke ledige stillinger i Antarktis selv om jeg vet at det alltid dreier seg om en eller annen metrolog-, kokke- eller biologstilling, eller jeg går inn på seashepherd.org og leser for ente gang om hva slags kvalifasjoner de trenger angående frivillige til skipene sine, som om de på et mirakuløst vis skulle ha kommet med en ny sort kvalifikasjon de trenger som er en kvalifikasjon jeg har. Får lyst til å kaste litteraturen over borde og sette med ned med kalkulator og regneark, få realfagskompetanse og bli marinebiolog i stedet, som jeg ville bli da jeg var syv år og ennå ikke visste forskjellen mellom Arktis og Antarktis (og sikkert ikke Atlantis heller) og leste bøker om livet i havet i stykker, og som jeg fortsatt har villet bli sånn omtrent én gang i året helt siden da. Én gang i året sitter jeg og leser om opptakskravene til biologistudiet og teller hvor mange videregående fag jeg mangler for å oppnå det, én gang i året lurer jeg på om jeg har nok selvdisiplin til å pushe meg selv til å skjønne algebra og likninger likevel, hvis jeg bare maser nok på meg selv, så kanskje kommer jeg til å skjønne det. Én gang i året sjekker jeg ut hva kurs på privatgymnaser koster og om jeg har råd. Og like mange ganger kommer jeg fram til at jeg aldri kommer til å klare det; å bli marinebiolog forblir min rockestjernedrøm, og å ikke satse på det kommer til å bli min førtiårskrise.
Bokfrokost xii
grønn te.
blåbærmüsli, banan og kulturmelk.
en Lonely Travel-guide om California jeg kjøpte for ti kroner i en bruktbutikk.
torsdag 15. desember 2011
Bokfrokost xi
havregryn, rosiner, bananskiver og tørkede blåbær med kulturmelk.
grønn te.
klementin.
lussekatt.
Raymond Carvers Where I'm Calling From.
onsdag 14. desember 2011
Bokfrokost x
Ea: Skal du ikke ta frokostbilde?
Jeg: Nei, for vi skal jo spise frokost sammen, så da blir det ikke bokfrokost.
Ea: Kan du ikke bare skrive at du leser meg som en åpen bok eller noe?
Derfor er dette en bokfrokostjulebuffé:
ristet grovbrød.
espresso.
vann.
løk og agurk.
rødbetesalat.
tomatsild.
sennepssild.
tzaziki.
italiensk salat.
twist.
vaniljeyoghurtnøtter.
en kjæreste.
Førstemann til det sørlige polpunktet
Hurra for Roald Amundsen! I dag er det 100 år siden han var den første mannen på Antarktis' polpunkt.
mandag 12. desember 2011
Bøkene jeg leste i november, del 6
Dette er siste del av Bøkene jeg leste i november. Jeg tror det er rekordmåned for i år på antall bøker lest i løpet av en måned.
22. UBEHAGET I KULTUREN av Vigdis Hjorth og Arild Linneberg ¤ ¤ ¤ ¤
En parodi på det litterære miljøet i Bergen, ført i den kleine pennen til Vigdis Hjorth. Hva er det med Vigdis Hjorth? Hun er alltid så klein. Jeg sitter og vrir meg av pinlig kleinhet når jeg leser Vigdis Hjorth. Uten at det gjør tekstene hennes dårlige. For hun er god. Men hun er så klein. Jeg får lyst til å synke ned i gulvet.
23. OPPTEGNELSER FRA ET KJELLERDYP av Fjodor Dostojevskij ¤ ¤ ¤ ¤
Tekster Dostojevskij skrev før Forbrytelse og straff og Brødrene Karamasov, med kimen til disse to. Brødrene Karamasov har jeg ikke lest, men ser definitivt Raskolnikov i jeg-et i Opptegnelser fra et kjellerdyp (eller Kjellermennesket som den først ble oversatt til og som jeg liker mye bedre).
24. SOMMEREN UTEN MENN av Siri Hustvedt ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Sommeren uten menn handler om Mia og Boris som får en skrant på ekteskapet (les: en fransk flørt). Mia reiser sin vei for å tilbringe sommeren i nærheten av sin mor og undervise litteratur og poesi på et sommerkurs for tenåringskids (alle sammen er jenter, seff). Boka er en haug med referanser til litterære skikkelser og verk og uttrykk jeg har brukt det siste halvåret på å slå opp i litteraturvitenskapelig leksikon. Sommeren uten menn handler om livet og litteraturen, men, og og, først og fremst om kjærligheten. Åh. Jeg har boka i hylla full av eselører og penneunderstrekinger.
Her er forresten et utdrag fra boken som visse arrogante litteraturkritikere/-akademikere (Bernhard Ellefsen) fra visse litteraturmagasiner (Vagant) kan tygge litt på:
Som du kanskje har lagt merke til, pleier medlemmer av lesesirkler å se på personer i bøker nøyaktig som de ser på personer utenfor bøker. Det forhold at de førstnevnte er gjort av alfabetet og de sistnevnte av muskler, vev og knokler, har liten betydning. Du tror kanskje at jeg ikke ville bifalt dette, jeg, som hadde kjempet meg igjennom de pågående diskujonene om litterær teori, som hadde fordypet meg i lingvistikken, vært vitne til forfatterens død og klart å overleve fin de l'homme, som hadde levd det hermeneutiske liv, skuet inn i aporiaer, undret meg over différance og grublet over sein i motsetning til Sein, for ikke å snakke om den der vidløftige franskmannens utlegninger om liten a kontra stor, og en hærskare av andre intellektuelle knuter og skrukker jeg har måttet løsne og glatte ut i løpet av livet, men da tar du feil. En bok er et samarbeid mellom den som leser og det som leses, og i beste fall er det møtet en kjærlighetshistorie som enhver annen.
22. UBEHAGET I KULTUREN av Vigdis Hjorth og Arild Linneberg ¤ ¤ ¤ ¤
En parodi på det litterære miljøet i Bergen, ført i den kleine pennen til Vigdis Hjorth. Hva er det med Vigdis Hjorth? Hun er alltid så klein. Jeg sitter og vrir meg av pinlig kleinhet når jeg leser Vigdis Hjorth. Uten at det gjør tekstene hennes dårlige. For hun er god. Men hun er så klein. Jeg får lyst til å synke ned i gulvet.
23. OPPTEGNELSER FRA ET KJELLERDYP av Fjodor Dostojevskij ¤ ¤ ¤ ¤
Tekster Dostojevskij skrev før Forbrytelse og straff og Brødrene Karamasov, med kimen til disse to. Brødrene Karamasov har jeg ikke lest, men ser definitivt Raskolnikov i jeg-et i Opptegnelser fra et kjellerdyp (eller Kjellermennesket som den først ble oversatt til og som jeg liker mye bedre).
24. SOMMEREN UTEN MENN av Siri Hustvedt ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)Sommeren uten menn handler om Mia og Boris som får en skrant på ekteskapet (les: en fransk flørt). Mia reiser sin vei for å tilbringe sommeren i nærheten av sin mor og undervise litteratur og poesi på et sommerkurs for tenåringskids (alle sammen er jenter, seff). Boka er en haug med referanser til litterære skikkelser og verk og uttrykk jeg har brukt det siste halvåret på å slå opp i litteraturvitenskapelig leksikon. Sommeren uten menn handler om livet og litteraturen, men, og og, først og fremst om kjærligheten. Åh. Jeg har boka i hylla full av eselører og penneunderstrekinger.
Her er forresten et utdrag fra boken som visse arrogante litteraturkritikere/-akademikere (Bernhard Ellefsen) fra visse litteraturmagasiner (Vagant) kan tygge litt på:
Som du kanskje har lagt merke til, pleier medlemmer av lesesirkler å se på personer i bøker nøyaktig som de ser på personer utenfor bøker. Det forhold at de førstnevnte er gjort av alfabetet og de sistnevnte av muskler, vev og knokler, har liten betydning. Du tror kanskje at jeg ikke ville bifalt dette, jeg, som hadde kjempet meg igjennom de pågående diskujonene om litterær teori, som hadde fordypet meg i lingvistikken, vært vitne til forfatterens død og klart å overleve fin de l'homme, som hadde levd det hermeneutiske liv, skuet inn i aporiaer, undret meg over différance og grublet over sein i motsetning til Sein, for ikke å snakke om den der vidløftige franskmannens utlegninger om liten a kontra stor, og en hærskare av andre intellektuelle knuter og skrukker jeg har måttet løsne og glatte ut i løpet av livet, men da tar du feil. En bok er et samarbeid mellom den som leser og det som leses, og i beste fall er det møtet en kjærlighetshistorie som enhver annen.
Bokfrokost ix
vann.
ristet kneip med tzatziki og agurk.
I am a Cat av Sõseki Natsume.
en eller annen urtete jeg kjøpte i Paris som jeg ikke kan huske hva er lenger fordi jeg har kastet boksen teposene lå i for lenge siden.
pepperkaker.
søndag 11. desember 2011
Bøkene jeg leste i november, del 5
Den femte delen av Bøkene jeg leste i november skal handle om en dårlig intertekstuell sammenligning, om Norge, om middelmådighet og om verdens beste bakverk.
18. SUMMER AND THE CITY av Candace Bushnell ¤ ¤ ¤ ¤
Dere kan jo bare le av at jeg leser dette, men jeg synes den var sjarmerende. Minst like sjarmerende som Carries dagbok, som den er en oppfølger til. DESSUTEN kan jeg være smart og si at Summer and the City har paralleller til Sylvia Plaths Glassklokken. F.eks. så handler jo begge to om to jenter fra distriktsamerika som drar til New York City for å være med på en skriveskole og slå seg opp. Begge to drikker en masse vodka. (Nå begynte jeg forresten å tenke på redaktøren til The Paris Review.) Begge to henger med mediamenn.
Ok. Jeg innser at det var en dårlig parallell, siden alle fortellinger som skjer i NYC jo handler om media- eller bokbransjen. Dessuten ender det langt i fra så galt med Carrie i Summer and the City som med Esther i Glassklokken. Selv om det ikke går helt smertefritt for Carrie heller. F.eks. mister hun manuskriptet sitt og den eneste andre versjonen av det befinner seg et sted langt utenfor NYC, hvilket betyr at hun må skrive et nytt et innen høytopplesningen hun skal ha om et par dager. Et manuskript som ikke er like bra som det forrige, og høytopplesningen blir ikke dårlig, bare middelmådig. Ting går ikke skeis i Summer and the City. Ting går så som så. Ting går middelmådig. Sånn som det går for de fleste av oss.
19. NORSK, IKKE SANT? av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤ (¤)
og
20. BROWN CHEESE, PLEASE av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤
To tegneserier av australeren Jenny K. Blake, om Norge sett utenfra. Mange klisjéer (som ikke gjør dem mindre sanne), men også noen skarpe observasjoner av nordmenn som jeg jo vet, men aldri har tenkt over. Bøkene er skrevet delvis på norsk og delvis på engelsk (hei!). Sjarmerende og lettleste. Ja til brunost, vafler, fjellturer og ullundertøy.
aaaaaaaaaaaaååå
21. FORFØREREN av Jan Kjærstad ¤ ¤ ¤ ¤
Den første boka i trilogien om Jonas Wergeland. Apropos middelmådighet, middelmådighet er noe Jonas Wergeland hater. Han frykter tanken på å være en del av massen. Jeg prøver å akseptere min middelmådighet ved å forestille meg selv som en fisk i en fiskestim. Det er skikkelig fascinerende med fiskestimer som beveger seg som om den var ett individ. Eller flokker av fugler som beveger seg som om de var ett individ.
Her er forresten et fint utdrag om frokosten og kjærligheten:
Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.
Elsker avsnittene som beskriver hvor opptatt Margrete er av brød. Elsker at kjæresten min ikke lenge etter at jeg hadde lest disse avsnittene, foreslo om vi ikke skulle begynne å bake brød. (Selv om jeg svarte noe sånt som: Hæ? Bake? Vi kan jo bare kjøpe brød på butikken?)
PS: Jeg har forøvrig diskurtert Forføreren med Henrik her.
18. SUMMER AND THE CITY av Candace Bushnell ¤ ¤ ¤ ¤
Dere kan jo bare le av at jeg leser dette, men jeg synes den var sjarmerende. Minst like sjarmerende som Carries dagbok, som den er en oppfølger til. DESSUTEN kan jeg være smart og si at Summer and the City har paralleller til Sylvia Plaths Glassklokken. F.eks. så handler jo begge to om to jenter fra distriktsamerika som drar til New York City for å være med på en skriveskole og slå seg opp. Begge to drikker en masse vodka. (Nå begynte jeg forresten å tenke på redaktøren til The Paris Review.) Begge to henger med mediamenn.
Ok. Jeg innser at det var en dårlig parallell, siden alle fortellinger som skjer i NYC jo handler om media- eller bokbransjen. Dessuten ender det langt i fra så galt med Carrie i Summer and the City som med Esther i Glassklokken. Selv om det ikke går helt smertefritt for Carrie heller. F.eks. mister hun manuskriptet sitt og den eneste andre versjonen av det befinner seg et sted langt utenfor NYC, hvilket betyr at hun må skrive et nytt et innen høytopplesningen hun skal ha om et par dager. Et manuskript som ikke er like bra som det forrige, og høytopplesningen blir ikke dårlig, bare middelmådig. Ting går ikke skeis i Summer and the City. Ting går så som så. Ting går middelmådig. Sånn som det går for de fleste av oss.
19. NORSK, IKKE SANT? av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤ (¤)
og
20. BROWN CHEESE, PLEASE av Jenny K. Blake ¤ ¤ ¤
To tegneserier av australeren Jenny K. Blake, om Norge sett utenfra. Mange klisjéer (som ikke gjør dem mindre sanne), men også noen skarpe observasjoner av nordmenn som jeg jo vet, men aldri har tenkt over. Bøkene er skrevet delvis på norsk og delvis på engelsk (hei!). Sjarmerende og lettleste. Ja til brunost, vafler, fjellturer og ullundertøy.
aaaaaaaaaaaaååå
21. FORFØREREN av Jan Kjærstad ¤ ¤ ¤ ¤
Den første boka i trilogien om Jonas Wergeland. Apropos middelmådighet, middelmådighet er noe Jonas Wergeland hater. Han frykter tanken på å være en del av massen. Jeg prøver å akseptere min middelmådighet ved å forestille meg selv som en fisk i en fiskestim. Det er skikkelig fascinerende med fiskestimer som beveger seg som om den var ett individ. Eller flokker av fugler som beveger seg som om de var ett individ.
Her er forresten et fint utdrag om frokosten og kjærligheten:
Det er kveld, vår, snart mørkt ute. Kristin ligger inne på rommet sitt og sover. Jonas gleder seg allerede til frokosten, til Margretes brød. For Jonas er dette det gode ekteskap: å glede seg til frokosten. Jonas opplevde mye stort og spennende i sitt liv, og allikevel, om han kunne velge, var det ingenting som kunne måle seg med frokosten sammen med Margrete, hennes brød med villbringebærsyltetøy og et glass melk.
Elsker avsnittene som beskriver hvor opptatt Margrete er av brød. Elsker at kjæresten min ikke lenge etter at jeg hadde lest disse avsnittene, foreslo om vi ikke skulle begynne å bake brød. (Selv om jeg svarte noe sånt som: Hæ? Bake? Vi kan jo bare kjøpe brød på butikken?)
PS: Jeg har forøvrig diskurtert Forføreren med Henrik her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)