Hvem er dette?/Torsdagstrivaliteter

Svar: Mary-Kate og Ashley Olsen! <3
Apropos: Star Wars! <3
Apropos apropos: her er en søt video.
Kilde: Olsen Anynomous

the poet's muse
av Charles Bukowski

there was one
made a thousand dollars
one day
in a town larger than
El Paso
jumping taxies between
universities and ladies'
clubs.

hell, you can't blame him:
I've worked for $16 a week,
quit, and lived a month on
that.

his wife is suing for divorce
and wants $200 a week
alimony.

he has to stay famous and
keep
talking.

I see his work
everywhere.

Bøkene jeg leste i september, del 3

9. WUTHERING HEIGHTS av Emily Brontë ¤ ¤ ¤ (¤)
Jeg har alltid trodd at jeg har lest denne før. Det er i hvertfall det jeg har innbilt meg selv (og sagt til andre når jeg har disset empirewaist-litteratur). Jeg tror kanskje jeg har tatt feil. For da jeg leste denne nå igjen, i anledning pensum, kunne jeg ikke huske noenting. Jeg trodde jeg visste hva som kom til å skje med Catherine og Heathcliff. Jeg satt og ventet på at ting skulle skje som aldri skjedde, og jeg tror jeg har forvekslet disse to med et annet berømt kjærestepar innenfor engelsk litteratur, kanskje Jane Eyre og typen hennes, men jeg skal ikke si noe sikkert, for som sagt, jeg har jo trodd feil før. For alt jeg vet har jeg kanskje ikke lest Jane Eyre heller. Kanskje har jeg ikke lest alle bøkene til Jane Austen. (Jo, det har jeg og de handler alle sammen om det samme.) Kanskje har jeg ikke lest Ringenes Herre, jeg bare tror jeg har gjort det! Kanskje jeg ikke har lest Nabokovs Lolita heller, jeg bare går rundt og sier at det er yndlingsboka mi! Kanskje har jeg egentlig ikke lest noenting, jeg bare går rundt og innbiller meg det? Hjelp!

Neida.

Jeg har i hvertfall lest Wuthering Heights nå da, og jeg ble overrasket. For den gir meg merkelige vibber og jeg venter hele tiden på at noe skal skje, men det skjer ikke, og så er boka over og så... å. Men? Og det er det som er overraskende, at den bare går slik som den gjør uten at den kommer til et punkt. For jeg tenkte på forhånd at den kom til å være veldig typisk. Jeg hadde tenkt at den kom til å være Jane Eyre-ish (seriøst: jeg har faktisk lest den). Noe den ikke var i det hele tatt. (Og så kunne jeg sikkert skrevet en haug mer, men jeg tror kanskje jeg sparer det til eksamen.)

10. SATANS YNGEL av Sanne Munk Jensen ¤ ¤ (¤)
Denne skrev jeg om for Bokbloggturneen, altså kan du lese om den her.

11. MOCKINGBIRD WISH ME LUCK av Charles Bukowski ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Jeg skulle ta bybanen hjem, men kom på at jeg verken hadde mp3-spiller med ladet batteri eller noen ulest bok i sekken, så jeg spurtet inn på biblioteket og lånte den første og beste diktsamlingen jeg så, og det er jeg kjempeglad for at jeg gjorde. Jeg liker Bukowski, men jeg har aldri lest noen av diktene hans (jeg har bare lest korttekstene og novellene hans), ikke før denne lille tilfeldigheten, og jeg er så glad for det for jeg digget Mockingbird Wish Me Luck. Jeg digger tilogmed tittelen! Jeg brettet innmari mange eselører og er helt nødt til å EIE denne boka, jeg som hater å eie bøker. Jeg må ha denne og lese i den alltid. Spesielt et av diktene, the shower, er noe av det fineste jeg har lest noen gang! Å, herregud, så fint, jeg leste det for femtende gang og fikk fortsatt gåsehud!

12. DET RADIOAKTIGE av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ (¤)
Jeg vil så gjerne like alt det Nils-Øivind Haagensen skriver, bare fordi jeg elsker Adressebøkene sånn, men jeg gjør ikke det. Dette er, som Adressebøkene ikke er, en roman (Adressebøkene er dikt), en roman som ikke klarer å engasjere meg i det hele tatt. Jeg synes faktisk den er kjedelig og jeg klarer ikke å se noe.

Hence poetry is something more philosophic and of graver import than history, since its statements are rather of the nature of universals, whereas those of history are singulars.
-Aristoteles

Det skjer...
av Gunvor Hofmo

Det skjer, at mens
du tenner din sigarett
og leser din avis på benken
i den lange alleen
med gult løv flytende
som hundeekskrementer
at oktober tar tak i
din sjel
og hvirvler den imellom
travle Parisgater,
Rue Mouffettard
der du går forbi bugnende druevogner
og inn i baren på hjørnet
for å kjøpe rødvin
og lenger nede
brød og potetstappe...

En dag på Milde

For fire år siden gikk jeg på folkehøyskole på Milde i Bergen. Den ligger rett ved siden av Universitetets botaniske hage og arboret. Siden været i Bergen for tiden ligner mer på sommer enn høst, bestemte vi (kjæresten min og jeg) oss for å dra dit og ha piknik og kikke på fortiden. Men aller, aller først dro vi på Steinerskolen for å gå på loppemarked, og egentlig hater jeg loppemarkeder, men å besøke Steinerskolen er også litt tur på memory lane (jeg har gått der - riktignok i Kristiansand, ikke i Bergen, men alle Steinerskoler er litt like hverandre) og jeg elsker at de alltid har økologiske vafler og syltetøy lagd av ett eller annet bær jeg ellers aldri spiser (annet enn på Steinerskole-markeder) til.

Etter å ha spist vafler, drukket kaffe og økologisk-biodynamisk brus, handlet bøker og klær og blitt enige om å aldri sende barna våre til Steinerskolen hvis det er slik at Steiner-barn ikke kan hoderegne femmere og tiere sånn som de vi kjøpte vafler av ikke kunne, tok vi bussen til Milde og hadde piknik i Arboretet og kikket på bøkene.

Europa er formet som hjernen min av Mircea Cărtărescu:

Timene av Michael Cunningham:

Nausea av Jean-Paul Sartre (se så glad jeg er!):

Alfabet av Inger Christensen:

Så spiste vi litt druer:

 Så gikk vi litt rundt i Arboretet:

Så kikket vi på en dam og så en knallrosa vannlilje:

Jeg syntes vannliljen hadde nesten like fin farge som innpakningspapiret til Ego Cashewnøtter & Marengs, og ba derfor kjæresten min om å ta bilde av papiret:

Men han var ikke særlig flink til å ta bilde, så her er et bilde jeg tok fra internett:

Er ikke det bare verdens fineste farge? (Jeg sier det hver gang jeg går forbi sjokoladehyllene. Til slutt måtte vi bare kjøpe sjokoladen. Det var den eneste grunnen. Jeg er nemlig egentlig ikke så veldig fan av marengs.)

Så gikk vi opp en bakke:

Har jeg ikke fin ryggsekk forresten? Jeg vet dere kanskje tror at jeg har disset Bergans, men det har jeg ikke. Jeg elsker Bergans. Elsker sekken min. Skjønner ikke at man kan bevege seg rundt uten sekk. Jeg har jo alltid tusen bøker med meg + pc. Ok, ikke denne dagen da. Denne dagen brukte jeg sekken som piknikkurv (og gymbag til yogaklær, for aller, aller, aller først - før vi dro på loppis tilogmed - var jeg på treningssenteret og trente yoga).

Etter bakken kom vi opp til Blondehuset:

Der går det ann å kjøpe vafler og is hvis man er tidlig ute. Det var ikke vi (men det gjorde ikke noe, for vi spiste øko-vafler på Steinerskolen).

Så lekte jeg at jeg var Tommelise:

Så kom vi fram til folkehøyskolen:

Der gikk vi inn på fellesstua, men der var det ingen. Bare en haug med aviser:

Så gikk vi inn i vestfløyen, der jeg bodde da jeg gikk der:

Så kikket vi inn og døra til rommet jeg en gang bodde på var åpen, men siden vi har respekt for privatlivets fred, gikk vi ikke lenger inn i gangen enn dette:

Den gangen jeg bodde der hadde jeg et selvportrett av meg selv hengende utenfor på døra:

Så gikk vi over til et annet bygg: undervisningsbygget:

Der hang det bilder av alle fra kullet mitt:

Deretter gikk vi derfra og ned på busstoppet. Vi passerte gatekunst av et hvilketsomhelst band:

Og her er busstoppet hvor vi ventet på bussen så mange ganger og jeg satt og drakk pepsi max og whisky mens vi ventet, for SÅ trash var jeg da. Her prøver jeg å posere mitt gamle jeg som heller i meg sprit fra fra en stor brusflaske:

Deretter bestemte vi oss for å gå til nærbutikken, akkurat den samme turen som jeg og mine medelever gikk hundre ganger da jeg gikk på folkehøyskolen. På vei dit stoppet vi ved en benk og spiste enda flere druer:

Her er et bilde fra da jeg gikk på folkehøyskolen og satt på den samme benken:

Anyways, vi gikk videre, forbi en blomstereng som fikk meg til å tenke på Sverige. For mens Norge er fjell, Danmark er bondegårder og Finland er sjøer, så er Sverige enger. Når jeg tenker på Sverige, tenker jeg på midtsommernatt, Astrid Lindgren, romankarakterene hennes og fine, blonde jenter i hvite kjoler som danser rundt på blomsterengen. Hvor fint er ikke det? Hvor fin er ikke hjernen som tenker på alt dette bare jeg ser dette:

Litt etterpå tok vi en snarvei gjennom skogen hvor bakken var skikkelig myrete og jeg begynte å tenke litt på Emily Brontës Wuthering Heights:

Vi gikk forbi enda mer gatekunst som vi ikke skjønte, og jeg sa 'han' da jeg snakket om mannen bak verket, og kjæresten min sa 'hvem sier at det er en av hannkjønn som står bak?', og jeg svarte 'ok, det må være ei jente, for bare jenter sprayer utenfor stencilkanten.' (jeg er skikkelig mannsjåvinist, bare menn klarer å gjøre ting skikkelig.)

Endelig ankom vi nærbutikken! Bunnpris!:

Her brukte jeg uendelig mange penger på øl og sigaretter en gang i tiden. Se bare på dette bildet fra høsten totusenogsyv. Bunnprisposene ligger strødd!:

(Ja, jeg hadde gult hår.)

Vi pleide å kjøpe øl og sette oss bak butikken og drikke. Sånn som dette:

Sånn ser det imidlertid ut nå:

Benkene er malt. Og så er det en sjøflyhavn der:

Til slutt gadd vi ikke mere memory lane og bestemte oss for å ta bussen hjem. Her satt jeg og ventet på den:

Hadde kjæresten min vært litt flinkere til å ta bilder, kunne dere sett at benken jeg satt på faktisk var rosa. (Men han er veldig fin for det om.)

På bussen irriterte jeg meg over en orddelingsfeil (som vanlig):

Og så spiste vi pizza og ble kjempemette og døllet oss.

Bøkene jeg leste i september, del 2

5. MNEM av Simon Stranger ¤ ¤
Denne fikk jeg anbefalt av ei venninne, personlig på sms, så da måtte jeg nesten gå og låne den. Fiffig at i løpet av tiden jeg leste boka, dukket ordet 'mnemoteknikk' opp flere ganger andre steder i livet; enten så var det dét, eller så begynte jeg bare å legge merke til ordet.

Kart over Simon Strangers fiktive by Nem.

Nå da. Boka handler om en fiktiv, europeisk by, og Simon Stranger skriver om små hendelser som fører til den neste som fører til den neste, av type sommerfugl-effekt, noe jeg er ganske opptatt av. Eller dvs. at det er noe jeg tenker på med jevne mellomrom. Jeg tenker f.eks. på hva om jeg ikke hadde tatt på meg akkurat den T-skjorta den dagen, da hadde ikke A kommentert den i Cs påsyn, og da hadde ikke C kunnet si at det var kult at jeg likte det bandet, og da hadde ikke vi kommet i snakk og hadde ikke vi kommet i snakk, hadde ikke jeg fått akkurat den plata anbefalt, og hadde jeg ikke fått den plata anbefalt, så hadde jeg ikke hørt den sangen som jeg begynte å synge høyt på et halvt år etterpå på en festival og tiltrukket meg Ds oppmerksomhet, og da hadde ikke vi to sittet på kafé to år etterpå og drukket kaffe og snakket om bøker, og hadde ikke det skjedd, hadde ikke jeg lest den boka som fikk hjertet mitt til å svulme osv. (Dette var bare et eksempel, om enn et dårlig ett, men kun fordi jeg ikke vil utbrette den virkelige historien av tilfeldigheter som utgjør mitt liv her.) Mnem handler altså om dette. Men til tross for det, så klarer ikke boka å engasjere meg. Jeg brukte fryktelig lang tid på denne boken, enda den var av den lettleste typen, rett og slett fordi dens evne til å engasjere var så liten at den nærmest kjedet meg og jeg ofte kviet meg fra å plukke opp denne hver gang jeg hadde lyst til å lese (og plukket opp andre bøker i stedet).

6. ET LESKUR FOR VINDEN av Mia Berner ¤ ¤ ¤
Poesien til Mia Berner minner meg om prosaen hennes, og ikke misforstå meg: jeg elsker prosapoesi, men diktene til Mia Berner kjeder meg litt. Jeg vil heller ha den rene prosaen hennes. F.eks. som i Tretten eller Fordi der er slik jeg ror.

7. EG VIL AT NOKON SKAL VENTE PÅ MEG av Anna Gavalda ¤ ¤ ¤
Alle de siste bøkene jeg har lest av Anna Gavalda har enten vært noe dritt eller middelmådige (muligens går det ut på det samme). Alle bøkene hennes er det, bortsett fra Saman er ein mindre aleine, som er så fin, så fin. Ene og alene pga. den er det at jeg gir henne nye sjanser hele tiden. Men sorry ass, Eg vil at nokon skal vente på meg er middelmådig den også. Riktignok er den bedre enn f.eks. Lykka er ein sjeldan fugl, men 'helt greit' er ikke noe å trakte over.

Eg vil at nokon skal vente på meg består av mange noveller som alle handler om kjærligheten på en eller annen måte. Jeg synes imidlertid at alle novellene bare er forskjellige versjoner av én. I grunnen føles hele forfatterskapet hennes slik. At alle bøkene hennes bare er oppgulp av den ene og samme historien. Nei, det er ikke noe vits i å sløse mer tid på Anna Gavalda.

8. NOVEMBER av Gunvor Hofmo ¤ ¤ ¤
Jeg likte begynnelsen av denne diktsamlingen, bl.a. diktet Det skjer... Deretter begynte hun å lovprise det såkalte hellige folk og Israel og da fikk jeg helt avsmak og gikk over fra å tenke litterært til politisk i stedet.

Bokbloggturnéen #3: Satans yngel

Jeg har lest Sanne Munk Jensens Satans yngel. En liten bok om Alma og Tobi, to studenter i København, som bestemmer seg for å få et barn. Mest fordi Tobi vil ha en guttunge som han kan kalle Toke (eller Thor). Alma fordi... "ja, ok, da." Og så handler det om det og om hvilken barnevogn som er best og om Alma har gjort det riktige eller ei og om hvor barnslig Tobi er og om venneparet deres som allerede har en unge og er babybesserwissere. I tillegg får Alma vite hvem faren hennes er, noe hun ikke har visst før, og hun havner nesten i en romanse med veilederen sin på universitet (her er nesten virkelig som i uttrykket 'nesten holder ingen mann på hesten'). En lettlest (kanskje litt for lettlest?) bok som jeg tror havner i glemmeboken om et par timer. Men på en annen side fikk den meg til å ville bestille en time hos legen asap for å sterilisere meg, så: la oss dele denne ut til alle ungdomsskoleelever!

Anyways, hvis du vil lese flere anmeldelser av denne, så skrev Et lite smil om denne i går, og Linn <3 skriver om den i morgen.