Skrevet av: KATHLEEN, 20 ÅR

Jeg begynner å glemme tanker og drømmer jeg hadde som liten. Jeg husker at jeg har hatt lyst til å bli forfatter siden jeg var 6 år og leste min første bok (Astrid Lindgrens Mio, min Mio), men det var jo mange andre yrker jeg var innom også. Jeg skulle bli forfatter altså, men også noe annet i tillegg. Nå kan jeg bare huske tre av disse. En av dem var motedesigner. Det hadde jeg lyst til å bli på den tiden da jeg tegnet, tegnet, tegnet damer i fine kjoler. Jeg tegnet mye og ofte da jeg var liten, men damer i fine kjoler tegnet jeg bare i en periode. Sånn ellers gikk det mye i hester, og den dag i dag sitter jeg med førstehåndskunnskap om hesteanatomi og gangartene deres. Jeg vet akkurat hvordan bena deres skal bevege seg i forhold til hverandre. Jeg kan rett og slett dette her utenatt:

Hester ja, det bringer oss videre til det neste yrket: berider. Jeg tror det vil si at man trener opp hester til å bli bra ridehester. Bedre enn om eierne hadde ridd dem inn selv. Jeg er faktisk ikke sikker. Det var ihvertfall det jeg mente på den tiden at det betydde. Strengt tatt var jeg vel ikke så ung da, tretten-fjorten år eller noe. Forresten, hadde jeg fortsatt villet bli det, måtte jeg ha gått på skole i Danmark. Beriderutdanning finnes ikke i Norge. Men det gjorde ikke noe, for allerede på den tiden digga jeg Danmark (riktignok av andre grunner enn nå, but still).
Men før dette en gang hadde jeg lyst til å bli journalist. Ikke fordi jeg hadde noe brennende, idealistisk engasjement over å fortelle verden om ting de burde og måtte få vite om, men fordi jeg var dødsfjortizzforelsket i Hayden Christensen og tenkte at hvis jeg ble journalist, kunne jeg jobbe i TOPP og få intervjue han, og at i løpet av intervjuet skulle han finne ut hvor perfekt jeg var og bli like hodestups forelsket tilbake, sånn at jeg ikke trengte å dra tilbake til Norge for å skrive en artikkel om han, men i stedet skulle vi gifte oss i L.A. og få unger (uæh!). Og siden han spilte i Star Wars, var han garantert dødsrik og kunne kjøpe hest til meg også (tulla, jeg la til den siste setningen akkurat nå. Jeg hadde faktisk egen hest på denne tiden).
Og nå som jeg har begynt å skrive alt dette, husker jeg plutselig alt jeg ville bli, ikke bare tre av drømmene. Da jeg var enda yngre hadde jeg nemlig lyst til å bli marinebiolog. Sånn som i Flipper. Jeg ville også svømme med delfiner og dykke i fint vann. Men ikke nok med det, jeg leste faktisk haugevis av bøker om dyr i havet. Jeg leste om krabber, dypvannssfisker, østers, spekkhoggere, tang og tare, blekkspruter, sjøstjerner, anemoner, kreps, krill, blåhvaler, maneter, fisker, haier, rokker, alt mulig. Fortsatt synes jeg det er kjempeinteressant, men jeg har jo skjønt at virkeligheten er annerledes. Jeg kommer ikke til å få jobbe i Florida og bli distrahert fra biologien fordi jeg sitter på i en smuglerbåt frem og tilbake fra Cuba med en delfin som følger etter.
Sånt skjer på film, og selv i den genren har jeg hatt et drømmeyrke. Jeg hadde lyst til å bli skuespiller på et tidspunkt, men det var flyktig, og etter nok dramatimer fant jeg ut at det var dødskjedelig. Kjedelig, kjedelig, kjedelig. Rett og slett det kjedeligste i verden. Jeg slutta raskt med det, men jeg elsket å være på scenen. Jeg hadde jo lyst til å bli musiker også. Ikke nok med at jeg spilte i band, men også det at jeg hadde lyst til å bli jazzpianist (øh, jeg spilte jo bare klassisk, hvor kom det fra?). Problemet var at jeg sugde i det, og jeg fant ut etterhvert at det også var ganske kjedelig i lengden.
Nå har jeg jo fortsatt lyst til å bli forfatter, og fortsatt må jeg visst bli noe annet i tillegg også. Men alt jeg har tenkt på å bli i eldre tid, altså nå, er et helt annet blogginnlegg.