Mer mann i monitor V

Jeg leste Den polske bokseren av Eduardo Halfon tidligere i år, og likte den svært godt, til tross for dens mannlige cockiness. Tok derfor med meg Halfons Signor Hofman hjem da jeg tilfeldigvis så den på biblioteket en regntung dag i forrige uke. Romanen, eller skal vi kalle også denne boka for en episodisk roman, befinner seg i samme landskap som Den polske bokseren. Den er altså mer av det samme, bare i et mindre format, kan man si: Mindre cocky (selv om den definitivt er mannete), ikke like far-fetched, ikke like mange underlige menneskemøter (selv om de for all del finnes) og ingen perfekt legekjæreste som tegner orgasmene sine i en notatbok(!). Interessant var det likevel, og jeg elsker hvordan Halfon forteller om ting som ikke synes å være noe mer en enn liten anekdote, for så senere, å la dem gi mening til helheten; plutselig ser man forbindelsen, og da skjønner man at det han skrev et sted for lenge siden jo måtte være der for at det man leser nå skal bli så sterkt. Det er noe essayistisk ved måten han gjør det på, men romanen selv er ikke essayistisk: Her skjer hovedpersonens tenkning og observasjoner i en klart håndfast verden; en safirgrønn Saab tar Halfon fra sted til sted. Vi følger Halfon sjeldent langt inn i tankerekker, sjeldent vekk fra der han befinner seg, hva han gjør og, ikke minst, hvem han snakker med. En av delene jeg liker best er der hvor Halfon gjenforteller hva menneskene under et besøk til en kaffeplantasje forteller ham. 

Jeg kan le litt av de mannete tingene i teksten, for så straks, i neste øyeblikk, igjen dras inn i observasjonene til hovedpersonen, som han forøvrig forteller med en helt riktig distanse. Her skal dere likevel få se, siden dette tross alt er et Mer mann i monitor-innlegg: 

Allerede på første side sammenlignes havet
 med "en naken og blendende nabodame". 

"Men da jeg så hvordan hun stakk en hånd 

under..." er begynnelsen av denne mannete setningen. 

Jada, jada, du stod der halvnaken
 da du åpnet døra for ei dame. 

Hva kan det være mon tro, det samme
 hun kanskje tenkte som deg. 

Dette sitatet bet jeg meg merke i ikke fordi
det var spesielt mannete, men fordi det
beskriver en baby i bæretøy, og det er jo litt fint. 

LANGT avsnitt om porno.

Etterfulgt av planer om litt røft runking.

Ville en kvinne skrevet "På en hylle sto det fullt av
parfymer og kremer og lotioner som kvinner bruker"?
 Nei? Eller tar jeg feil?

Utdragene til tross: Jeg har ikke blitt avskrekket fra å lese mer av Eduardo Halfon. Jeg lånte nemlig enda en bok av ham i forrige ike, Sorg, og kommer nok til å lese den også. Hvorfor ikke, når jeg fortsatt er under halvveis til å nå målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. (I skrivende stund tror jeg tallet ligger på tolv eller tretten; forrige uke leste jeg Nattskolen av Knausgård, og det hjalp jo litt.)

Mer mann i monitor IV

Hvordan går det egentlig med målet mitt om å lese minst 44 bøker skrevet av menn? Etter å ha lest ferdig David Nicholls Day One i går, ligger tallet på elleve. Jeg er altså så mye som tre fjerdedeler unna å nå målet. Hjelp. 

Som sagt fullførte jeg bare to bøker i juni, hvorav begge var bøker skrevet av kvinner. MEN jeg leste faktisk også One Day, jeg bare ble ikke ferdig med den før i går. En nokså atypisk bok for meg å plukke opp, men etter å ha sett serien på Netflix, som jeg bare må innrømme at jeg elsket (men hvem vet om det også var fordi Leo Woodall som spiller Dexter er helt sinnsykt pen), leste jeg altså boka. Da så jeg også at jeg hadde skrevet boka ned i min skal lese-liste for flere år siden, gudene vet hvorfor. Jeg vet ikke om jeg fikk så mye ut av å lese den, siden den lå så nær serien ble det mer som en slags reprise. Jeg synes imidlertid ikke den var så veldig mannete, og klarte å lese den uten å bli noe spesielt irritert på hvordan den var skrevet. (Dexter Mayhew, bokas mannlige hovedkarakter, var riktignok veldig opptatt av kvinner, men det var jo meningen, og jeg synes den kvinnelige hovedkarakteren i boka, Emma Morley, veide godt opp for den mannlige.) One Day var jo en kjærlighetsroman med veldig mange følelser, og noen vil kanskje si at det ikke er så veldig mannete? Jeg mener å ha lest i et intervju med Helene Uri om hennes nye bok, Jeg naken drakk, at følelser er noe flere kvinner skriver om enn menn. I boka har hun nemlig skrevet om resultatene fra da hun, med digitale metoder, undersøkte om menn og kvinner faktisk skriver forskjellig. Meget interessant, og jeg skal definitivt lese boka (og dermed lese enda en bok skrevet av en kvinne - på bekostning av en mann!). Vil jeg da få vite om jeg er helt på jordet når jeg foretrekker bøker skrevet av kvinner, eller er det noe i det at det finnes mannete litteratur? Den som leser får se! 

Bøker lest i juni: Nesten ingen

En av tingene jeg driver med når jeg ikke
leser. 

Liten gutt som leker at han leser
voksenbøker. Bare å glede seg! sier jeg.

PROSA
1. BRÖD OCH MJÖLK av Karolina Ramqvist 

SAKROSA
2. THE EMOTIONALLY ABSENT MOTHER av Jasmine Lee Cori

I juni brukte jeg masse tid på å galoppere over tømmerstokker i skogen, rydde garasjen, og plukke markjordbær med barna, så jeg fikk bare lest ferdig to bøker. Det er lite, det! Til gjengjeld var begge bøkene gode bøker. Jeg tror Bröd och mjölk er noe av det beste jeg har lest om spiseforstyrrelser. Ramqvist får sagt så mye om familien sin ved å skrive om mat; boka handlet i grunnen mer om dem enn om maten, selv om det var mat hun skrev mest om, og er det ikke nettopp det spiseforstyrrelser egentlig er, de handler mer om noe annet enn om maten. 

Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal lese i juli. Kanskje den siste i Morgenstjerne-serien (men jeg kvier meg litt, er redd for hvor skummelt/ekkelt det skal bli) eller/og enda en psykologi-bok. Fullføre noen bøker jeg har begynt på, forhåpentligvis. I dag begynte jeg på Marjam Idriss' Halvt. Jeg håper i hvert fall at det blir mye bading. (I går fikk jeg badet hele to ganger - digg!) Bading, og bringebær og blåbær og pannekaker til middag, og at jeg får malt ferdig gjerdet. 

God sommer!