I mars leste jeg fire damer og en mann. 80 % damer, altså, og mannen var Dag Solstad. Ikke særlig imponerende. Dette tyder på at jeg 1. fortsatt foretrekker bøker skrevet av damer, og 2. når jeg først leser en mann, leser jeg en etablert, mannlig forfatter hvis bøker jeg allerede vet er bra.
Burde jeg gi en ung mannlig forfatter en sjanse? Fornuften sier ja, følelsene sier njeh.
