Sykkel/-telttur

Fredag var Sofia og jeg på sykkel-/telttur. Vi hadde egentlig planlagt å sykle til et eller annet sted i Søgne, men endte med å sykle til Hamresanden istedet. Fordi vi måtte rekke ølsalget. Men bare så dere vet det, så bor vi faktisk på motsatt side av Varoddbroa, så det var ganske langt å sykle likevel.

Tomannsteltet var incest og typisk at det begynnte å pøsregne etter maaange dagers lokal ørken-vær når vi for en gangs skyld skulle være friluftsmennesker. Men det var en fin tur, det var det!

Mat

Vi vet det alle sammen, Kathleen prater masse om mat, tenker masse på mat, elsker mat.

Derfor er det på tide med et innlegg viet bare til det. Jeg kan begynne med at i går, da Sofia og jeg gikk rundt i byen og egentlig prøvde å finne et nytt plagg til førstnevnte, gikk vi innom Sans & Smak, hvor jeg aldri har vært før. Fryktelig dumt, for det viste seg at de har den veganske kremosten der, som jeg pleide å måtte dra til Ultra helt på Sørlandssenteret for å kjøpe. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har tenkt over denne butikken inne i Lillemarkens. Kanskje fordi jeg som regel bare tenker på at jeg skal ha vin eller sprit hver gang jeg setter foten min inn der?

Uansett, ikke bare hadde de den fantastiske kremosten (selv klassiske kjøttetere synes den er dritgod - ja, bedre enn ekte kremost! Og bare for å ha det på det rette: jeg har aldri i mitt liv spist ekte kremost, så jeg kan ikke si noe om sammenligningen, bare at jeg elsker den veganske), men også vegansk Mozarella og annen smelteost! Som jeg trodde jeg måtte bestille på internett for å få tak i (og det gidder jeg jo ikke). Og veganske burgere og masse annet stuff som jeg før bare har funnet i vegetar-versjoner med egg.

Og hylleblomstsaft! Jeg elsker alt med hylleblomst oppi. Da jeg var i Danmark nå sist spiste jeg sikkert hylleblomst-is 3 ganger om dagen. Jeg trodde at jeg måtte tilbake til Danmark for å spise noe hylleblomstrelatert neste gang, men den gang ei!

Handlet jeg noe da? Nei, jeg hadde ikke penger, men jeg bare må senere denne uken.

Men faktisk, så har jeg ikke laget noe særlig mat i det siste. Det er for varmt til at jeg orker å stå på kjøkkenet. Kirsebærene er klare for å plukkes, men jeg orker ikke det heller. Hvor lenge har jeg sagt nå at jodda, jeg skal bake kirsebær-pai. Det skjer ikke. For det blir ikke mindre Syden der ute. Så når jeg av og til trenger å gå inn for å ta en pause fra sola og Kurt Vonnegut Jr., kan det hende jeg sjekker ut veganer-/vegetarianer-sider, og i dag støtte jeg på hjemmesiden til den sveitsiske vegetarmat- kjeden Tibits. Å, jeg er jo i mot kjeder, men... de har veganermat! Vel, jeg får bare fortsette med matpakke på fylla.

Jeg sier dere, én dag skal jeg åpne veganer-restaurant. Jeg skal bare lære meg å kutte grønnsaker litt fortere først.

Boken

Jeg sitter her og har nettopp lest igjennom boka mi for ente gang. Jeg kjenner et svært sug i magen, for jeg har bestemt meg for å sende den til forlag nå. Den er klar - minus tittel. Jeg vet nemlig ikke hva den skal hete! Jeg har bare et forslag, Gaia, men jeg tror egentlig ikke jeg vil ha den tittelen.

Jeg har bestemt meg for å satse stort først, så jeg sender manuset til Aschehoug. I kveld. Når jeg får printet ut greia. Herregud, jeg har altfor store forhåpninger. De vil ikke gi ut boka mi. Nei. Jo. Nei. Jo. Nei. Jo. Uæææh. Jeg er dødsnervøs og jeg har ikke en gang sendt den avgårde ennå.

Jeg har drømt om å bli forfatter siden jeg var 6 år. Som sagt før. Og nå er jeg på vei, eller, jeg prøver i hvert fall.

Tenk om de ikke vil gi den ut! Hva gjør jeg da? Får sammenbrudd? Alle drømmer i knas? Herregud, herregud, herregud. Tenk om jeg sender den til alle mulige forlag og ingen vil gi den ut? Tenk om!

Vannvogna

For now. I går.

Altså våknet jeg decent tidlig i min egen seng av at Jesper klorte på bena mine. Og jeg stekte løkringer med valnøtter og sitron til frokost - med ristede brødskiver. Nå er det kaffetid, men sigaretter har jeg ikke, for jeg er blakk. Jeg. Skulle. Ønske. Jeg. Hadde. En. Jobb. Nå. Men er det så at jeg faktisk ønsker det nok når jeg klarte å fucke opp et jobbintervju på mandag? Jeg er altfor vant til å gjøre edru-ting uten å være edru, som f.eks. å dra på skolen rett fra nachspiel, men jobbintervju er jo litt annerledes...

Ja, jeg er blakk, men det er alltid noen penger til øl. Og når jeg faktisk føler meg rik, er jeg snart blakk igjen, enda jeg bare bruker penger på øl og sigaretter. Hm.

Men siden jeg altså har våknet nå, skal jeg få gjort unna litt ting i dag. Vaske klær f.eks. (jeg har ikke flere rene bh-er igjen), printe ut CV-er og levere dem og diverse andre småting. Så kanskje klarer jeg å holde bekymringene på avstand enda litt lenger. Sånne bekymringer om at jeg burde få meg en jobb, at jeg burde få gjort noe fornuftig, at jeg burde jobbe mer med boka (jesus christ, jeg lurer på om jeg bare skal drite i å endre på den og bare sende den til forlag. Med en gang!), at jeg burde gjøre noe annet enn å drikke hele tiden, at jeg skylder mamma og pappa masse penger (men sist gang jeg skyldte dem 6000 kr, betalte jeg faktisk alt tilbake! Det var bare det at innen én uke hadde gått, var jeg igjen i gjeld...), at jeg burde begynne å trene igjen (men... jeg har jo vært syk siden første dag av Roskilde! Og alle vet jo at trening bare er slitasje på kroppen), at jeg bare har tulleplaner om kommende skoleår (eh, det eneste jeg har lyst til å studere, er fag hvor man må ha realkompetanse, og her sitter jeg uten vanlig studiekompetanse og bare en 3'er i 1mx og vet ikke helt hvilke fag jeg skal gidde å ta på Sonans)...

Av og til er min eneste bekymring at jeg burde bekymre meg mer, men som oftest bekymrer jeg meg ikke for noe. Jeg leser stadig vekk om stressa mennesker som burde slappe mer av, ta det med ro, gjøre mer av det de har lyst til, også tenker jeg at jeg har det motsatt. Jeg gjør alltid det jeg har lyst til. Jeg vet ikke helt om det er positivt eller negativt.

Så lenge jeg gjør litt, som å printe ut CV-er og gå på ett jobbintervju, lever jeg altfor lenge på det uten å bekymre meg. Jeg vet at etter det jeg får gjort i dag, kommer jeg til å leve ihvertfall én uke til uten å bekymre meg og uten å ha dårlig samvittighet.

For now.

Bitteliten oppdatering, mens jeg faktisk er hjemme

Jobbintervju mandag morgen kl.9.

Poolparty med whisky, øl, hjemmebrent, rom pluss pluss pluss søndag natt til mandag, legge seg en elller annen gang i 6-tiden, sove i én time før jeg må ta bussen til motsatt side av byen for å dra på jobbintervjuet.

Jeg har begynt å gå meg tannbørste i veska konstant siden jeg er så mye borte, så ånden min skal det ikke sies noe på.

Ett av spørsmålene jeg fikk var Hva gjør du på fritiden? og det jeg tenker er Drikke!.

Uhum.

Får jeg jobben? Eh, neppe.

Jeg er litt full ennå. Og nå skal jeg sove, for jeg skal jo ut igjen i kveld. Tredje kveld på rad. Og jeg elsker det! Elsker Kristiansand by summertime.

By the way så har jeg fått meg en kattunge! Han heter Jesper og er søøøøøøtest.

Hjemme igjen

Nå er jeg hjemme i Kristiansand igjen, for en lengre periode. Jeg har vært i Danmark: på Roskilde og i København. Tilogmed en overnattingstopp i Odense, hvor jeg for noen år siden lå på sykehuset fordi jeg hadde falt av hesten på bondelandet i nærheten. Jeg skulle prøveri hester til salgs sommeren etter at Lesto døde, men jeg fant aldri en hest der i Danmark (ikke noen steder senere heller, for den saks skyld), jeg endte bare med et svært Frankensteins monster-arr og en stålkonstruksjon inni min høyre albue pga. brukket arm som jeg ikke har giddet å operere bort igjen siden fordi jeg synes jeg allerede har brukt for mye av livet mitt på sykehus og jeg alltid spyr i dagesvis etter narkoser. Ja, for jeg brukte vel omtrent halve tiden fra jeg var 9 til 12 år på sykehus for å fores med intravenøst. Jeg har vært der så mange netter at jeg har kommet ut av tellinga for lengst!

Men altså, jeg brakk ingen arm der denne gangen. Vi kom oss i køen til campen lørdag kveld, jeg drakk meg drita på en kasse billig, grønn Tuborg (bortsett fra de ølene jeg solgte til en danske i lilla kæledress mot at han sang danske sanger) og ble forvandla til en human jukebox, til mesteparten av folka rundt meg sin irritasjon. Vel inne, fortsatt i kø, men med armbånd rundt hånden, sovnet jeg midt på natten med veldig lite klær, i regnvær midt på bakken, før gjerdet ble velta og vi kunne sette opp teltet og jeg drakk enda mer øl og ble syk, rett og slett. Dette er nå to uker siden og jeg er fortsatt syk, for så lenge man drikker forskyver man det jo bare, og jeg gidder ikke la være.

Konserter? Jeg gikk glipp av både Radiohead og Grinderman, men ikke fordi jeg var drita, nei, det var bevisste valg. Jeg valgte heller å se CocoRosie og The Gossip som krasjet med de andre. Siden ingen andre tok de samme valgene som meg, var jeg mutters alene etter The Gossip (irerne jeg hang med på konserten hadde også stukket av) da alt bare ble svart. Jeg hadde øynene åpne, men shit jeg kunne ikke se en DRITT likevel, og alt jeg hørte var piping i hodet og litt festivallyd i bakgrunnen og jeg måtte støtte meg mot gjerdet. Det bruker å skje ofte når jeg ser blod (jeg har blodfobi), men det var ikke noe blod i sikte denne gangen, så jeg fatter ikke hvorfor det skjedde. Ekkelt.

Ellers? Veldig mye øl og ekkel eplesprit, uenigheter med resten av folka jeg bodde i telt med (jeg drakk for mye etter deres mening, hadde feil prioteringer på festival, hvilket jeg er fullstendig uenig med, ja, fordi hadde jeg valgt festival etter musikken, hadde jeg faen meg valgt Hove og ikke Roskilde, men det gjorde jeg ikke, jeg valgte alkoholen, osv), for mye solsteik, Camp Hasselhoff-naboene som spilte den samme sangen på repeat flere dager i strekk, å glemme å spise mat til tross for bra tilbud på vegansk mat (det skjer visst på hver bidige festival), glowsticks-regn, ting som ikke egner seg i offentligheten, bla bla.

Konklusjonen min er at jeg synes Roskilde er en svær, upersonlig, trashy festival, og at jeg ikke har noe spesielt lyst til å dra dit igjen. Jeg synes Hove er triveligere, og da gir jeg blaffen i at alt er billigere i Danmark. Faktisk. Ikke ti tusen brett med øl kan lokke meg til å velge Roskilde over Hove igjen.

København derimot! Der vil jeg bo en eller annen gang - å, hvor er byen dejlig! Vi bodde på et koselig økologisk hostell i Nørrebro (Nørrebronx, sier EA). Å, jeg vil bare dit igjeeeeeen. Nååå. Hvor jeg fant ut at tang smaker jævelig (som fiskeskinn!), hvor de viser finger'n til røykeloven, hvor jeg TOK PÅ EN MENNESKEHJERNE på Bodies-utsillinga på H.C. Andersens slott. Det var skikkelig fascinerende og jeg vil og donere min kropp til vitenskapen når jeg dør.


OK, jeg føler jeg har skrevet fryktelig mye, men jeg bare må oppdatere litt om de siste dagene også. Jeg kom tilbake til K-Town natt til onsdag, og Julie er på besøk til neste tirsdag, jeg har besøkt Dyrebeskyttelsen og prøvd å skaffe meg kattunge, men de virket uinteressert i å gi meg en og de hadde ingen leveringsklare inne akkurat da (alle kattungene som var der var visst lovet bort). Hadde de bare visst at jeg faktisk har klart å ta vare på flere hester og at vi har svær, fin hage midt i et nabolag hvor ungene leker i gata og at jeg har tenkt på dette lenge. Uh. Trodde ikke det var så vanskelig å anskaffe seg katt, jeg trodde det var masse katter som trenger et nytt hjem. Jau, også har jeg kort truffet mine kristiansandske venner etter lang adskillelse, og det var fint! Jeg gleder meg til hagefesten hos Sofia i kveld!

Selv om det regner akkurat nå da. Å, jeg elsker sommerregn, men jeg elsker hagefester mere.

BAM BAM, det TORDNER visst også nå.

Bak lås og slå...

...skulle jeg ønske klærne mine var. For nå som jeg trodde at alle klærne mine var rene og at jeg slapp å vaske mer, fant jeg ut at søstera mi har tatt med seg en god del av klærne mine på Hove (enda jeg sa spesifikt sa at jeg måtte ha dem selv, siden jeg skulle pakke til Roskilde). Satan. Det betyr at jeg ikke får pakket før hun kommer hjem, og etter at jeg får vasket klærne hun har lånt. For jeg vet at hun kommer til å si "Jaaaa, jeg skal gjøre det!", som betyr at hun ikke kommer til å gjøre det før én uke, og det går jo ikke, for jeg drar på fredag. Hater henne akkurat nå, er så sur at jeg har lagt en svær rull med gaffateip foran døra inn på rommet mitt med den tanken at jeg har tenkt til å teipe igjen døra rett før jeg drar. Jeg vet at det er like effektivt som hengelås på et telt, men herregud, hun bør ta hintet!

Jaja, ellers har jeg spist en laaaang, god frokost i dag, med banansmoothie, kaffe, sitron-bringebær-sesamfrø-frokostmuffin og gulrot-rosin-frokostmuffins som jeg bakte i går. Mm-m. Og nå er det ikke lenge til langveisfrabesøket mitt kommer, bare om et par timer. Jeg gleder meg!

Mimrestund

I dag har jeg endelig fått håret klipt (jeg er kjempefornøyd!) og deretter tilbragt over 4 timer på kjøkkenet. Jeg har lagd en haug med veganske chocolate chip cookies, som er minst like gode som de de fleste andre spiser, banan-sorbéis, tahini- pålegg og en pastarett med grønn puré og rosa rødvins-pasta kjøpt i en liten bortgjemt butikk i Trieste på roadtrip til Roma med familien for et par år siden. Fancy! Også hadde jeg middagsbesøk av Vilde, og vi lurer på hvordan en agurk kan være 90% vann. Hvis vi sørger for å få den dehydrert, blir den bare 10% av sin opprinnelige størrelse da? Og visste dere at krysninger mellom løver og tigere heter ligere og blir større enn den største rene kattearten (sibirske tigere) fordi de ikke arver noen vekstreduserende gener?

Mm, over til andre dyr: hester! Eller én spesiell hest da. Jeg så at ei gammel klassekamerat hadde lagt ut et bilde av min kjære hest på Facebook, fra tiden hun hadde ham på halvfõr ikke så lenge før vi kjøpte han. Å, fineste Lesto Wonder Boy! Jeg må dele bildet med dere.

Og her er enda et bilde av ham, med meg på ryggen. Av dårligere kvalitet, for på den tiden (både hesten og jeg var 12 år gamle) var ikke digitalkamera noe absolutt alle hadde ennå.

Å, var han ikke fiiin? Joooooo, beste hesten i verden.

Og mens jeg allerede holder på med denne mimringen, og siden Hove har begynt og jeg ikke er der, her er noen bilder fra fjorårets festival: