Bøkene jeg leste i desember

Denne måneden har jeg lest veldig mye lyrikk, og det har jeg absolutt tenkt til å fortsette med i 2011.

DER GUD GRÅTER av Siba Shakib ¤ ¤
Denne boka var språklig sett svært dårlig. Forfatteren gjentar setninger om og om igjen til det kjedsommelige. Vi har skjønt det nå, hallo! Hva angår historien har jeg hørt den mange ganger før. Det er kanskje min egen skyld, jeg trenger ikke lese flere rørende historier fra Midtøsten nå. Jeg har lest mange nok av dem fra før av.

ADRESSEBØKENE av Nils-Øivind Haagensen ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Månedens første diktsamling. Men det er dikt på en måte jeg ikke visste dikt kunne være. Kanskje ikke noe rart, da dikt har tatt liten plass i mitt litterærere liv. Faktisk har jeg fnyst av dikt. Ja, det er ikke måte på hva jeg har tenkt om dikt, folk som leser dikt og folk som skriver dikt, men nå skjønner jeg hvor dum jeg har vært. Jeg er glad jeg leste denne, for nå ser jeg dikt i et helt annet lys. Adressebøkene, som er en samling av de tre bøkene 23 dikt for kvinner og menn og en desperat forklaring, Enkelte dikt og Nils-Øivind Haagensen skriver, er helt nydelig spør du meg. Forfatteren skriver om kjærligheten uten at det blir teit. Noe jeg ikke kan gjøre uten at det blir teit, er å rose denne boka opp i skyene (jeg ser for meg superlativer i det uendelige bl.a.), så jeg gir meg nå.

JESUSLAND av Julia Scheeres ¤ ¤ ¤ (¤)

Jesusland handler om Julia (ja, den er selvbiografisk) og hennes svarte adoptivbror David i USAs kristenland. Foreldrene hennes ville gi noe tilbake til Gud i takknemlighet, så de bestemte seg for å adoptere. Det de ikke regnet med var at de to barna de skulle adoptere, David og Jerome, var svarte. Skrekk og gru! Foreldrene forskjellsbehandler dem og Julia. Ikke at Julia har det noe særlig greit hun heller, hun er jo syndefallet selv.

Foreldrene ender med å kutte ut Jerome da han blir ungdomsforbryter, mens David og Julia sendes på forbedringsanstalt et sted i Karibien og jeg blir helt satt ut over hvor sadistiske lærerne er der borte. Det er som om de ruser seg på makt. Jeg blir både irritert og litt fortvilt: går det virkelig ann? Det er så jeg nesten begynner å tro at forfatteren har smørt tjukt på, men velger å tro på det likevel. Jeg har jo faktisk sett Jesuscamp.

BREV TIL D. Av André Gorz ¤ ¤ ¤ ¤

Dette er (en del av?) brevene André Gorz skrev før hans kone Dorine og han selv tok selvmord sammen. (Da var Dorine veldig syk og de var godt over åtti år begge to). I brevene skriver Gorz om det å skrive, om hvorfor Dorine ikke fikk en større plass i hans bøker, om livet deres i etterkrigstidens Paris og om kjærligheten.

SE PÅ MEG NÅ av Geir Gulliksen ¤ ¤ ¤ ¤
Månedens andre diktsamling. Jeg likte denne. Eksempel:
[...] jeg husker
ikke hvilket sted jeg var da jeg
la fra meg en av de tingene som ikke kan ringes
slik du gjør med telefonen din når du ikke
finner den, jeg må vel ringe til den, sier du
og låner telefonen min for å ringe til deg selv
og da svarer den, den ligger i vinduskarmen
eller i sengen, og den lyser fordi du har ringt til den

(jeg lyser også når du ringer til meg)
[...]

EKSISTENTIALISME ER HUMANISME av Jean-Paul Sartre
Dette er jo ikke skjønnlitteratur, så jeg synes det blir litt rart å skulle gi den stjerner. Jeg leste den på dansk forresten, så nei, jeg har ikke skrevet tittelen feil.

DESILAND av Mala Naveen ¤ ¤ ¤ (¤)
Desiland minnet meg om en tam (og norsk) versjon av Zadie Smith. Når det er sagt synes jeg boka var underholdende nok, men en kan jo spørre seg om det er noe vits i å lese denne når den bare minner om en tam versjon av en annen bok. For det gjorde ikke noe å lese denne, men det hadde ikke gjort noe å gå glipp av den heller. Som et ps: den ene hovedpersonen, Mita, henger på Stargate på Grønland. Hahahahaha, sykt trash!

ALLE_FORTELLER_MEG_HVOR_BRA_JEG_ER_I_TILFELLE_JEG_BLIR_DET av Audun Mortensen ¤ ¤ ¤ ¤
Enda en diktsamling. Denne var jeg skeptisk til i forkant, for jeg kan huske at jeg for en stund siden var i en bokbutikk og bladde i denne og tenkte fy faen, internettpoesi. Men det var på den tiden jeg ennå hata dikt. For det viste seg at jeg likte denne godt. Kanskje litt fordi den er stappa av referanser til ting jeg vet om. Hvem liker ikke det? Da føler en seg ikke så utenfor. Eller kanskje fordi den rett og slett var fresh. Et dikt jeg spesielt vil nevne er jeg følte meg litt 'kitsch' tidligere i dag.

DAISY MILLER av Henry James ¤ ¤ ¤
I løpet av den tiden jeg begynte på denne til jeg var ferdig med den, så jeg også filmen Notting Hill for første gang og der spiller de inn en film basert på en bok av Henry James. I løpet av denne tiden fikk jeg også med meg at noen trodde Henry James var engelsk (han er amerikansk), og denne vedkommende var ikke noen jeg kjente, men en person i en tekst jeg leste (eller noe sånt). Det vil vel si at Henry James er en stor forfatter som alle refererer til hele tiden, men som jeg ikke merker at folk referer til fordi jeg omtrent ikke visste hvem han var før jeg faktisk leste Daisy Miller. Sånn er det alltid. Jeg bryr meg ikke så veldig om referanser når jeg ikke kjenner til den/det det refereres til. Hvem gjør egentlig det? Man ender jo bare med å føle seg utenfor. Hva angår boka synes jeg den var litt utdatert. Den gav meg ikke noe særlig. Men nå har jeg i hvertfall lest Henry James.

GAZA BLUES av Etgar Keret og Samir el-youssef ¤ ¤ ¤

Denne boka består av flere små noveller av den israelske forfatteren/filmskaperen Etgar Keret og en lengre novelle av palestinske Samir el-youssef. Jeg likte sistnevntes novelle best. Etgar Kerets noveller var på tampen til å være fæle uten at de gav meg noe stort inntrykk heller (for ting kan godt være fælt på den gode måten, men altså ikke disse novellene). Men ingen av forfatterne gav meg noen mersmak.

EN SOM HET ABEL EK av Jan Erik Vold ¤ ¤ ¤

Dette er dikt på den måten jeg visste godt at dikt kunne være. Altså i den stilen som gjorde at jeg ikke hadde noe særlig overs til dikt. Dette er liksom bare en mengde ord stablet på rare og eksperimentelle måter. Hakkete og ofte uten mening. Likevel så jeg sammenhengen gjennom hele boka. Jeg fikk en slags følelse av hvem Abel Ek er. Så jeg kan ikke si at jeg mislikte hele greia heller.

NATTENS LEKER av Stig Dagerman ¤ ¤ ¤ ¤

Jeg vet ikke hvordan det er med dagens skolebarn, men da jeg gikk på ungdomsskolen og på videregående leste vi Stig Dagermans novelle At döda et barn fem ganger i året. Og jeg forstår godt hvorfor. Og ja, du leste rett, vi leste den på svensk - i norsktimene. Som den svenskifiseringen av Norge-mostanderen jeg er, er det rart at jeg ikke irriterte meg over det, men dog: mens det er irriterende at Narvesen arverterer for kanelbullar og tack så mycket, hur mår det og andre svenske strofer, som jeg sikkert ikke skriver riktig, på alle byens kaféer*, er en god novellist en god novellist, og hvis jeg kan lese en god novellist på originalspråket uten å måtte slå opp i ordboka for annenhvert ord, gjør jeg gjerne det.

Hele Nattens leker leste jeg derimot på norsk, og ved siden av Å drepe et barn vil jeg anbefale novellen Hvor er islenderen min?

MANDARINENE av Simone de Beauvoir ¤ ¤ ¤ ¤
Sykt tjukk roman på godt over 600 sider som lå på stuebordet og mange andre plasser i leiligheten før jeg endelig fikk tvunget meg selv til å begynne på den. Da sa kjæresten min: Er du ikke ferdig med den for lenge siden, den har ligget her dritlenge! (Bortsett fra at han sikkert brukte et annet ord enn 'dritlenge', han er ikke like trash som meg.) Uansett, den var absolutt ikke tunglest. Skjønner ikke hva jeg grudde meg til. Den var ikke langdryg heller. Jeg koste meg med denne boka. Likte alle skidringene om det å skrive og følte at jeg virkelig lærte etterkrigstiden i Frankrike å kjenne. Dessuten kjente jeg meg igjen i sykt mye, og det er aldri negativt for en bok. Hvem liker ikke å kjenne seg igjen i ting? Det får jo folk til å føle seg mindre ensomme.

JO FORTERE JEG GÅR, JO MINDRE ER JEG av Kjersti Annesdatter Skomsvold ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Denne boka handler om Mathea og Epsilon som stort sett bare har hatt hverandre hele livet, og Mathea vil at Epsilon skal pensjonere seg, for han er jo godt over pensjonsalder, men han vil ikke, for han trenger å ha med andre mennesker å gjøre enn bare Mathea. Han jobber med statistikk og de har ingen barn, men hvis de hadde fått en guttunge, skulle de ha kalt ham Aksel pga. at Epsilon er så opptatt av akselerasjon, men det ble for sent for lenge, lenge siden. Og Epsilon lager små kister i tre til henne hvor han inngraverer Til min elskede og hun sier til ham på tysk at hun elsker ham når hun tror han sover, og ingen vil komme på besøk hos dem for de er så rare, og Mathea går på lotteri på aldershjemmet og legger jakka si på premiebordet og når de lodder den ut tør hun ikke si at det er jakka hennes, hun tør egentlig aldri å si noe, og denne boka er sykt trist og søt og rørende og jeg nesten griner bare jeg skriver om den nå.

BLOOD ROSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤
Novellesamling hvor alle novellene har med tansformasjoner å gjøre. Jeg likte den godt, det er visst aldri en Francesca Lia Block-bok jeg ikke liker, men dette er ikke min nye favoritt. Den beste novellen her er My Boyfriend Is an Alien. Jeg har tidligere laget et innlegg om denne boka her.

ODER av Pablo Neruda ¤ ¤
Jeg var på forhånd litt skeptisk, for å lese oversatte dikt er vel egentlig strengt tatt ikke å lese den opprinnelige poeten i det hele tatt. Jeg som ikke kan spansk vet jo ikke hva som har blitt borte. Uansett, jeg synes ikke dette var dårlig, men det var ikke dikt etter min smak. Jeg synes de var litt i overkant pompøse og overdrevne. En rekke ord følte jeg bare var ord tatt med fordi de hørtes fine ut, uten at det hadde noe med hva diktet var en ode til. Når det er sagt synes jeg dere skal lese diktene Ode til tomaten og Ode til løken.

FORFØRERENS DAGBOK av Søren Kierkegaard ¤ ¤
Jeg satte meg som mål å lese alle bøkene i Penguins serie Great Loves. Som jeg en gang for lenge siden leste på baksiden av min versjon av Françoise Sagans Bonjour Tristesse. Forførerens dagbok var altså på den listen, men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor, for det er jo ingen som elsker i denne boka. Hovedpersonen setter jo som mål å forføre damer til forlovelse (og til sengs), for deretter å med vilje oppføre seg så avskyelig at de skal ende opp med å bryte forlovelsene. Han er sykt usympatisk og boka er ganske kjedelig, den murrer om det samme hele tiden, men det er vel poenget at den bare handler om én ting. Interessant til et visst punkt er den jo dog.

DIKT I UTVALG av Tove Ditlevsen ¤ ¤ ¤ ¤
Denne fikk jeg anbefalt av Eira, som ellers anbefalte meg diktere jeg allerede digget, så jeg noterte meg anbefalingen bak øret og fant boka tilfelidgvis i en bruktsjappe like før jul. (Sammen med en fin kåpe for tjue kroner.) Anyways, likte denne godt og skal deffo lese mer av Tove Ditlevsen.

PINNSVINETS ELEGANSE av Muriel Barbery ¤
Denne boka leste jeg på en svipptur-/retur Kristiansand/Hirtshals på lille julaften. Hadde det ikke vært for at jeg var stuck der på ferja uten noe annet å lese, hadde jeg kanskje bare stoppet å lese i den. Eller kanskje jeg hadde fortsatt likevel i nysgjerrighet over om jeg kom til å lese noe veldig bra på neste side. Eller neste. Det hadde jo ikke vært så rart, tatt i betraktning at jeg har hørt så mye bra om denne boka. Men nei. Boken var dritdårlig. Den handler om Reneé og Pamola. Førstnevnte er portnerkone i en bygning hvor det bare bor sykt rike folk. En av disse rike menneskene er Pamola, hun er tolv år og datter av en statsråd og har planlagt å ta selvmord neste sommer (eller noe). Reneé er superintellektuell; leser Tolstoj (katten hennes heter Leo), filosofi og diverse, men hun skjuler det for omverdenen. Hun går rundt og later som om hun er dum. Hvorfor? Fordi hun jo bare er en portnerkone. Jeg skjønner det ikke. Hvorfor kan man ikke si høyt at man leser Tolstoj bare fordi man er portnerkone? Jeg har også lest Tolstoj enda min høyeste utdanning er videregående skole og jeg jobbet heltid på en burgersjappe. Hvilken logikk er dette? Ikke nok med det, men Reneé (eller forfatteren?) mener og at intellektualitet er forbeholdt de rike, bare de kan briefe rundt med det. Hva skjer med det? Alle vet jo at det finnes rikinger som ikke leser bøker. F.eks. Victoria Beckham. Hun skryter jo tilogmed av det.

Anyways. Pamola. Hun skriver i en eller annen dagbok at hun er sykt intelligent og en masse liksom-viktige ting om livet som bare er irriterende. Hun later også som om hun er dummere enn de andre på skolen, for hun vil ikke bli stemplet som et vidunderbarn, men det synes hun er supervanskelig. Hun er klassens beste elev likevel. Jada, hun får sikkert seks gullstjerner på hver eneste innlevering, stakkars lille pike. Etterhvert blir Pamola og Reneé kjent. De blir også kjent med en nyinnflyttet, rik japaner som avslører Reneé (han har to katter som heter Levin og Kitty - to karakterer i Tolstojs verden).

Til min vurdering av boken: sykt bedrevitende, jeg blir kvalm. Pamola og Reneés forhold er forresten like lite troverdig som forholdet mellom Astrid og Veronika i La meg synge deg stille sanger. Jeg skal sykt IKKE se filmen (som har fått navnet Pinnsvinets hemmelighet). No way. Skulle ønske jeg ikke hadde kastet bort timer på denne boka. Æsj. Hold deg unna.

IKAROS av Axel Jensen ¤ ¤ ¤ ¤
Bildet på det gamle sagnet om Ikaros som lager seg et par vinger av voks for å fly mot solen, men som faller ned fra himmelen fordi varmen smelter voksvingene, som et bilde på at man ikke trenger å dra til andre steder for å finne seg selv, er så selvsagt at jeg lurer på hvordan Axel Jensen har klart å skrive en bok om det uten at det føles selvsagt i det hele tatt. Dette er min første Axel Jensen-bok, og jeg skal definitivt lese mer.







*Jeg var nylig på harrytur til Sverige og gadd ikke en gang si at jeg skulle betale med NOK, jeg bare  tok det som om det var en selvfølge at jeg kunne. Snakk om dobbelmoral. 

2010 årskavalkade

Årskavalkader blir liksom litt kjedelig hos meg, siden jeg aldri tar bilder (annet enn engangskamerabilder i ny og ne), men jeg skal prøve likevel.

I januar... var jeg sikkert på jobb hele tiden. For et trist liv.



I februar var det sykt mye snø i Kristiansand, men vi var en tur i Barcelona og der var det vår.



Og jeg ble starstruck, for jeg var på forfatterkveld med Kjell Askildsen, min største helt! (Jeg har ingen bildebevis, men dere kan lese om det her.)

I mars leste jeg Moby Dick og Ea, Sofia og jeg dro på beachferie til Lista. Der fant vi deler av et hvalskjelett.

Her er de to eneste bildene jeg har fra mars:




I april var jeg særdeles opptatt av hvaler og jeg leste en god del Françoise Sagan. Vi tok sikkert også årets første utepils, og det er litt klisjé, men alltid like fint hvert eneste år. Pluss jeg var på en haug med loppemarkeder og kjøpte kjoler og bøker.

I mai var det Kulturnatt i Kristiansand. Da var vi i jakt-og fiskebutikken og så på hvordan man lager agn til fluefiske:



Ikke bare det, men vi prøvde oss også på fluefiske på land!



Vi lagde snurrebasser på Kunstmuséet:



Og så på kunst (seff!):



Og vi var i Sprayboks Kunsthall og spiste grillspyd og så på graffitti:




Og vi drakk øl og spiste jungelnøtter ved bryggekanten. Dette er det eneste bildet derfra:



En annen dag i mai var vi på Vågsbygd Handy-konsert og drakk sykt mye cava:

Forresten var jeg sykt sprek i mai, for jeg morgenbada klokken seks om morgenen før jobb.

I juni slutta jeg i jobben og vi var på sykkeltur til et loppemarked hvor vi kjøpte en bok om fugler og en liten haug med National Geographic-magasiner med artikler om polområdene.

I juni hadde alle bursdag. En av alle var Tine. På hennes bursdag var vi på dagstur til Danmark og drakk ØkoThy og vegansk white russian på 1000fryd i Aalborg:




Og vi spiste jordbær ute:



I juli leste Ea og jeg Dødsranet. Veien til NOKAS. Og vi stakk til København og ble der til september. Der lå vi som slakt på en seng i flere dager fordi det var 35 grader C. Varmt vær er overvurdert. Vi prøvde å gå på det geologiske muséet for å få litt aircondition, for det trodde jeg alle muséer hadde, men nei. Der så vi på meteoritter og døde nesten fordi det var så varmt.

Dette er det eneste bilde jeg har fra juli:



Eller jo, her er et bilde til, av vår københavnske utsikt:



I august drakk vi myntesaft og tok en dagstur til verdens skumleste by, Malmø. Og vi hadde ikke lenger sykkel, så vi tok bussen (ikke til Malmø da, dit dro vi med Öresundstoget):



Om natten kjøpte vi pommes fries og majones på kababsjappene. Her er jeg på Sankt Hans torv med en pose full:



I august var jeg forresten på forfatterintervjuer med Sofi Oksanen OG Sara Stridsberg på Louisiana museum for moderne kunst utenfor København. Blant andre. Sykt fet. Sofi snakka om Utrenskning og Sara snakka om Darling River. Begge to står bak to av de beste bøkene jeg leste i 2010, for ikke å snakke om noen av de beste bøkene jeg noensinne har lest i løpet av LIVET. Sykt bra damer, de to.

I september dro vi tilbake til Kristiansand og jeg stod på longboard, spiste kokt torsk og leste Knausgård i parken.



Jeg var også i Oslo på innflyttingsfesten til Pernille, Sofia og Helene på Grünerløkka.



I oktober spiste jeg kongekrabbe for første gang i mitt liv og det var fra da av livretten min.

I november var jeg igjen i Oslo og da var jeg på thanksgivingmiddag hos Sofia, Helene og Pernille. Men først måtte kalkunen tines:



Jeg var også på besøk hos Kjersti et steinkast unna og spiste gulrotsuppe og sukkererter og jeg fant ut at jeg hadde webcam på datamaskinen:



I desember, som ennå ikke er over,var jeg på harrytur både til Danmark (fra Kristiansand) OG til Sverige (fra Fredrikstad)!!! Jeg hadde også bursdag og fikk sykt mange Francesca Lia Block-bøker <3 <3 <3 Dagen før det var vi på loppis og spiste kanelboller og på vei dit måtte vi over Lundsbroa og utsikten derfra er avbildet her:



Sykt fint spør du meg.

Nå er det bare litt igjen av desember og jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal på nyttårsaften. Argh.

Et av fotografiene [...] er fra lenge før jeg var påtenkt [...] det er mor og far og Hans og Asta, det er sommer og de sitter oppstilt på rekke og rad [..] Jeg har alltid likt det bildet selv om jeg ikke er med, og nå tenker jeg at det er sånn det føles å være død, på samme måte som når man ikke er født, og det var jo ikke så ille.
-Fra Kjersti Annesdatters Skomsvolds Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Ensomme menneske

av Tove Ditlevsen

Ak, du der holder et levende
menneske i din favn
og tror dette elskede væsen
kan dæmpe dit hjertes savn, 
og tror han kan følge din tanke,
hvor ordene ikke kan nå,
og gætte de vildsomme drømme
ingen i verden så -

du, der smiler af glæde
mod stjernernes ensomhed
og tror du har fundet en lykke
som ingen i verden ved; 
en jordisk og ren lille lykke,
dyb og bestandig og god,
med rod i det levende hjerte
du hviler din pande imod -

en dag der ligner de andre,
kun er du lidt trist og træt,
skal du søge din elskedes øjne
og se han er glad og mæt,
og mærke ham lukke sit vesen
om hygge og aftenfred,
mens mørket blegner i stuen, 
og stjernerne går i skred.

Og lydløst brænder din lykkes
flakkende flamme ned,
og ind i din gode stue
slår bølger av ensomhed,
og ingen ved hva der skete, 
og ingen har gjort dig fortræd, 
kun er der et menneske hos dig,
som ikke kommer dig ved.

For verden var delt inn i snakkere og lyttere, og han hadde fra barnsben av vært en lytter [...] I en verden av skravlere var han en ensom lytter, og har man vært det lenge nok, blir det vanskeligere å finne tilbake til ordene.
-Fra Mala Naveens Desiland

5 på topp søte godsaker som har med jul å gjøre

1. Pepperkaker.
(Spesielt de med glasur og non-stop på som har hengt i vinduet dritlenge før man tar dem ned og spiser dem, de er best!)

2. CB julebrus.
(Eller Sørlands julebrus. Begge deler er supergodt.)

3. Peppernøtter.

4. Nidar julemarsipan.

5. Moccabønner.

I veska/søppelsekken

En lommebok i skinn som jeg har hatt i hundre år til tross for at den har blitt stjelt et par ganger (den blir alltid funnet igjen); et par moccahansker; det nyeste eksemplaret av NyTid (eller forrige ukes?); en brosjyre for donordonasjon (og et kort jeg kan fylle ut, men som jeg aldri får gjort), en penn fra et hotell i Aalborg, Danmark; brev fra Lånekassen, en plastkniv fra en piknik, kanskje?, men det kan da ikke stemme for sist det var varmt brukte jeg en annen veske; et noe dager gammelt, sammenrullet Klassekampen som jeg tok med i veska på vei til busstoppet og aldri fikk lest før det ble en ny dag og man leser da ikke aviser fra andre dager enn dagen i dag, vel?; en fyrstikkeske uten fyrstikker i; fyrstikker (brukte og ubrukte); en brosjyre for et julemarked jeg aldri gikk på; min sjette sans som om ikke så lenge skal erstattes med en ny; en tube håndkrem; en rosa tusj; en pakke røyk jeg har hatt sykt lenge fordi jeg egentlig ikke røyker lenger; et gavekort jeg sannsynligvis kommer til å bruke på bøker; nøkler; leppepomade; flyers for et rytter-/danse-/musikkshow jeg var på i november; busskvitteringer; utlånsskvitteringer (Jan Guillous Riket ved verdens ende, Tempelridderne og Veien til Jerusalem på lydbok og filmen My Blueberry Nights, som jeg aldri gadd å se hele av fordi den var så teit); en lapp med åpningstidene for biblioteket i juleferien (selv om jeg ikke trenger å gå dit på en stund, jeg har allerede femten bøker jeg skal lese i skatollet); sitron-/honningrepsils; en kinobillett fra Trolljegeren; servietter innpakket i plast som er fra en sen kvelds pommes fries-måltid (og nå kom jeg på at plastkniven også er derfra, for jeg trengte jo bare plastgaffelen til å spise pommes friesen); en notatbok hvor jeg skriver ned alle mine glimrende og ikke så veldig glimrende idéer som bare plutselig dukker opp på f.eks. en busstur; sykt mye papir, en mobiltelefonholder jeg fikk i posten fordi jeg meldte meg på en buss-/sykkelkampanje; cv-er og attester i tilfelle jeg skulle gå forbi drømmejobben og de trenger å ansette noen nye folk og to identiske bussplaner fordi jeg aldri fant den første i alt rotet.

Matporno #6

Denne gangen kommer utdragene fra nok en Francesca Lia Block-bok: nemlig novellesamlingen Blood Roses som jeg nettopp har lest.

Fra novellen My Haunted House, som handler om Fleurette som har et dukkehus hvor det skjer en masse mystiske ting:
Fleurette went into the refrigerator and took out the pecan pie her mother had made. She scooped out the filling and ate it. It was creamy and tasted of burnt sugar. Then she ate a jar of pickles. Salty, crunchy. Then she ate some vanilla yoghurt and a bag of rice cakes.


Fra novellen My Boyfriend Is an Alien, som er min favorittnovelle av alle i Blood Roses:
Afterward we went to eat burritos. My boyfriend had a carne asad burrito with extra hot sauce. I had a vegetarian bean and cheese with guacamole. My boyfriend is a carnivore. Aliens are not vegetarians. They like to eat cows cooked in various ways and other meats as well. He gnawed hungrily at his food and his big eyes flashed. I had mentioned that the fire photographs looked apocalyptic. He was telling me about the end of the world.


Fra novellen My Mother the Vampire, som handler om Sasha som er sykt tynn og alle tror hun lider av spiseforstyrrelser, men hun gjør ikke det, det er moren hennes som tapper henne for blod hver dag:
Sasha let Clyde in because the Madonna concert was depressing her, because of the flowers and because she missed putting his hair in pigtails. She gave him a beer and he fed her Cherry Garcia ice cream from her mother's freezer, out of the carton with a turqoise plastic spoon. He said she should stop losing weight, that she was just perfect.


Fra novellen Wounds and Wings, som handler om Audrey som finner en engel som noen har revet vingene av; hun redder ham, kaller ham Sad Lincoln og gjemmer ham på rommet sitt:
He went for days without eating and then wolfed down waffles and scrambled eggs, potato salad and cheese sandwiches, grilled chicken, steamed broccoli and pie.


Fra novellen Changelings, som handler om en gutt med en kjæreste som er død og en far som er død og som blir kjent med Daisy som vil ha ham med ned i underverdenen:
Their idea of a big night was cooking a gourmet meal together (something with figs, something with polenta, pomegranate seeds, salmon), drinking a glass of wine and getting in bed by nine. They had not slept apart one night since they got married twenty-two years ago.