2021 var mitt Undset-år, jeg leste Gymnadenia og Den brennende busk, jeg leste Kristin Lavransdatter (alle tre bind, så klart!), jeg leste Fru Marta Oulie og Lykkelige dager, jeg leste Fortellingen om Viga-Ljot og Vigdis, jeg leste Sankt Halvards liv, død og jærtegn, jeg leste De kloge jomfruer og Tilbake til fremtiden og I grålysningen, og som om det ikke var nok leste jeg ikke bare én, men to biografier om forfatteren selv. Det jeg derimot ikke klarte å komme meg gjennom, var boka Fortællinger om Kong Artur og ridderne av det runde bord, Undsets gjenfortelling av den engelske myten, til tross for at jeg på et tidspunkt i barndommen var veldig fascinert av den, nemlig via Marion Zimmer Bradleys Mists of Avalon. Jeg elsket den boka. I voksen alder har det derimot kommet meg for øre at forfatteren har misbrukt barn, så nå blir jeg bare uggen av å tenke på den boka.
Uansett, tilbake til Undsets kong Artur og ridder Lancelot og dronning Guinevere, nå, i august 2026, til tross for at jeg nylig ytret at jeg hadde fått nok av middelalderen på en stund, har jeg endelig lest meg gjennom boka, og det er jo helt klart at Guinevere er Kristin Lavransdatter og at Lancelot er Erlend Nikulaussøn!? Eller hva? Og Kong Artur er muligens Simon, men også kanskje pappa Lavrans. Dette er sikkert tenkt av veldig mange Sigrid Undset-kjennere før, men er altså en helt ny aha-opplevelse for meg. Bare hør her: Kong Artur blir forbanna på at Guinevere står i med Lancelot, så forbanna at han vil brenne henne på et bål, men det kan selvfølgelig ikke Lancelot ha noe av, så han redder henne, men ikke uten at han dreper to veldige viktige menn i kongens hird. Etter det blir det ramaskrik og rabalder og krig og jævelskap, det tar ingen ende, og alt bare fordi Guinevere og Lancelot måtte pule, og sånn er det i Kristin Lavransdatter også, Kristin og Erlend møtes i smug, og på grunn av det er det et menneske som dør, og det er derfor Kristin går hele veien til Nidaros for å gjøre bot, og senere også blir nonne, akkurat som både Lancelot og Guinevere i slutten av boka bestemmer seg for å leve i kloster hver for seg. Ikke fordi det å ligge med noen utenfor ekteskap er syndig i seg selv, det er ikke det de angrer på, men fordi ligginga deres førte til andre menneskers død. Til slutt, på siste side, kom jeg fram til Sigrid Undsets BERØMTE sitat om menneskenes hjerter, som jeg på forhånd ikke ante var fra denne boka. Jeg vil si at det absolutt var verdt å lese hele boka for å få komme meg dit og se i hvilken sammenheng hun faktisk ytret de ordene.
 |
| Boka avbildet sommeren 2021, da mitt eldste barn ennå var et enebarn og hadde pinner som største interesse. Senere fikk han en bror som er oppkalt etter en Sigrid Undset-karakter. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar