Bonusoppsummering

Hvor mange kvinner leste jeg i januar og hvor mange menn?

7 kvinner og 1 mann. Det vil si en kvinneandel på 87,5 %.

Den eneste mannen jeg leste var Jonathan Franzen, til gjengjeld var det veldig, veldig bra. Noe av det beste jeg har lest om ambivalensen rundt hvordan det er å være menneske under den økologiske krisen.

Jeg kan også nevne at Jonathan Franzen nevnte Alice Munro i et av essayene, noe som fikk meg til å tenke på at det er lenge siden jeg har lest Alice Munro og at det er på tide å lese henne igjen, så nå leser jeg Lives of Girls and Women av Alice Munro.

En annen forfatter som Franzen fikk meg til å tenke på, var Edith Wharton, siden han i essaysamlingen The End of the End of the Earth hadde et helt essay som handlet om henne. Det minnet meg på at jeg har hatt henne på leselisten en svært lang stund, helt siden de spede begynnelser av denne bloggen, og jeg tenkte at nå, nå er det på tide å lese henne. Deretter gikk jeg i bokhandelen og handlet både Wharton og Munro.

Det var nemlig også en bra ting ved essaysamlingen til Franzen: han skrev seriøst om kvinnelige forfattere. Han skrev om hvor god Alice Munro er og han skrev et helt essay om Edith Wharton. Sånne ting gjør nemlig ikke alle mannlige forfattere. (Jeg glemmer aldri da Karl-Ove Knausgård sa til Siri Hustvedt at kvinnelige forfattere ikke utgjør noen konkurranse.)

I februar vet jeg om én mannlig forfatter som jeg skal lese, nemlig Michel Houellebecq. Fikk nettopp tilsendt Serotonin for anmeldelse. Kanskje jeg skal lese noen mannlige forfattere ikke bare for jobbens skyld også, vi får se.