mandag 25. mai 2015

MI BRILJANTE VENNINNE av Elena Ferrante


Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 10.03.15

KUNNSKAPSTØRSTE JENTER
Å lese Mi briljante venninne får meg til å tenke på alle romanene jeg har lest om guttekompiser som vokser opp, om vennskap mellom gutter som blir til menn, som igjen får meg til å fundere på hvorfor jeg har lest så få gode romaner om vennskap mellom jenter som blir til kvinner, ikke minst norske. Finnes de ikke, eller drukner de i mengden? Er det uinteressant å lese om relasjoner mellom jenter? Bøkene finnes nok, men mange av romanene om jenter handler ofte om jenter som ikke er interessert i stort annet enn gutter; guttene tar rett og slett for stor plass og selve vennskapet mellom jentene blir sekundært. Også i Mi briljante venninne er guttene der, men det er ikke dem det handler om. Boka åpner med et sitat fra Faust som setter tonen for forholdet mellom de to venninnene som vokser opp i Napoli, en by som Ferrante gjør lett å se for seg. De er hverandres følgesvenner, den ene som en slags inkarnert Mefistofeles der hun oppmuntrer sin venninne til å lese mer når hun selv ikke lenger får fortsette på skolen. Foruten å beskrive et kompleks vennskap mellom jenter, som er en sjeldenhet i litteraturen, men ikke i virkeligheten, og som Ferrante gjør på en meget god måte, klarer romanen å beskrive gleden som ligger i å lese litteratur og tilegne seg kunnskap. Til tross for miljøet de befinner seg i, blant fattige håndverkere, tradisjonelle kjønnsroller og familier med shady business, oppstår denne gleden. Samtidig er det sårt hvordan Lila ikke får ta del i denne gleden. Når sant skal sies overrasker det meg at en slik roman skulle komme fra Italia, det er vel ikke akkurat likestillingens mekka, men det gjør det desto bare bedre at romanen er skrevet. Mens vi her på berget nesten drukner i oppvekstromaner om guttegjenger, er Mi briljante venninne et friskt pust som minner en på at vennskap mellom jenter er minst like stort og betydningsfult, verdt å skrive og lese romaner om.

4 kommentarer:

Anita Ness sa...

Flott omtale! Jeg har lest boka, men ble ikke storbegeistret, sikkert pga all hypen, men det du bekriver er jeg enig i, og det gir boka en verdi ekstra.:) Jeg skal følge dem videre, altså..

Tine sa...

Det er sant som du sier, oppvekstromaner med jenter er det ikke mange av, så derfor var det ekstra gøy å lese Mi briljante venninne. Jeg var ikke forberedt på at dette var en så lang serie, så jeg syntes innledningen ble i drøyeste laget og sluttet brått. Når jeg leste etterpå at det er del 1 av 4, falt tingene litt mer på plass. Gleder meg til høsten når andre del kommer.

Lena sa...

Jeg har fremdeles ikke lest denne (kun begynt), og vet ikke helt hva jeg skal tro siden alle mener så forskjellig om den. Nå heller jeg mot plussiden igjen, så kanskje allerede til helgen..?

Kathleen sa...

Jeg har bare lest gode anmeldelser av denne fra litteraturanmelderne ihvertfall. Om du heller vil høre på bokbloggere får jo være opptil deg.