Opprinnelig publisert i Fædrelandsvennen 28.04.15
EN USAMMENHENGENDE ROMAN
Helle Helle skriver igjen en roman på sin karakteristiske måte, lavmælt og stilren. Språket hennes er enkelt, men langt i fra simpelt, noe som gjør henne til en av nordens fineste forfattere i dag. Det er lett å kjenne henne igjen i Hvis du vil, men det er også her svakheten i romanen ligger. Hvis du vil er så typisk Helle Helle at en føler en har lest det før. I alle romanene og novellene hennes er det alltid noen som drikker kaffe, og de gjør det ofte, slik det riktignok ofte er for folk, men når en kommer til et avsnitt på et kjøkken i Hvis du vil, hvor det lages kaffe med kapsler, føles det nesten ut som om hun parodierer seg selv.
Det er to parallelle narrativer i Hvis du vil. I den ene følger vi jeg-personen Roar som går seg vill i skogen og møter en kvinne som også har løpt seg vill på løpetur. I disse kapitlene blir man aldri riktig kjent med dem, der en følger dem med på deres strabasiøse høstnatt ute i skogen. I det andre narrativet er det livet til kvinnen vi får vite om, og det er denne delen av romanen som står sterkest. Det er her Helle er best, i sin skjøre beskrivelse av et liv midt oppe blant alle andre liv, men hvordan denne historien knytter seg opp mot historien i skogen er og forbli uklar. Det er merkelig hvor lite jeg-personen gjør seg kjent for leseren, mens hele kvinnens liv utbroderer seg i en helt annen, adskilt del av romanen. Ting pleier ikke å være verken klart eller endelig hos Helle, men akkurat denne påståtte forbindelsen er så uforløst at det virker mer feil enn som en kilde til refleksjon, selv om delen om joggerne riktignok enkelte ganger kan vise en annen side av kvinnen som vi ikke får se i historien som kun omhandler henne. Dette bidrar også til at slutten føles brå og brutal, som om en har ventet på noe som skulle skje, men som aldri skjedde.
Likevel vil en være i stand til å glede seg over romanens enkelte deler, spesielt narrativet om kvinnen, hvor Helle viser seg fram med sin glimrende prosa. Hvis du vil inneholder tekst som er verdt å lese, men som helhet og roman funker den ikke helt og jeg forventer mer av en forfatter som er så briljant som Helle Helle.
1 kommentar:
Tusen takk for en ypperlig beskrivelse av manglene ved Hvis det er!
Jeg trodde jeg var alene om å ikke se sammenhengen mellom historiene, følte meg som en dum og mindre intelligent leser som ikke skjønte forbindelsene, og ikke minst dum fordi jeg ville lese mer om kvinnens liv, ikke om det som skjedde mellom de to joggerne. Plutselig var romanen over, uten at noe ble forløst, syntes jeg. Det er en lettelse å lese at du også har stilt de samme spørsmålene.
Legg inn en kommentar