torsdag 2. oktober 2008

For lav myndighetsalder?

På msn.no så jeg denne nyheten:
Skifter navn og gifter seg på Facebook

Altså, 17 år gammel jente skal bytte navn og gifte seg med en ukjent person den dagen hun fyller 18 for å protestere mot en, etter hennes mening, altfor lav myndighetsalder. Hun er tydeligvis oppegående nok til å faktisk gjøre det på "kødd" som en ironisk protest, og viser ikke det at en 18-åring har vett? Det er vel ikke så mange norske 18-åringer som er så dumme at de gifter seg i den alderen? Og hvis de gjør det, kan de ikke bare likegreit ha det så godt? Giftemål er jo uansett en helt absurd greie uavhengig om man er 18 eller 48.

For ikke å snakke om navnebytte. Hvor mange 18-åringer skifter navn til Bunny Føkk e.l., bare fordi de kan?

Nåja, det kan jo hende hun bare kødder, men poenget er at jeg har hørt flere synes at myndighetsalderen er lav.

Det jeg stusser på er det faktum at vi har noe vi skulle ha sagt når det gjelder hvem som skal få styre landet vi bor i, enda det er minimalt med skatt 18- og 19-åringer betaler til staten, mens brennevin må vi vente til vi blir 20-åringer med å kjøpe. Nå er ikke FrP closest til hjertet mitt, jeg klarer å se lengre enn "sprit til alle!"-politikk, jeg ville bare si at det er litt absurd, er det ikke?

Jeg husker ikke hvilke partier det var som ville at 16-åringer skulle ha stemmerett, det er det samme i grunnen, men altså: dårlig idé. Jeg mente masse tull da jeg var 16 år som jeg aldri ville ha ment nå. Apropos 16 år, er det ikke så at man kan få tillatelse til å gifte seg da, selv om man er under myndighetsalder? Med tillatelse fra foresatte og fylkesmannen? Det viser jo at foresatte, som da må være godt over 18 år, er like mye idioter, for hva er en god grunn til at en 16-åring skal gifte seg? Jeg klarer bare ikke å komme opp med noe, fortell meg det du hvis du kan.

Jeg synes altså at denne Cathrine Lislerud (snart Bunny Føkk?), hvis hun er seriøs da, riktignok, undervurderer 18-åringer. Greit, jeg er 19, jeg er ikke så mye eldre selv, klart jeg må forsvare min egen alder. Fordi jeg synes ikke at vi er så uvitende. Jeg er ikke fornuften selv, men jeg vet at man skal tenke seg om før man bytter navn og jeg vet at halvparten av alle ekteskap rakner anyways.

Men det jeg gjerne ville ha endret på, er aldersgrensen på å ta billappen, flytt den opp til fylte 25 år! Ok, kanskje det var litt drøyt, la oss si 20 år da. PS: Jeg er seriøs.

onsdag 1. oktober 2008

Overvurdert og undervurdert

Jeg er syk. Igjen. Jeg er faen meg oftere syk enn jeg... ja, har mensen. Jeg som hadde planlagt å begynne å trene denne uka. Ikke si "as if", jeg gjør faktisk svært mye av det jeg sier jeg skal gjøre. Ihvertfall så begynte jeg faktisk å trene sist gang jeg bestemte meg for det - i ganske mange uker før det ble sommer, øl og lange netter...

Trening er noe jeg har undervurdert i ganske mange år. Jeg har tenkt at folk bare gjør det for å holde seg slanke (eller bli tynnere) eller for å få definerte muskler. Men etter i våres har jeg skjønt at man faktisk får ganske mye energi sånn ellers av å trene, at jeg faktisk orket mere og ikke følte meg så "tung" og slapp lengre. Ikke at jeg er den slappeste jeg kjenner, jeg går og sykler ganske mye, men det holder ikke i forhold til all ølla jeg har drukket (, drikker og kommer til å drikke).

Fra undervurderte ting til overvurderte. Jeg tenkte jeg skulle lage en liste over det jeg synes er overvurdert:
-Ost. Greit, jeg er veganer så jeg har på en måte tvunget meg selv vekk fra det, men nå savner jeg det ikke lenger i det hele tatt. Jeg får aldri cravings etter det.
-Sienna Miller. "Hei, jeg vil være Kate Moss!". Og er hun ikke bare kjent for å ha vært dama til Jude Law?
-Shakespeare.
-Agyness Deyn. Hun er slettes ikke pen, og ja, jeg vet at modeller ikke skal være klassisk pene, men æææsj, hun her er jo bare irriterende. Stygt smil, stygt hår. Stygg stil har hun og.
-Kings Of Leon. Makan til møkkaband, det har de alltid vært. For ikke å snakke om vokalist Caleb Followill som IKKE er så hot som så mange jenter skal ha det til. Han har dessuten en stemme like irriterende som Agyness er stchøgg.
-The Strokes. Speaking about overvurderte band og Agyness (som jo er sammen med en fyr i bandet).


Agyness og han ene fra The Strokes.
-Starbucks. C'mon, det er en kjede. Når begynte kjeder å lage de beste varene? Hvorfor ikke bare gå i en personlig kaffeshop i stede? Du vil ikke angre! Likevel, Starbucks er greit å ha på flyplasser.
-London. Selvfølgelig er London er koselig by med sin sjarm, men så utrolig mange andre byer som er enda finere og mer sjarmerende!
-Taco og pizza. Ja, det er godt, men slettes ikke det beste i verden.
-Johnny Depp. Det vet jo alle at jeg synes.
-Shopping. Fy. Faen. Det. Verste. Jeg. Vet.
-The Teenagers. Enda et overhypa møkkaband.
-Tokyo Police Club. Mens jeg er inne på overhypa møkkaband. Det verste er at jeg har sett dem to ganger (Hove '07: jeg hadde ikke noe bedre å gjøre, dessuten var det deilig å sitte i sola bare. Roskilde '08: plutselig begynte det å pøsregne, Helene og jeg måtte bare løpe inn i et konserttelt).
-Polaroidkamera. Fine bilder, men så upraktisk!

En ting som ihvertfall ikke er overvurdert er gulrotsuppe! Det er tvertimot undervurdert. Jeg tror jeg må ha laget alle mulige varianter av denne suppen. Nå skal jeg gå og lage meg den kremete gulrotsuppen fra Vegan with a Vengeance, det er den beste gulrotsuppeoppskriften hittil!

tirsdag 30. september 2008

Trashy jenter på fest

...fikk ny betydning.

Unyttige studier

Mens vi er inne på det at jeg ikke skal studere videre, kan jeg jo fortelle dere hvorfor. Det er ikke det at jeg avskyr kunnskap og læring, jeg elsker å lære nye ting! Saken er bare at alt jeg synes er interessant, alt jeg har lyst til å studere virker så unyttig. Jeg aner ikke hva som er vitsen med studiene jeg kunne tenke meg. Hva kan man bli? Annet enn lærer i nettopp det faget eller forsker (men det går ofte hånd i hånd, gjør det ikke?)? Og opp igjennom årene har jeg jo hatt en tendens til å ombestemme meg ganske mye (alt annet enn forfatterdrømmen), så vil jeg ta sjansen på å oppdra meg et heavy studielån på noe jeg kanskje ikke har lyst til å drive med likevel? Men selvfølgelig kan det jo hende at jeg har vokst fra det nå som jeg snart er ferdig med tenårene.

Jeg skal nå utrede om alle studiene jeg kunne tenkt meg. Først ut er ernæring. Jeg kan først bare si at jeg trenger en masse realfag fra vgs for å i det hele tatt få lov til å søke på studiet, og det... kunne jeg jo godt gjort, men jeg hadde sikkert ikke kommet inn uansett, for jeg har altfor mange (andre) standpunktkarakterer under 5. I tillegg er det et vanskelig fag med fast camp i lesesalen, og sist, men ikke minst, gidder jeg å jobbe med idrettjocks?

Som fortalt før leser jeg nå på sosialkunnskap (SK3), altså jeg har hatt SK2 samfunnskunnskap - et veldig spennende fag som har fått meg til å tenke på studiet sosialantropologi. Foruten at Thomas Hylland Eriksen er underholdning, får man sikkert litt nytte av faget i dagliglivet. Men igjen, hva blir jeg av det?

Hva med kreativ skriving da, det virker jo helt perfekt for meg som elsker å skrive? Eh, jeg er faktisk ikke så sikker. Jeg gikk jo på musikklinja, det var sånn passe gøy å spille piano før det, men plutselig ble det satt krav, "alle andre øvde 3 timer hver dag" og man fikk lekser og siden det har det aldri vært noe stas å spille piano. Jeg slutta jo linja tilogmed. Tenk om det skjer sånn med skrivinga og? Da DØR jeg! Men på en annen side har mye av det beste jeg har skrevet (sett fra den alderen jeg var i) blitt til pga. norskoppgaver som vi fikk flere uker på, men som jeg aldri begynte på før kvelden før innleveringsdagen. Enda en bra ting er å få konstruktiv kritikk fra folk som har peiling, men tenk om læreren bare synes klisjéer er bra? Jeg har hatt et par av de norsklærerne. Uansett så garanterer heller ikke dette studiet noen jobb i fremtiden.

Hva med å lese litteratur istedet for å skrive? Men da hadde det i så fall blitt russisk litteratur, og hvor smalt er ikke det? Og tenk om bøkene blir ødelagte av overdreven analyse? Jeg har jo lest nok russisk litteratur til at jeg skjønner at her blir det vanvittig mye av det. Det er flere (norske) noveller og dikt som har blitt ødelagt for meg etter analyse-tortur på vgs. Forresten er jeg ganske sikker på at man må lære seg litt russisk også, og da vil jeg heller lære tysk flytende ass.

Noen ganger tenker jeg litt på at jeg skulle ha tatt fagbrev-vgs istedet, så hadde jeg sikkert kunnet gjort noe nyttig allerede nå. Dette her får man igjen for å være arrogant allmennfag-elev.

Uansett burde jeg kanskje konsentrere meg om sosialkunnskapen og gymteorien nå i stedet.

PS:
Jeg skal forresten ta privatisteksamen i både muntlig og skriftlig VK2-engelsk også, men jeg hadde helt glemt det fordi jeg lot være å kjøpe skolebøkene til det faget. Hvorfor? Fordi engelskfaget tar faen meg opp de samme emnene hvert eneste jævla år på vgs. Det er grenser for hvor mange bøker jeg trenger for å skjønne hva den amerikanske melting pot'en er, og hvorfor skal jeg kjøpe en samling med utdrag fra bøker i den engelske litteraturen når jeg allerede har lest mange av bøkene perm til perm? Men jeg trenger likevel å komme i engelskmodus før eksamen, og den beste måten å komme i den på er å lese engelsk. Bokanbefalinger mottas derfor med takk!

mandag 29. september 2008

Ny runde

Jeg har nesten lyst til å tilbringe to uker i ingenmannsland igjen. Men jeg skjønner jo at det ikke bare dreier seg om å produsere en lang tekst, men også om å ikke være her og å ha en unnskyldning for at jeg ikke har jobb, annet enn at jeg i følge over 30 potensielle arbeidsgivere og flere bemanningsbyråer er helt ukapabel til å gjøre noe som helst nyttig. Og det kommer ikke til å fikse seg heller bare fordi jeg tar en time-out i to uker, så nei, jeg skal ikke gjøre det.

Arbeidet adler mannen, sa Karl Marx, jeg vet det. For jeg føler meg skikkelig useless uten en jobb og jeg hater det.

I dag har jeg vært på mitt ente jobbintervju, på Toys'R'Us (jeg får sikkert ikke den jobben heller), og søkt på enda flere jobber, og nå bare...

Æsj, det finnes ikke noe verre for selvfølelsen enn dette. Det er flaut å svare når folk jeg treffer på spør hva jeg driver med og jeg må si at jeg er arbeidsledig. Og jeg forstår virkelig ikke at det er noen i verden som har lyst til å leve på trygd. Tanken på det for meg til grøsse.

søndag 28. september 2008

M.I.A.-kjasing i Oslo


What Can I Get For Ten Dollar?


Everything You Want!

Kristiansand

Tre måneder, ser ut som det er standardtiden det tar for meg før jeg begynner å bli lei av steder. De tre første månedene på folkehøyskolen i Bergen var de beste, da alt var så nytt, man blir kjent med masse nye folk, noen kommer man til å henge masse med senere, noen ikke - men man vet ikke helt ennå hvem, og det er det som er deilig. Ikke er det lett å vite hvor de kuleste stedene å gå ut er heller, men man får teste det ut. Man vet liksom ikke så mye. Samme kan sies om da jeg begynte på vgs også, jeg kjente ingen der, og det var en lettelse. Ikke fordi mine gamle kjente var så fæle, men fordi jeg var lei.

Og nå har jeg vært her i Kristiansand i over tre måneder, ja, fire faktisk, men jeg har jo vært en god del på hytta og i Danmark også. Jeg er så lei av Challa, jeg er så lei av de samme folka hele tiden, og hvis du nå tror jeg er frekk og arrogant, så mente jeg at jeg fortsatt setter pris på alle folka, det er bare sammensetninga og settingen jeg er lei. Hallo, det er en grunn til at jeg f.eks. syntes det var hyggelig å treffe Helene og Anette (venner fra folkehøyskolen) da jeg var i Oslo denne uka og at jeg har tenkt til å besøke Sofia i London (hun dro i dag tidlig).

Jeg er så lei av den samme veien å gå, jeg er så lei av stamsteder... Stamsteder! Da har man grodd fast - uuuuæh! Jeg har ikke tenkt til å forbli her, jeg skal flytte når jeg endelig blir ferdig med studiekompetansen, selv om jeg ikke skal bruke den til noe annet enn å fylle hull i CV-en. Men jeg blir sikkert lei av den byen etter tre måneder også, kjenner jeg meg selv rett, selv om jeg akkurat nå elsker den (København, det vet dere jo). Jeg var jo sååå dritkeen på Bergen, men det ble en kortvarig affære. Jeg som hadde funnet drømmehjemmet mitt i Nøstet (jeg var aldri inne i huset, jeg gikk bare forbi). Kanskje jeg rett og slett burde skaffe meg hest og kjerre og leve et sigøynerliv og gjøre i det minste én ting jeg allerede har gjort i tre måneder nå: ta strøjobber rundtomkring?

Nei, Kristiansand, jeg har slått opp med deg, men dessverre kan jeg ikke flytte ut ennå.

tirsdag 23. september 2008

Oslo

Nå har jeg lagd matpakke: sandwicher med hjemmelagd hummus og tomat. Jeg elsker matpakke! Jeg har tilogmed ofte med meg matpakke i fylla, så slipper jeg å kjøpe ræva nattmat på 7-Eleven. Å, nei, vent, de har jo ikke noe mat for sånne som meg uansett. Og pommes fries blir man lei av.

Øh, nei, jeg er rett og slett gjerrig. Eller jodda, hummusen er god den.

Nei, jeg liker matpakke veldig godt, jeg hadde lagd det hadde jeg vært millionær også. Trikset er å skjære de doble brødskivene diagonalt, for da blir de seende ut som sandwichene man kjøper i butikkene, som f.eks. de på Pret A Manger (har de det andre steder enn i London/England?), hvor de hadde noen driiiitgode veganske sandwicher sist jeg var i London (som de ikke selger lenger, sa Sofia).

Uansett, grunnen til matpakken er ikke at jeg skal ta meg en nistepause utenfor biblioteket mellom to harde økter med gymteori og sosialkunnskap. Jeg skal heller ikke på fylla. Jeg og Sofia drar nemlig med bussen til Oslo i dag fordi vi skal se Immortal Technique (takk, EA!) på John Dee i morgen, og tenkte at siden vi uansett er i Oslo kunne vi likegodt hooke opp med østlandske venner, så i dag skal jeg treffe noen venner fra folkehøyskolen. Det gleder jeg meg også til!