I mars, april i år var kjæresten min og jeg på en roadtrip i California. På veien stoppet vi ved naturreservater, strender, airbnb-er og moteller. Et sted i ingensteds, nå kan jeg ikke lenger huske navnet, overnattet vi på et motell. Det var et typisk, amerikansk motell hvor man kjører bilen rett til døra, hadde det ikke vært for at vi fikk et rom i andre etasje. Vanligvis spiste vi frokost sammen, kjæresten min og jeg, men denne morgenen gikk jeg ned til resepsjonen før ham. Jeg hadde med lesebrettet, drakk kaffe fra plastkrus og spiste toast med smør og jelly, frokosten kunne sånn sett vært bedre, men det jeg leste kunne ikke det. Det jeg leste var de siste sidene av Philip Roths The Plot Against America. Om den unge Philip og den jødiske familien hans som drar på ferie til Washington D.C. fordi faren vil vise sønnene sine hvor fantastisk landet deres er, om den heroiske flyveren Charles Lindbergh som blir president i USA og som mener det beste for amerikanerne er å ikke blande seg inn i hva som skjer i Europa og la Hitler styre som han vil, om den tidligere nabogutten som er blitt forflyttet fra New Jersey til Kentucky sammen med sin mor fordi de er jøder som må integreres med resten av befolkningen, og som den unge Philip nekter å trøste når de er på telefonen med hverandre og det er opptøyer i Kentucky og moren til den tidligere nabogutten ikke er kommet hjem.
Da kjæresten min omsider kom ned til resepsjonen, hadde jeg lest romanen og var i gang med å lese om de historiske faktaene som fulgte etter, om den virkelige personen Charles Lindbergh, at barnet til han og kona faktisk ble kidnappet (i romanen er barnet borte fordi det vokser opp i Tyskland og oppdras som Hitlerjugend), at Franklin D. Roosevelt skal ha sagt at Lindbergh var en nazist, og en rekke andre historiske hendelser som romanen tok for seg, og jo mer jeg leste, jo mindre ble avstanden mellom fakta og fiksjon, slik at det jeg allerede hadde følt gjennom lesningen av romanen, et ubehag, ble løftet til et enda høyere nivå, til et enda sterkere ubehag, etter at jeg hadde avsluttet selve historien, den om unge Philip, men som fortsatte i det jeg leste om de historiske skikkelsene (som jo kan sies å være en del av romanen, det tok ikke slutt da jeg trodde det tok slutt), og til sist: en hel tale av Charles Lindbergh, en tale han holdt i virkeligheten, mens andre verdenskrig var godt i gang, og som det (etter å ha lest den i Roths roman) var mulig å høre klipp av, husker jeg rett, men som jeg ikke fikk gjort, siden kjæresten min kom for å spise frokost og vi kom i snakk med en annen av de boende på motellet, noen som hadde kjørt ned fra Seattle for å besøke datteren og barnebarna i California, etterfulgt av at vi selv måtte skyndte oss ut på veien igjen, siden vi skulle rekke å nå San Francisco til et visst tidspunkt.
Lydklippet fikk jeg aldri hørt på, men det gjør ikke noe. Romanen står, og vel så det. I The Plot Against America, før Charles Lindbergh blir valgt som president, tror folk at han aldri kommer til å bli valgt. Folk er overbeviste om at landsmenn og landskvinner ikke vil stemme på ham. Han er altfor kontroversiell. Likevel blir han valgt. Romanen ble utgitt i 2004, mer enn ti år før Trump ble valgt som president. Kanskje kunne man gjenkjenne andre presidentskap i romanen, dersom man leste romanen tidligere, ikke vet jeg, jeg leste den ikke før nylig, og da var det umulig å ikke tenke på nåtidens USA.
I morges våknet jeg til at kjæresten min ikke lå i senga, en dag med eksamen, og at Philip Roth er død. Uten å ha fått nobelprisen. Selv er det mye av Roth jeg ikke har lest. Foruten The Plot Against America, bare American Pastoral. Jeg har mye til gode, men det har allerede vært klart lenge at American Pastoral, som er bedre enn til og med The Plot Against America, står i sjela og hylla mi som en av de største romanene. Hvis jeg skulle ha skrevet en liste over de fem beste bøkene jeg har lest, ville American Pastoral uten tvil ha havnet på lista. Philip Roth er en av de virkelig store. Det er bare å si: tusen, tusen takk for litteraturen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar