tirsdag 27. mars 2018

Gjennomreise






















Har vært en liten tur til Kristiansand og besøkt familien. Både på veien ned og på veien hjem igjen fikk jeg sete i motsatt kjøreretning, jeg gjorde begge ganger et forsøk på å lese, men akk, jeg måtte gi meg. Jeg hadde forestilt meg at jeg skulle lese hele Transit på vei hjem, men jeg kom meg bare en tredjedel inn i den før jeg måtte legge den vekk. Det er noe nytt i det, før kunne jeg sitte i hvilken som helst kjøreretning og bare lese. Det gjorde ingenting. Det må være alderen, slik forfaller altså kroppen.

En annen ting jeg også skulle gjøre, var å forberede hvilke utdrag jeg skal lese fra boka mi når jeg besøker Tekstbehandlingsprogrammet på Radio Nova i kveld. Det fikk jeg heller ikke gjort på toget. (Men etterpå fant jeg ut at jeg skal lese om våren og gressplener.)

I stedet hørte jeg på musikk og så på skaren og trærne. Rådyr så jeg også, og solen. I morgen reiser vi igjen, heldigvis sitter man alltid riktig vei på flyet.

God påske!

2 kommentarer:

Sara sa...

Hei (igjen) Kathleen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere dette, og det er ikke relatert til dette innlegget (kan bare nevne at jeg følger med på reisen på instagram og det ser superfint ut!), men skal gjøre det enkelt; er du fornøyd med valget du tok med å starte på biologi?

Jeg likte utrolig godt teksten du skrev for Oktoberjournal. Jeg tenkte lenge fra jeg var ung at jeg skulle studere litteratur. Men ja, tiden gikk, og det føltes bare ikke like viktig lenger? Det fristet jo, men det var noe som virket viktigere. Fordi på videregående må en jo velge valgfag, og inspirert av deg så valgte jeg biologi. Og jeg tror det er en av de første gangene jeg har opplevd 'glede' i skolen. Eller, det var bare noe som føltes viktig å lære om. Biologi er jo alt! Overalt. Tross dette så reagerer folk med mistro hvis jeg nevner at jeg skal studere biologi. Eller, "får man noe jobb da". Jeg tror mange undervurderer/neglisjerer hvor bredt biologi er, og også hvor viktig det er? Jeg vet ikke. Iflg. økonomisk teori må man alltid ta høyde for at mennesket er et grunnleggende irrasjonelt vesen, så sånn sett burde det ikke være noe problem for meg å ta et valg som ikke virker fornuftig. Kanskje problemet er at jeg faktisk ser på biologi som særs fornuftig.. Ja, jeg vet egentlig ikke hva jeg prøver å si/spørre om. Tror jeg bare tar biologi inn på samordna opptak. Så får vi se hva jeg tenker om noen måneder.

Likte forresten særs godt "Dessverre er det ofte slik at man ser på naturvitenskap som noe adskilt fra humanistiske fag (og samfunnsvitenskap, for den saks skyld). Jeg liker ikke det skillet og synes det er kunstig, jeg forstår ikke at det skal være slik at man enten må forholde seg til det ene eller det andre". Enig!


Litt avsporing igjen, tilbake til boken din. Hele kavalkaden om virkelighetslitteratur er jo over nå, men jeg synes det var interessant å reflektere over hvordan jeg leste boka i ettertid. Jeg tror jeg på et vis leste den hvor jeg så for meg hovedpersonen som Italic TextdegItalic Text. Ikke at jeg av den grunn prøvde å grave under bokstavene for å avdekke intime detaljer om deg. Det var ikke sånn at jeg under boka tenkte at det var deg, men jeg innså det etterpå (likte at du aldri nevnte navnet til hovedpersonen), ikke vet jeg helt hvordan, men. Men når jeg sier "deg" så tenker jeg på blogg-Kathleen, hun som jeg har lest om på bloggen her. Jeg vet at det er et forskjellig medie (blogg vs roman), men annet enn bloggen så har jeg jo ikke noen annen relasjon til deg, så sånn sett blir du litt for meg en litterær karakter. Sånn sett føler jeg at blogger, instagram, og kanskje andre sosiale medier plattformer kan ha en tendens til å endre måten vi ser på andre mennesker (eller ja, det er jo klart),,, Haha, jeg vet egentlig ikke hva jeg prøver å si her heller, men kanskje jeg kommer på det jeg egentlig skulle si om boken senere.

Kathleen sa...

Hei og takk for kommentar og hyggelig at du likte teksten på Oktoberjournal! Jeg er veldig fornøyd med valget jeg til om å studere biologi, selv om de som sier til deg at det ikke er spesielt fornuftig kanskje har rett når det gjelder jobb-messig, jeg pleier å si at biologi er realfagenes svar på litteraturvitenskap i jobbsammenheng: ganske ubrukelig. Men det gjør ikke noe! Alt er nyttig hvis man liker det man gjør og det man lærer - det er det viktigste. Jeg føler livet blir bedre av å vite om naturen, det er som du sier ALT! Det er så fint å gå rundt og vite hvordan ting henger sammen. Og det er forresten livsviktig. Dag O. Hessen sa i et intervju en gang at han hadde blitt sperret inne på hytta eller noe, og at det var biologikunnskapene hans som hadde reddet ham fra å dø av karbonmonoksidforgiftning. Så det er nok livsviktig, disse biologikunnskapene, likevel.

Jeg har også tenkt litt på disse virkelighetsgreiene, det var en bekjent som påstod noe om meg etter at noen hadde lest boka mi, jeg følte det som ubehagelig fordi det ikke var meg, akkurat det jeg hadde skrevet om karakteren i boka som ja, ligner meg, men det er mye som ikke er meg også, hvis du skjønner. Men jeg merker jo at jeg er selektiv når jeg legger ut ting, så jeg skaper jo en utad-versjon av meg selv, men på en annen side gjør vi vel alle det på et vis.