onsdag 28. februar 2018

Bøker lest i februar + San Francisco

Gjennomvåt "Autumn" av Ali Smith. 























PROSA

1. NYMPH av Francesca Lia Block
2. KVELANDE KJÆRLEIK av Elena Ferrante
3. AFTONLAND av Therese Bohman
4. NORTONS FILOSOFISKE MEMOARER av Håkan Nesser
5. EN SEPARASJON av Katie Kitamura
6. LIKE LIFE av Lorrie Moore
7. AUTUMN av Ali Smith
8. OUTLINE av Rachel Cusk

SAKPROSA
8. JEG HAR LEVD I DETTE LANDET I TUSEN ÅR av Kristin Brandtsegg Johansen
9. EN HYLLEST TIL SAUEN av Anna Blix
10. BIG MAGIC av Elizabeth Gilbert


Som vanlig dårlig på å lese menn, ser jeg, men til mitt forsvar holder jeg for tiden på med novellesamlingen Fresh Complaint av Jeffrey Eugenides (novella "Find the Bad Guy" er den beste til nå, mens "Baster" synes jeg var direkte teit, og fullstendig urealistisk). I tillegg var det altså en Nortons filosofiske memoarer som fikk meg til å gråte i måneden som gikk. Jeg har tydeligvis blitt et ekte hundemenneske.

Kvelande kjærleik og En hyllest til sauen anmeldte jeg for Fædrelandsvennen. Førstnevnte en ålreit debut (visste dere at den ble oversatt til bokmål allerede i 1994?). Forresten kan det jo hende at det er en mann som står bak pseudonymet Ferrante.

Nymph
gjenleste jeg. Jeg synes ikke jeg leste noe dårlig denne måneden. Den beste boka må ha vært Like life av Lorrie Moore, det var fint. Det var så lenge siden jeg hadde lest henne sist, og gleden var stor over at hun rørte meg som før. Jeg var også veldig begeistret for både En separasjon og Outline, begge om kvinner på reise til Hellas. Jeg klarte å legge Autumn på baderomsgulvet, slik at den ble klissvåt da kjæresten min skulle vaske, men jeg klarte ikke å vente til boka ble tørr igjen før jeg måtte lese videre, og nå skal jeg snart begynne på Winter. Om jeg bare får summet meg til å kjøpe den. (Omslaget er så fint at jeg gjerne vil ha den i fysisk eksemplar, ikke som e-bok. Ja, sånn er det faktisk blitt nå.)

Jeg hadde planer om å lese Undset, men fikk bare lest om Undset, i Jeg har levd i dette landet i tusen år. Det var fint det, da. Dere visste at Undset ikke bare var forfatter, men også botaniker?

Aftonland likte jeg også, men kanskje ikke like mye som Den andra kvinnan. 

I slutten av mars reiser kjæresten min og jeg til mitt litterære favorittland. Det var faktisk forrige gang jeg var i USA at jeg leste Lorrie Moore for første gang. Gikk inn på et antikvariat i New Orleans og kjøpte Birds of America. Leste den på toget gjennom sørvest-statene og følte at reisen ble større. Denne gangen skal vi stort sett være i California. California, en av verdens hotspots for biologisk mangfold. Ingen amerikansk stat har flere trær enn California, med unntak av Alaska. Vi skal i nasjonalparker, ta Coast Starlight til Santa Barbara, kjøre bil gjennom ørkenen (jeg elsker å kjøre bil) og ende opp i San Francisco. Tar gjerne mot tips til San Francisco, for der skal jeg henge en del for meg selv mens kjæresten er på konferanse. Å, gleder meg!

7 kommentarer:

Astri sa...

Takk og lov, dette er et så mye bedre bloggdesign enn slik det har vært de siste ukene!

Jeg må gi Lorrie Moore en ny sjanse, tror jeg, siden du liker alle hennes bøker, og jeg liker omtrent alt det som du liker. Nå høres jeg ut som en beundrende fjortis!

Kathleen sa...

Haha, ja, jeg begynte å eksperimentere litt, men så gadd jeg ikke mer og da var alt forandret og det var ganske stygt, men jeg hadde ikke tid til å loke mer med det. Nå er det heller sånn som før.

Det er noen av bøkene til Moore som jeg liker bedre enn andre! Bark f.eks. gjorde ikke helt det store. Muligens jeg bare leste den på feil tidspunkt. Hva har du lest? Har du lest henne på norsk eller engelsk? Jeg har bare lest henne på engelsk. (Det trenger ikke å bety noe, jeg leste Lydia Davies' noveller på norsk og likte dem kjempegodt!)

Astri sa...

Jeg synes bloggen er mye mer oversiktlig og fin nå, så du trenger ikke endre på noe som helst!

Jeg har gjentatte ganger prøvd å komme meg gjennom A gate at the stairs, både på norsk og engelsk, uten å lykkes. Jeg vet at den er bra, at den burde fenge meg, men det gjør den ikke. Likedan med Bare et menneske, Kallet og Fraværet av musikk, de er helt umulig å lese ut. Vanligvis skyldes det min sinnsstemning, livssituasjon, et-eller-annet-mentalt, men disse har jeg forsøkt å lese over flere år uten å gjennomføre. Kanskje enkelte bøker bare ikke er noe for meg? Veldig rart siden jeg liker alle bøkene til Christiansen og Ørstavik svært godt. De er faktisk to av mine yndlingsforfattere.

Kathleen sa...

Det er rart det der, men kanskje noen bøker bare ikke er noe for en? Noe lignende for meg er mitt forhold til Tomas Espedal. Første gang jeg leste han kunne jeg ikke fordra det. Så kom det en sommer hvor jeg leste alt av ham og elsket det. Sommeren etter det igjen prøvde jeg å lese ham igjen, men da var begeistringen helt borte igjen. Da kunne jeg ikke forstå at jeg brukte en helt sommer på ham. Det gikk virkelig fra bunn til topp til bunn. Merkelig, det der. Det blir jo litt som med folk, egentlig. De kommer og går i livet, noen tilbringer man mye tid med i noen år, så: aldri mer. Uten at det nødvendigvis er døden. Det er bare ikke ment at man skal være sammen lenger.

Astri sa...

Du har rett i det du skriver, noen bøker har man bare dårlig kjemi med, akkurat som med enkelte mennesker. Lars Saabye Christensen er en forfatter som jeg alltid har dårlig kjemi med, uten den ene gangen jeg som trettenåring leste Beatles. Ikke skjønner jeg humoren, ikke ser jeg den tilsynelatende "storheten" i forfatterskapet, og bøkene avstøter meg, på en måte. Likedan mer Per Petterson. Akkurat som med visse mennesker som man møter på sin vei, og er man heldig slipper man å tvinges til å bruke tid sammen disse, men kan gli diskré unna.

Sara sa...

Halveis inn i En seperasjon tenkte jeg "tror Kathleen vil like denne". Googlet "bloggnavnet ditt + Katie Kitamura" (når jeg leser bøker liker jeg å sjekke om folk jeg synes har god smak i bøker har skrevet noe om boka/forfatteren,,) - og du har jo allerede lest den! Usikker på om jeg valgte boka fordi omslaget fikk meg interessert (den var 'stilt ut' på Ås bibliotek, eller om jeg ubevisst husker å ha sett den nevnt her).

Kanskje jeg burde prøve Lorrie Moore. God tur til USA!

Kathleen sa...

Takk! Og ja, den er fin! Hvis du tenker det igjen når du leser en bok (og jeg ikke har lest den), må du gjerne tipse!