Nylig fortalte en venninne av meg som reiste alene i et muslimsk land at det kom en gjeng med menn inn på hotellrommet hennes midt på natten for å sjekke om hun hadde utenomekteskapelig mannlig besøk. Da hun fortalte meg dette kjente jeg at pulsen begynte å stige av sinne. Den samme følelsen fikk jeg allerede seksten sider inn i Jomfruhinner og hijab, med undertittelen Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon. Å lese om hvor dårlig det står til med kvinners rettigheter i verden har en tendens til å gjøre en feminist ganske sint. Samtidig skal man alltid passe seg for å bli etnosentrisk. Eltahawy er derimot ikke det, som egypter delvis oppvokst i Saudia-Arabia er det sin egen kultur hun kritiserer. Hun skriver det motsatte: At vi skal passe oss for kulturrelativisme. Vi må ikke være redde for å kritisere andre kulturer – i frykt for å tråkke noen på tærne eller i frykt for å få på oss merkelapper som ellers hører til folk på yttersiden av politiske retninger. Sagt på en annen måte: En skal ikke tåle så inderlig vel det som ikke rammer en selv.
Eltahawy gjør rede for kvinnerettigheter i flere land, og hun trekker paralleller til den arabiske våren. Samtidig som dikaturer ble veltet i flere forskjellige land, opplevde kvinnene i disse landene å bli bedt om å holde seg hjemme og vente mens mennene demonstrerte. Et bilde hun bruker er mennenes frustrasjon under portforbudene. Om de syntes det var så ille å bli stengt inne på den måten, kunne de ikke da forestille seg hvor mye verre det er å være kvinne? Å måtte skjule seg under slør, å ikke eie seg selv fordi man som kvinne blir sett på som et barn hele livet, et menneske som ikke får gjøre noe uten at en far, en bror eller en sønn godkjenner det først?
Som en annen venn sa da han så boka oppslått på stuebordet mitt: «Hvorfor Midtøsten trenger en kjønnsrevolusjon? Det er vel ikke noe å spørre om en gang!». Jeg skulle ønske det ikke var nødvendig å skrive bøker som dette, men så lenge verden fortsetter å være så urettferdig, må man rope ut om det. Spesielt når mektige land gang på gang lar urett passere for oljas skyld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar