Jeg kan ikke grammatikk. Eller det vil si at jeg kan det, det sitter i meg til langt ut i fingerspissene, jeg kan det uten å tenke meg om; det jeg ikke kan er å snakke om det. De eneste grammatikklassene jeg kan er substantiv, verb og adjektiv, og at jeg kan sistnevnte skyldes bare selskapsleken adjektivhistorie. Jeg vet at verb kan deles i sterke og svake, og jeg vet at det er noe som heter eiendomspronomen. Bortsett fra dette, vet jeg ingenting. Grammatikk sitter i meg ut til fingerspissene, det er som om det har kommet seg inn i blodet, det går av seg selv. Kanskje skyldes det at jeg ikke lærte det på skolen, men av alle bøkene jeg leste. At da vi omsider skulle lære grammatikk på skolen, satt det norske skriftspråket så godt inni mitt hode at grammatikkbetegnelser da ble som om... som om noen en baker plutselig skulle lære seg de kjemiske formlene for hva som skjer med mel, vann, gjær osv. inni ovnen. Det forandrer ingenting. Han er en baker selv om han ikke kan de kjemiske formlene, og brødet er godt for det om.
Jeg vet at Pia går for å treffe henne er riktig, men jeg kan ikke forklare hvorfor. Jeg vet også at hun Pia gikk for å treffe også er riktig, men at det handler om noe annet enn den første setningen, og hvorfor det? Nei, det kan jeg ikke forklare. Pia gikk får og treffe hun vet jeg er galt, og jeg vet at det er et dårlig eksempel, for ingen kan vel være så dårlige i norsk at de skriver det (med mindre morsmålet deres er et annet språk og de prøver å lære seg norsk ut i fra det)? Uansett, poenget er: jeg kan ikke grammatikkbetegnelser, og nå nylig var det et problem. Faktisk er det et problem ennå. Det har seg nemlig slik at jeg for tiden jobber med noe på nynorsk og det kan jeg slettes ikke ut til fingerspissene. Jeg må sjekke ut ting i ordlista stadigvekk, og jeg leter etter ditten og datten, men hvor skal jeg lete? Er det et adverb? (Hva er det forresten?) Og hva er perfektum? Og valgfritt kjønn?! Uæh, opphør av regler! Regler jeg ikke kan! Kaos!
Det tar så lang tid! Jeg kan knapt forskjell på de og dei! Ikkje og eg høres unaturlig ut, det er sjeldent noen rundt meg sier det. Og når jeg skal rette på det jeg bare har skrevet i vei på uten å tenke meg om, ser jeg at jeg skrev mer i nærheten av svensk enn nynorsk. Og det blander seg med det som faktisk skal være på svensk, og det kan jeg jo i hvertfall ikke, jeg har bare skrevet det jeg tror det er, så må jeg få tak i en svenske som kan hjelpe meg. Alt blander seg. Selv bokmålen blander seg, jeg har lest og hørt så mye dansk de siste månedene at den har kommet seg inn i mitt språk. Jeg tar meg selv i å skrive kartofler istedetfor poteter. Jeg skriver stadigvekk stadigvekk. Og å lese Hamsun hjelper ikke så veldig på det. Hvilket forresten også har noe med det jeg skriver nå. Jeg leser Sult. Det er en slags research. Ellers har jeg ikke lest ham på flere år. Ja, flere år faktisk; det får meg til å føle meg litt gammel, eller så er det tiden som går så fort. Ikke bare årene, men timene også. Jeg stod jo nettopp opp og spiste frokost, men det er jo flere timer siden nå. Jeg får se og komme meg tilbake til nynorskordlista. Så mye for å ha gått på skolen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar