Wonderwoman

Helledussen, jeg er overrasket over hvor mye viljekraft jeg faktisk har. Det hadde jeg helt glemt. Jeg vet at jeg var en flinkis som sov 4 timer (max 5) hver natt i mine yngre tenåringsår fordi det var altfor mye å gjøre til å kaste bort tid på søvn (dessuten, jeg klarte det uten kaffe!), men det er lenge siden. Da 10.klasse startet var all energien borte, og siden da har jeg i grunnen bare vært en dvask slabbedask. Hva har jeg gjort på de årene? Skulket som faen, for så deretter å droppe ut av videregående (og karakterene på de fagene jeg faktisk har tatt er ikke noe å skryte av), fått fyken fra flere jobber (eller, sjefene var egentlig ganske greie, jeg fikk lov til å si opp selv - under tvang), slitt sofaen, hvis det da ikke var bare fyll og faen.

Inntil de siste par månedene. For jeg ble lei. Jeg ble møkkalei av å være bestevenner med folk som jeg dagene derpå såvidt hilste på, jeg ble møkkalei av å føle meg uggen og slapp hele tiden, jeg ble møkkalei av å bruke så mye tid på noe som ikke er på ekte, og som fikk tiden i mellom til å være kjedelig, kjedelig, kjedelig fordi jeg bare ventet på neste gang, jeg ble møkkalei av å ikke få til noe, jeg ble møkkalei av å vente på at det noe skal skje.

Så jeg har begynt nå. Jeg skal aldri mer kaste bort tid, og ikke tid på folk som egentlig ikke er noe bra for meg, og jeg har begynt å skrive mer. For det er jo det jeg har visst hele tiden at jeg skulle, siden jeg var 6 år gammel. Neste uke drar jeg faktisk på hytta alene og blir der i 3 uker for å skrive. Kanskje har jeg ikke gjort alvor av planene før nå fordi jeg ikke visste hva jeg skulle fortelle, kanskje har jeg bare vært så opptatt av andre ting, kanskje har jeg bare vært altfor ung og dum.

Ikke nok med det, men jeg spretter opp hver morgen for å løpe i skogen før jeg begynner å jobbe. Men bevares, jeg er fortsatt Kathleen, bare litt mer bevisst og tilstede.

(PS!: For jeg har da ikke blitt helt avholds heller ;) )