Bøkene jeg leste i juni

Denne måneden har vært stusselig hva angår lesning. Jeg har bare lest elleve bøker, hvor tre av dem er diktsamlinger, en annen en tegneserieroman og den siste en gjenlesning. Jeg legger skylden over på Oslo, Paris og København. Dessuten har jeg vært syk, og når jeg er syk foretrekker jeg filmer og teite magasiner fremfor bøker.

1. GRISEHJERTER av Ingeborg Arvola ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne skrev jeg om for Bokbloggturnéen her.

2. NU, JÄVLAR av Heidi Linde ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne handler om forskjellige mennesker i en liten by på Østlandet (var det Tønsberg? Kongsvinger? Kongsberg? Kragerø?) og de hadde det ganske kjipt alle sammen. Jada, livet gikk forbi for dem alle sammen. Jessica og den svenske teatermannen som hun hadde et forhold til og tenker tilbake på nå som hun er gift med en mannen-i-gata-håndtverker. Lydia som er venninne med dronning Sonja, som det forvørig er viet få kapitler til, og det var synd, for jeg merket at det var de jeg hadde lyst til å lese mer om. Hva skjedde med dem liksom? Og hva skjedde egentlig med alle sammen? Hva med hun som var sykt kjerringgravid og bitter? Jeg synes boken sluttet så brått, men det var kanskje meningen, det var kanskje meningen for å få en følelse av at alle bare fortsatte livene sine i samme bane. Og ps: hater tittelen. Hva er poenget med den?

3. DU HAR ET STED Å LØPE INN av Synne Lea ¤ ¤ ¤
Dikt i sjangeren not my cup of cake (overført til ekte kaker må det bli delfiakake), fant jeg ut etter å ha lest den, til tross for at jeg fikk tak i stemningen. Noen har dødd, tror jeg. Eller kanskje ikke, men hvem vet egentlig, det er jo bare dikteren som vet det.

4. FRENCH MILK av Lucy Knisley ¤ ¤ ¤
Denne lille tegneserieromanen leste jeg rett før jeg dro til Paris. Den handler om Lucy (ja, forfatteren) fra USA og moren hennes som drar til Paris hvor de skal være i seks uker (eller noe i den duren). Lucy tegner side opp og ned med makroner, foie gras (som er blitt forbudt i delstaten hennes, så hun er kjempeglad for at de har det i Frankrike og hun forsvarer det med at andre dyr i matindustrien har det verre, og jeg blir sint for foie gras er helt jævelig og burde være forbudt overalt), baguetter, oster osv. Og jada, jeg elsker beskrivelser av mat, og bilder av mat, men det er bare det at Lucy Knisley tegner altfor enkle tegninger av den. Det er ikke interessant å se den femtende siden med noen runde sirkler som det står Camembert og Brie på, det er kjedelig. Og forresten så skriver hun aldri ordet macaroons selv om hun tegner makroner hele tiden, nei, hun kaller dem cookies. Ellers besøker de muséer (det var pga. denne boken at jeg noen dager etter gikk og så Monets vannliljer på Musé de l'Orangerie) og røyker sigaretter og drikker rødvin og en type melk som de ikke har hjemme i statene (derav tittelen på boka), og enda de er langt vekk fra amerikanerklisjéen, så klarer jeg likevel ikke å unngå å tenke at de er sykt americans. Spesielt tenker jeg det når Lucy forteller om flyturen hjem til USA. Konlusjon: grei underholdning for en times tid. Det finnes verre ting å bruke en time på på en dag det regner og tordner ute. F.eks. søppelmagasinet Mag, hvor de trykker bilder av Ashley Olsen og skriver at det er Mary-Kate Olsen. Det er faktisk big deal.

5. LEGENDER OM ET SELVMORD av David Vann ¤ ¤ ¤ ¤
Denne ville jeg lese fordi jeg hadde lest i en anmeldelse at den minnet om det gåtefulle i Yann Martels Historien om Pi, som jeg ble helt sjokkert av på slutten for det var virkelig ikke det jeg hadde tenkt at jeg kom til å lese. Og dermed ble jeg lesende denne boken med en tanke om at det på slutten skulle komme et svar på alt i denne boka også, og sammen med at ting i denne boken bare ble merkeligere og merkeligere, gjorde det at jeg ikke klarte å legge den fra meg, jeg måtte bare lese videre for å få vite svaret, for å nøste opp trådene, men så... var det ingen løsning og jeg ble kjempeskuffa og visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg følte jeg ble snytt for noe av David Vann, jeg tenkte Du kan ikke gjøre dette mot meg!, jeg tenkte at nå blir jeg gal også, for hva er det som egentlig skjer i denne boken, nå skjønner jeg ingenting og forfattere burde ikke få lov til å komme seg unna med en så løs tråd, aaargh.

6. NEVER LET ME GO av Kazuo Ishiguro ¤ ¤ ¤ ¤
Denne begynte jeg å lese uten å vite noesomhelst om den på forhånd annet enn at Francesca Lia Block hadde anbefalt den på bloggen sin. Jeg ble helt bergtatt av den vemodige stemningen i denne boken og selve temaet som gjorde meg fryktelig nysgjerrig, jeg måtte bare lese videre, samtidig som jeg irriterte meg litt over den noe enkle tonen til jeg-personen Kathy. Det gikk heldigvis over etterhvert som jeg ble vant til henne, og så ble jeg bare mer og mer satt ut av hele boka, før jeg leste den ferdig i check in-køen på Charles de Gaulle (det finnes ikke noe sted det ikke passer å lese) og bestemte meg for å se filmen da jeg var kommet hjem, som forøvrig sugde, men hva tenkte jeg på, Keira Knightley, Carey Mulligan, Andrew Garfield og Sally Hawkins i én og samme film, og jeg orker ikke trynet på noen av dem? (KK bare fordi hun har vært verdens mest irriterende vesen helt siden Pirates of the Carribbean, CM fordi hun er på andreplass, AG fordi han liksom skulle være så sykt søt som Tommy i Never let me go, men jeg måtte bare spy, og SH ene alene pga. drittfilmen Happy-Go-Lucky). Anyways, jeg er nødt til å lese mer av Kazuo Ishiguro (og jeg tror det blir The Remains of the Day.)

7. HOW TO (UN)CAGE A GIRL av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
En diktsamling av en av yndlingsforfatterne mine. Sykt fin. forty-five thoughts for my daughter and my virtual daughters har jeg lest flere ganger enn jeg kan telle med fingre og tær. Jeg har kanskje lest den én gang om dagen helt siden jeg leste det for første gang. Andre dikt jeg vil trekke frem fra denne samlingen er: duty: for sofia (som handler om Sofia Coppola), collage og lost in los angeles.

8. TI LIKNANDE VERSJONAR av Anna Kleiva ¤ ¤ ¤
En helt ok diktsamling som verken gir meg positive eller negative frysninger. Sikkert litt unfair at jeg leste den så kort tid etter at jeg leste Francesca Lia Blocks How to (Un)Cage a Girl, men sånn er nå livet, det er ikke rettferdig. Denne renner ut i sanden for min del.

9. WIVES AND LOVERS av Richard Bausch ¤ ¤ (¤)
Denne kjøpte jeg på Shakespeare & Company i Paris, før jeg uka etter tok den med meg til København, leste den ferdig og etterlot meg den i en exchange books-hylle på hostellet like før vi dro. (Jeg manglet lesestoff og byttet den mot en Nicholas Sparks-bok fordi alle de andre bøkene i hylla var tyske, og jeg tenkte det er bedre å lese noe enn ikke noe, men jeg fikk aldri lest den for jeg sovnet hele tiden på toget, sovnet og så ut av vinduet enda det er gørrkjedelig å ta toget i Danmark, alt er bare flatt og boring å se på.) Leseropplevelsen var ikke noe å skryte av. Boka bestod av tre short novels, og de lignet sånn på hverandre alle sammen at de alle gled inn i den samme smørja av utroskap, utroskap og utroskap, døde familiemedlemmer og endeløs sipping og anger over at livet ble som det ble. Å, hold kjeft nå, tenker jeg, hold kjeft, patetiske mennesker, har dere aldri hørt utrykket å gråte over spilt melk. Livet går ingen annen retning enn dit man leder det selv. Fucking losers.

10. DØDEN & CO av Lukas Moodysson ¤ ¤ ¤ ¤ ¤
Tidligere har jeg bare befattet meg med filmene til Lukas Moodysson. (Jeg så Mammut i vinter og grein og grein som en foss, og Fucking Åmål blir jeg aldri lei av å se.) Jeg visste nemlig ikke at han skrev før noen anbefalte meg diktene hans i høst, hvilket jeg ennå har til gode å få lest, for Døden & Co er ikke en diktsamling, men en roman. En roman om Lucas som mister faren sin og tenker på jenta han hadde da han var tyve, som han nå tenker på som Kate Moss; Kate Moss som drar ham ned i avgrunnen, og siden finner han Natalia Vodianova (dette elsker jeg, jeg synes jo Natalia Vodianova er verdens vakreste menneske) som drar ham opp fra avgrunnen, og så handler det om å kjøpe Christian Louboutin-sko og om skrive; en masse om det å skrive og å sammenligne alt som skjer med ting man han lest i skjønnlitteraturen og jeg tenker Lukas Moodysson, you're my man, vi har så mye til felles du og jeg; og så handler den om hva som får Lucas til å skrive en bok om trafficking og jeg tenker at det må være Lilja 4-ever, og så drar Lucas til Thailand, hvor han bruker opp alle pengene og får en idé som jeg tror blir til Mammut, og nå har jeg bestilt alle diktbøkene hans fra bokus.se.

11. NECKLACE OF KISSES av Francesca Lia Block ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne leste jeg i februar, og allerede nå har jeg lest den på nytt.

Til dere som er paa Hove slash reklame

Jeg er med i Hove-boka til Flamme! Gaa og kjoep den paa Bokboden, hihi!

Edit: Var du der for musikken heter antologien.

I min håndbagasje til Indonesia

(Siden jeg har blitt en kløpper på å reise med bare håndbagasje og må skryte litt av det fordi alle de fine damene i gamle filmer gjør det, Grace Kelly og Audrey Hepburn f.eks, og også Weeztie Bat i Francesca Lia Blocks Necklace of Kisses.)

-noen av de siste utgavene av Bokmagasinet som jeg ikke har rukket å lese ennå og som jeg bare kan kaste etterpå
-det siste nummeret av Vagant
-Paul Austers The New York Trilogy
-Carl Frode Tillers Innsirkling 2
-en blomsterfarget, tynn sommerkjole som jeg sist brukte i påskeferien i Oslo og som jeg faktisk har et bilde av her:

-et svart miniskjørt
-en hvit topp
-en svart bikini (gudene vet hvorfor, jeg har verken planer om å bade eller sole meg, jeg kan ikke fordra noen av delene, kanskje er det fordi det er kulturmessig pålagt når man drar til et varmt land å ha med bikini i kofferten)
-et par svarte sokker og noe undertøy
-et par svarte fløyelspumps som trenger en tur innom en rimelig skomaker etter at jeg hadde dem på meg i et bryllup i høst og trampet litt for hardt hjem på dem etterpå fordi jeg ikke ville bruke taxipenger, den gjerrigknarken som jeg er
-mine Ray Bans-solbriller
-en notatbok og penn (jeg drar ingen steder uten)
-pc-en min

Ord jeg kan på indonesisk og en kort introduksjon til det indonesiske kjøkken

I morgen drar jeg til Indonesia sammen med mamma og den yngste broren min, vi skal fly en flytur som må være en av de lengste det går ann å ta (å, herregud, jeg kommer til å dø), til nesten andre siden av kloden; jeg skal til mitt andre opprinnelsesland, nei, ikke bare andre opprinnelsesland, men også andre opprinnelseskontinent, for tenk, jeg har to, hvor kult er ikke det. Jeg gleder meg masse, jeg har ikke vært der siden jeg var åtte-ni år gammel (det er fjorten år siden) og da lå jeg rett ut i senga de ti siste dagene av det fire-ukers lange oppholdet og spøy fordi jeg ikke tåler varme whatsoever (jeg fikk de norske genene hva angår akkurat det). Uansett, i den anledning tenkte jeg at jeg skulle briefe med mitt indonesiske vokabular:
 
satu, dua, tiga, empat, lima - én, to, tre, fire, fem
sembilan - ni
dua puluh - tjue
saya - jeg
anjing - noe mamma kalte oss da vi var barn og hun ikke var så glad i oss
sayang - noe mamma kaller oss når hun er glad i oss, et kallenavn alá norske 'skatt' og engelske 'honey'
harus pergi - noe pappa sier når han har det travelt og må dra på jobb nå
tidak, ya - nei, ja
bebek - and (dette husker jeg at jeg sa i barnehagen en gang og ingen skjønte hva jeg sa)
bagus - vakker, søt?
anak - barn
kuching - katt
cato - underbukser (dette vet jeg fordi alle søsknene mine og jeg har navn som begynner på ka-, og da brødrene mine ble født kom navnet kato opp, men det var uaktuelt fordi det betyr underbukser på indonesisk)
tontol - mannlige kjønnsorganer eller noe (dette vet jeg fordi mamma lo av dette da søstera mi var så liten at hun ikke kunne si 'kontroll' da hun lette etter fjernsynskontrollen og løp rundt og sa 'tontol' i stedet)
bandung - rakkerunge eller noe i den duren
hai - hei
halo - hallo

makanan - mat
makan - å spise
baso - kjøttbolle som man har i en grønnsakssuppe, helt annerledes enn hva vi vanligvis tenker når vi hører ordet kjøttbolle
rendang - sykt god, sterk, krydret kjøttrett som jeg (dessverre) ikke spiser lenger fordi jeg ikke lenger spiser kjøtt
roti - brød (den alderen hvor jeg sist var i Indonesia bestod hele kostholdet mitt av brød)
sate - grillspyd
nasi goreng - stekt ris
krupuk - chipskjeksaktige ting i av ris, reker m.m.
tofu - nå vet alle hva det er, da jeg var liten visste nesten ingen hva det var
gado-gado - en rett med bønnespirer, gulrøtter og andre grønnsaker som man lar bade i peanøttsausmmmmm, en av mine topp fem yndlingsretter i hele verden
sambal - en sykt sterk chilipasta
ayam - kylling
teh botol - søt jasmin-iste som man får på glassflaske, det må jeg ha drukket hver dag sist jeg var i Indonesia, og det skal jeg drikke hver dag denne gangen også
rambutan - en rød frukt med masse pigger på som ingen visste hva var da jeg var liten, men som jeg har sett et par ganger i Glad i Mat og Coop-magasinet de siste årene

Som dere ser har omtrent halvparten av alle ordene jeg kan noe med med mat å gjøre. Det er sikkert ikke noe rart, og forresten er det indonesiske kjøkken mitt absolutte yndlingskjøkken, det finns ikke bedre mat enn det i hele verden. Og det synes jeg selv om de ikke spiser ost.

"I'll always remember that hotel in Paris. we were all there. kaja, Nal Horse, Burroughs... the greatest literary minds of our generation."
   "do you think it helped your writing, Mr. L?" I asked.
   it was a stupid question. he looked at me sternly, then allowed me to watch him smile, "everything helps my writing."
-Fra Charles Bukowskis Notes of a dirty old man

forty-five thoughts for my daughter and my virtual daughters
av Francesca Lia Block

i always believed if i had blond hair, pixie face,
   big breasts
everything would be all right
not realizing that culturally idolized beauty
is not only foolproof
but potentially dangerous

if you believe in your own unconventional beauty
when you are young
you will accomplish twice as much and suffer half so

turn off the lightbulbs and light a candle

walk don't drive

plant a tree

wear sunscreen

dancing is an antidepressant

kindness is the new status symbol

every day please try to eat something green
   and something orange
that grow on the ground

tell me how mad you are
   that your father and i parted
i will always listen
   though i can't ever take away the pain

expectations are for what you yourself create

they rarely work when applied to others

turn off the television

tv is a depressant

yoga is an antidepressant

don't feel guilty about wanting pretty things

they would not be so alluring
   if you weren't supposed to want them
just don't value them over compassion

use your words even when you are a grown-up
and people no longer think it is entirely acceptable
when you say, that hurt my feelings

if you can digest chocolate eat it sometimes

same goes for ice cream
(i don't really need to tell you those things do i?)

do your homework because it is part of the game but

don't spend too much time worrying about grades

fall in love with someone kind who loves your body
   and your mind

if you have a dream that won't let you go, that
   tickles your solar plexus, heed it

turn dark feelings into paintings or poetry
   or dancing

music is a kind of food

if you are sad talk to a happy woman who loves you
it will always help

move your body when you are sad or angry

avoid the following:
genetically modified ingredients
parabens
sodium lauryl sulfate
mercury in certain fish
neurotic thoughts about food
(is that a contradiction?)

love your curls though they tangle
your pale skin though it can burn in the sun
your nose though it is broader than some
your sturdy legs and feet

forget barbie she does not possess imagination

remember you are a botticelli angel

the planet we live on is perfection

love her like a goddess

love yourself as her daughter

there is a planet full of different kinds of beauty

the idea that only one type of woman is beautiful
is blashpemy

of everything i brought to the world in these
   forty-five years
you and your brother are by far the most astounding

because of that i will always love your father

matter never vanishes, only changes

remember that when someone you love dies

your round head on my breast when you were born
   is the memory
i will keep with me when i leave this body

when i am gone i will still be near you

this is how i know: when you were born
   it was not a meeting
but reunion

Noe Karl Lagerfeldt sier om bøker

Kilde: weheartit

Om å spille piano

Han tar på hendene mine og sier at med slike hender burde jeg spille piano, og jeg sier at jeg har faktisk spilt piano; jeg spilte piano i ti år, begynte tilogmed på musikklinja og spilte piano der, før jeg som søttenåring fant ut at nok var nok, nå skulle jeg ikke spille piano mer; jeg slutta, ville ikke lenger lese noter og telle til fire og fire og fire om og om igjen inni hodet mitt, ville ikke lenger spille Mozart og Chopin og alle de andre jeg ikke husker navnet på fordi jeg aldri har hørt noe særlig på klassisk musikk, har bare spilt det, og jeg husker disse regndråpene til Chopin, hvor vanskelige de var, disse dusterytmene, rytmene som er så fine å høre på, men så vanskelige å spille; og som den dramatikeren jeg er sier jeg at jeg ikke har rørt et piano siden, selv om det ikke er sant; her forleden spilte jeg noen traller på besøk hjemme hos foreldrene mine, men jeg sier det likevel; jeg har ikke rørt et piano siden, for liksom å gjøre meg mer mystisk; hva var det som skjedde, hvorfor bestemte du deg plutselig for at det måtte ta slutt, kom det som lyn fra klar himmel, hvorfor egentlig?, men han spør ikke, vi snakker ikke mer om det, kanskje sa jeg det så mystisk at det lå i luften at vi ikke skulle snakke mer om det, og jeg lurer på hva han tror, for det skjedde ikke noe spesielt, jeg bare ble lei, jeg var lei lenge, lenge; okket meg over å måtte øve på den samme melodien helt til den satt så fast i fingrene at jeg kunne begynne å tenke på piano og forte og slike ting, jeg ble bare lei, jeg tror kanskje jeg aldri var oppriktig inni det, ble aldri forført av det, bare gjorde det; jeg spilte aldri piano med sjela på samme måte som jeg alltid skriver med sjela; den er alltid med meg, selv når jeg ikke skriver så tenker jeg på å skrive, når ting i livet skjer har jeg en tanke i bakhodet som lurer på om dette er noe jeg kan skrive om, dette må jeg spare på sier noe inni hodet mitt, og noen ganger faller jeg tilogmed helt ut av samtaler fordi jeg tenker setninger inni hodet mitt og jeg forsvinner, og hva var det egentlig vi snakket om?