Moteblogging #7: Et bevismateriale

I underserien "Se på T-skjortene mine" viser jeg nå bevismaterialet for at jeg i går, søndag tjueniende mai, gikk 7-fjellsturen over Bergens syv fjell. 3,5 mil og 2400 meters oppstigning. Tretten timer i gjørme, hagl, vind, regn og litt sol. Over Lyderhorn 396 m o.h. (Hva er det jeg har begitt meg ut på?), Damsgårdsfjellet 350 m o.h. (de første fem liter vann er drukket opp), Løvstakken 477 m o.h. (Dette blir det siste fjellet, smerte), Ulriken 640 m o.h. (visstnok "Bergen's most spectacular view", men jeg kikker på byen i to sek før høydeskrekken rammer meg og jeg må snu meg og såvidt tør begi meg på nedoverveien, spesielt ikke når det akkurat da begynner å hagle og vinden nesten dytter meg over ende), Fløyen 400 m o.h. (her har pappa tatt banen opp for å overtale min bror og jeg til å fullføre turen), Rundemanen 560 m o.h. (Jeg kommer til å fryse i hjel her) og Sandviksfjellet 417 m o.h. (Yess, nå kan jeg dra hjem og dusje!!!). Jeg og min bror er fra nå av de sprekeste jeg kjenner!

Moteblogging #6: Enda en T-skjorte

Moteblogging #5: Se på T-skjorten jeg fikk i posten denne uka!

 Les mer her og på Sea Shepherds hjemmeside.

Moteblogging #4: Sånn kledde jeg meg da jeg var 16, lol, del 1

Vet dere hva jeg kom på her en dag? Jeg kom på at da jeg var sånn circa 16 år hadde jeg en konto hos MyStyleDiary.com, og da gikk jeg selvsagt inn for å se, og det var jammen meg LOL. Jeg tenkte derfor å vise dere at jeg har selvironi. (For det er bare 4-5 år siden jeg var 16 år, så det er litt pinlig ennå, men jeg gjør det likevel.)

Jeg begynner med selve profilbildet. Jeg hadde en voksesveis og spør du meg ligner jeg sykt på den ene broren min på akkurat dette bildet. T-skjorten er selvlagd; Sofia og jeg lagde to stykk til å ha på oss i anledning at vi skulle spille på Kjellerrock høsten 2005. Det var noen på skolen som hadde skrevet Kill Tea Party på en tavle i et av øvingsrommene og Tea Party var bandet vårt. Vi mente da at det de mente var at vi var idolene deres og det var jo fet og vi måtte seff skryte av det på konserten (det står KILL YOUR IDOLS på t-skjorta), at noen hadde oss til idoler. Haha. LOL.

På neste bilde har jeg på meg en Jimi Hendrix-t-skjorte som jeg kjøpte på e-bay. Jeg var sykt opptatt av å flashe credmusikere/-band på den tiden. Jeg gikk forresten på musikklinja, hvis dere lurte. Og buksene har jeg klippa korte selv.Og de mokkasin-skoene funker ikke lenger, så de ligger i en pose med en masse andre sko som jeg aldri får summet meg til en UFF-dunk med. Jeg lurer nemlig litt på om jeg heller skal spare dem til det fantastiske loppemarkedet jeg planlegger å ha til våren. Så får jeg noen spenn og slipper å jobbe.

Her har jeg på meg en annen band-t-skjorte. Den matcher min homemade tattis. (Ja, jeg har en Nirvana-smiley på håndleddet, maken til t-skjorta. Kult da jeg var 16, ikke så kult når man er 22 og liker NAS bedre enn Nirvana.) Ps, sykt stygg sveis.

Oi, dette antrekket var jo bare boring.

Og dette var ikke så verst, spør du meg. Litt vel mange farger kanskje, tatt i betraktning at jeg omtrent bare går i svart nå. Bildet er forresten tatt i Venezia og det var så varmt at selv om jeg drakk en flaske vann/iste i timen, tissa jeg bare en gang om dagen fordi resten bare ble svetta ut. Serri. Lurer forresten på hvor det ble av den grønne bikinien? Åja, den ble stjelt i Roma.

Jeg gikk sykt mye i striper og leggings på den tiden. Skjønner ikke det, for leggings får bena mine til å se rare ut. Legg merke til at genseren er den samme som for på to bilder siden, bare i en annen farge. Og de røde Converseskoene (som jeg seff hadde fordi Kurt Cobain også gikk med sånne) ble også stjelt i Roma, så jeg har dem ikke lenger.

Dette er en rosa kjole jeg aldri har gått rundt i offentligheten med, men bare tatt på for å ta bilde av og poste på MyStyleDiary.

I følge MyStyleDiary gikk jeg med dette da jeg skulle ha eksamen i tysk. Det er sykt lol og røper at jeg ikke var 16 år, men 17 år. Legg merke til t-skjorten som er en The Who-band-t-skjorte. Den gikk jeg ikke med fordi jeg digga The Who så sykt mye, men fordi en gutt jeg var forelska i digga The Who sykt mye. Herregud, så leimt. Også 17 år da!

Her hadde jeg på meg en sykt barnslig t-skjorte som jeg siden gav bort til lillesøstra mi.

Herregud, så mange t-skjorter med trykk. Det går jeg aldri med lenger. Bortsett fra den med isbjørner på, men den går jeg bare med hjemme og bare fordi det er isbjørner på. Og den eneste band-t-skjorta jeg går med er The Blow-t-skjorta for den er litt fin og man kan ikke se at det er en band-t-skjorte, og uansett så gjør ikke det noe, for det er et lite søtt band som det ikke er noe flaut å vise at man har kjøpt merchandise fra. Jeg kjøpte den etter konserten deres på Hulen i Bergen for noen år siden, på samme dag som jeg tok en privatisteksamen i nyere historie og kom opp i emnet 2.verdenskrig som alle de andre ble misunnelige på og som jeg burde fått femmer på fordi ALLE kan masse om det, og fordi jeg dagen etter dro til Polen og noen dager senere var i Autswitz, men neida, jeg fikk en treer, men jeg var glad og drakk øl og gikk på The Blow etterpå likevel, og så var det såvidt jeg rakk siste buss hjem, og det var flaks ass, for hvis ikke hadde jeg kanskje ikke rukket meg med på flyet til Krakow dagen etter. Anyways, sånn ser t-skjorta ut:

Nå har jeg lyst på ristet brød og brunost og smågodt, så jeg får vise resten av de stchøgge antrekkene en annen gang. Dere kan høre litt på The Blow i mens. Det er fint!

Moteblogging #3: Termodress

Det finnes bare én onepiece som gjelder, og det er termodressen! Og tro det eller ei, men jeg eier en og ikke nok med det, så elsker jeg den også. Skulle nesten ønske jeg var bonde og kjørte traktor, så kunne jeg gått med termodress hver dag hele vinteren! Den er så sykt god og varm; jeg er helt sikker på at man kan være naken inni uten å fryse. Så varm er den!

Lurer dere kanskje på hvorfor jeg er i besittelse av en? Jo, en gang i tiden hadde jeg hest og det var så kaldt i stallen (og på ridetur i snøen) at jeg bare måtte ha en termodress. Det var ok, for der hadde alle termodress. Nå venter jeg bare på at termodress skal bli den nye hiten. Jeg har nemlig bare brukt den én gang etter min hesteperiode, og det var da vi seilte fra Bergen til Kirkwall, Orknøyene (og tilbake). Og her ser dere det:

Moteblogging #2: Burka

Under Kulturnatta i Kristiansand i våres kunne man prøve burka på Kunstmuseet. Det gjorde altså jeg. Bare se her.

Det ser ikke så fint ut, antagelig fordi jeg hadde høy hestehale bak der som tok mye plass. Det hjalp visst nemlig ikke å bare ta av seg brillene.

Her er et bilde til for å bevise at det var jeg som var under.



vivibbb
vvv
Forøvrig kan jeg informere om at den verken var spesielt varm eller tung.

Moteblogging #1: Mitt favorittskjerf

Dette er mitt favorittskjerf. Jeg la merke til at det er det fordi jeg for noen dager siden så gjennom hundrevis av bilder på Facebook og skjerfet var avbildet sykt mange ganger. Pluss at mamma kommenterte her en dag at jeg aldri går med noe annet skjerf, hvilket er delvis sant, for jeg går med svarte skjerf av og til, for eksempel one piece-en, men altså, når det gjelder skjerf med farger går jeg bare med dette. Hvordan jeg fikk det var så enkelt som at mamma tok det med seg hjem fra Indonesia en gang for lenge siden.

Det tidligste bildet av det tror jeg er disse. Her gikk jeg på folkehøyskolen og hadde grått hår. På bildet bare, for jeg kan ikke huske at håret mitt noensinne så sånn ut i virkeligheten. Men det kan vel forklarers, for jeg hadde bleika hår og så farga jeg det brunt og tydeligvis funket ikke fargen så godt. Og ps, jakka er ikke mi, men lillebroren til H sin. Nesten ingenting av det jeg i kler meg kommer helt nytt fra butikken.
vi

Så var det med til Dublin våren 2008. Her står jeg på flyplassen der borte. Med skjerfet.



Denne jakka er heller ikke min, det er min søster sin. Vi byttelånte noe, tror jeg. Og senere mistet jeg den i en bar og fant den ikke igjen, så jeg måtte avgårde på nach med bare en tynn bomullskjole, men det gjorde ikke noe, for det var sommer og varmt.

Veska er forresten Kamilla sin den også. Hun brukte den ikke lenger, så jeg fikk ta den. Den finnes ikke nå lenger, for sommeren etterpå, eller kanskje sommeren etter det igjen, jeg husker ikke, ble Vilde og jeg stengt inne på Festninga i Kristiansand og mens vi prøvde å måle avstanden fra muren til et tre for å se om vi klarte å hoppe over til det for så å klatre ned, lå veska i det fuktige gresset, og da jeg skulle fiske noe opp fra den - sikkert mobilen- fisket jeg opp en gigasnegle, og snegler er det verste jeg vet og jeg hylte, og da jeg var hjemme igjen var hele veska full av snegleguffe og jeg tenkte at det ikke var noen vits å vaske veska, for den var uansett blitt ganske stygg og slitt, så jeg bare kasta den.

Her er skjerfet med i en pub i Dublin og drikker Guiness.

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Deretter går det en lang stund til det er avbildet igjen. I hvertfall når det gjelder av bilder som jeg har. Her er det nemlig med på Club Dynamight på Charlies jula 2008. Jeg kan ikke huske om det var første eller andre juledag.
vi                                                                                                                                                        

Pluss enda flere romjulsturer ut på byen.

Her titter det fram helt til venstre - på vinkveld. Toppen jeg har på er Kamilla sin - igjen.



Det har også vært med på et forsøk med en vakuumpumpe.

Og det er med på bussen.

Selv om det er et stort skjerf som varmer veldig godt, er det tydeligvis også kaldt nok til at det fikk bli med på Hovefestivalen i 2009.

Denne genseren er også Kamilla sin. Nå virker det nesten som om alt jeg har på meg er hennes.

Noen måneder etter er skjerfet med til London. 

Jakka jeg har på meg fant Ea hos Roger etter et nachspiel og ingen savna den, så jeg fikk den.

Og her er skjerfet med på overraskelsesfesten til Sara.

Det har også vært med til Barcelona.

Og her er det den dag i dag - for ti minutter siden.