Litteratur i oktober, november og desember

PROSA
1. EN TID FOR Å LEVE av Jan Kjærstad

SAKPROSA
2. VI PUSTER FORTSATT av Yohan Shanmugaratnam
3. RASISMENS POETIKK av Guro Sibeko
4. NORSK NOK? av Mala Naveen (red.) 

5. IKKJE VER REDD SÅNNE SOM MEG av Sumaya Jirde Ali

POESI 
6. MELANIN HVITERE ENN BLEKEMIDDEL av Sumaya Jirde Ali 

Tre måneders oppsummering på én gang! Veldig tregt, men jeg klarte det i hvert fall før året er omme. Jeg har nesten ikke lest noen romaner, men fortsatte tråden fra september og leste en del sakprosa om rasisme og hvordan det er å være flerkulturell i Norge. Så skjedde hendelsen med Atle Antonsen midt oppi det hele. Fy faen, så mye dritt Sumaya Jirde Ali har fått etter seg. Jeg leste hennes diktsamling Melanin hvitere enn blekemiddel, som det også var en del utdrag fra i antologien Norsk nok? En nydelig diktsamling! Håper å få lese mye mer fra henne. Ellers synes jeg alle som tror det foregår lite rasisme i Norge burde lese Guro Sibekos Rasismens poetikk (eller/og Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof). 

En av grunnene til at jeg ikke fikk lest så mye de tre siste månedene, var at jeg en lørdag brukte åtte timer på teateret for å se Kjersti Horns oppsetning av Kristin Lavransdotter. Det var vel anvendte åtte timer, for stykket var helt fantastisk! Etter min mening er romanen like aktuell i dag som i 1922, og det klarte stykket å få fram. Elsket Sara Khorami som Kristin, de iranske (?) sangene og at det ikke var en serk å se, enda teksten ikke var blitt endret fra originalen (bortsett fra at den var oversatt til nynorsk, vel og merke). Jeg elsket stykket, og kan ikke få anbefale det nok. Det er satt opp flere visninger på nyåret, så man har fortsatt sjansen til å se det! Her kan man lese et intervju som Sigrid Undset-selskapet har gjort med Sara Khorami og Preben Hodneland som hhv. spiller Kristin og Erlend. 

På en av trilleturene hørte jeg på podcasten The Celebrity Memoir Bookclub. Ja, jeg hørte på episodene om Portia de Rossis Unbearable Lightness, og jeg lo høyt! Hør på de to episodene om de Rossis bok hvis du, som jeg, HATER bøker om folks liv med anoreksi. 

I skrivende stund er jeg midt i Barbara Comyns A Touch of Mistletoe. Forordet til nyutgivelsen er faktisk skrevet av Megan Nolan. Jeg synes ikke det var et spesielt bra forord, det bar preg av å være for mye handlingsreferat. Akkurat som Blanche og Vicky i romanen, nøt jeg nylig en roast dinner med yorkshirepudding. Befinner meg i nemlig Yorkshire, ikke så langt fra søstrene Brontës hjem faktisk. Jeg må besøke det en gang, og Michel Montaignes skrivetårn i Frankrike. Fikk Rooms of Their Own av Alex Johnson til jul, hvor det bakerst var en liste over forfatterhjem og skrivesteder man kunne besøke. Apropos, jeg ble og nysgjerrig på Rothko Chapel i Texas etter å ha lest om det En tid for å leve. Hvis jeg en dag befinner meg på de kantene, skal jeg ta en visitt. 

Vi får se om jeg rekker en oppsummering av hele bokåret før året er over. Godt nyttår!

En av grunnene til at jeg ikke fikk
 lest så mye de tre siste månedene: Jeg
 fikk meg en hest på fôr. 

En annen grunn til at jeg ikke fikk
lest så mye: Det kom snø, og
hvem vil være inne da?!?

Et fint utdrag fra Melanin hvitere enn
 blekemiddel. 

En tilfeldig bok jeg leste mens Erlend
og jeg hang i barneavdelingen på biblioteket. 

En annen tilfeldig bok jeg leste mens
Erlend og jeg hang i barneavdelingen på
 biblioteket. Jeg må si at jeg ikke er spesielt begeistret
for denne serien av biografiske bøker for barn. 

Litt litteratur fra september

PROSA
1. HVA HUN KLAGER OVER NÅR HUN KLAGER OVER HUSARBEIDET av Heidi Linde

POESI
2. KVIT, NORSK MANN av Brynjulf Jung Tjønn

SAKPROSA
3. EG SNAKKAR OM DET HEILE TIDA av Camara Lundestad Joof

Ugh, jeg har befunnet meg, og befinner meg fortsatt, i en lesetørke. I september leste jeg bare tre bøker, og det går ikke noe særlig bedre nå i oktober. Halvhjertet leser jeg meg gjennom en YA-roman på mobilen mens jeg ammer babyen om kvelden. Ellers leser jeg en sakprosabok om dyreetikk, bare fordi den tilfeldigvis ligger i bagasjedelen under trillevogna. Tips til bøker som kan gi meg leselysten tilbake mottas med stor takk! 

I det minste likte jeg de fleste bøkene jeg leste i september (jeg kan røpe at ingen av dem var en roman). Begge bøkene om rasisme var (dels) gjenkjennelige og anbefales. Les bare dette diktet fra Kvit, norsk mann: 


i eit bryllaup kjem brura sin far 

bort til meg og spør 

where are you from? 

eg svarar 

at eg er norsk

at eg er adoptert fra sør-korea 

men har vakse opp nesten heile livet

på ein gard på vestlandet

han spør meg 

om eg trivst 

med å bu 

i norge

Litteratur i august

Baby, bok og Bokmagasinet. 

Hygget meg på hagefest. 

POESI
1. NATTNØD av Aina Villanger 
2. DESPERASJONSANIMASJON av Silje Linge Haaland
3. MENNESKEDAGAR av Kjartan Hatløy
4. VÅREN ER EN GAMMEL MANN av Annabelle Despard

PROSA
5. UROENS BOK av Fernando Pessoa 
6. VAKRE VINDUER av James Noël
7. DEPT. OF SPECULATION av Jenny Offill
8. BOY PARTS av Eliza Clark 

I august leste jeg endelig ut Uroens bok etter å ha balet med den siden i våres. Å, fy faen. Paulo Coelho for kultureliten. Jeg orker ikke (men så orket jeg visst likevel, ugh). Vakre vinduer var dessverre også en skuffelse, etter så mye annet spennende og leseverdig fra Camino. Håper den bare er unntaket som bekrefter regelen. 

Dept. of Speculation leste jeg for andre gang, og jeg elsket den enda mer denne gangen! Det er imponerende (og helt nydelig) hvordan Jenny Offill får sagt så mye på bare et avsnitt med to-tre setninger. Wow, liksom. 

Av nye bøker gjorde Boy Parts mest inntrykk. "American Psycho, just for hot girls", som det står på Goodreads. En veldig god beskrivelse, til tross for at jeg aldri har lest American Psycho (men jeg har lest masse annet av Bret Easton Ellis, og etter at jeg hadde lest ferdig Boy Parts, ble jeg faktisk så nysgjerrig på American Psycho at jeg måtte se filmen, så jeg kan vel (trygt?) si jeg skjønne tegninga). Ellers minnet boka meg veldig om HBO-serien "I May Destroy You", mest på grunn av vennegjengen i begge verkene; alle hater og er slemme med hverandre, jeg fatter ikke hvorfor de gidder å henge sammen. Same kind of energy. 

Jeg fikk en kortvarig litterær hangover etter å ha lest Boy Parts, hvor jeg ikke klarte å sette meg ned med noen annen bok, men nå er den delvis kurert ved hjelp av Franzens Crossroads. Ønsker likevel tips til bøker i samme oppslukende gate som Boy Parts. Kommentarfeltet ligger åpent! ;) 

Litteratur i juli: Oversatte romaner og ørken noir

POESI

1. ONKEL ARNE OG MÅNEN av Aina Villanger 
2. VINTEROPPSKRIFTER FRA KOLLEKTIVET av Louise Glück 
3. LA OSS ALDRI GLEMME HVOR GODT DET ER Å LEVE av Sarah Zahid 
4. LA av Geir Halnes
5. VÅRE SÅR I HOGSTFLATEN RENSE OVERGI BLANKE TRÆR BLOMSTRE OPP I DØDSRATEN HVISK NAVNET UT HER av Kristin Berget 

Jordmunn handler om ei jente som blir 
synsk når hun spiser jord. Anbefales!

PROSA

6. SLEMME PIKER av Camila Sosa Villada
7. THE SWIMMERS av Marian Womack 
8. FARVEL, COLOMBUS av Philip Roth 

9. SOMMEREN MAMMA HADDE GRØNNE ØYNE av Tatiana Ţîbuleac
10. MR FOX av Helen Oyeyemi
11. HOUSE OF HEARTS av Francesca Lia Block 
12. JORDMUNN av Dolores Reyes 

SAKPROSA
13. TEN WAYS TO DESTROY THE IMAGINATION OF YOUR CHILD av Anthony Esolen 

I juli fikk jeg, via bokklubben til Gullberg & Bostadløkken, i hende Slemme piker fra Camino forlag, og den likte jeg så godt at jeg etterpå måtte sjekke ut flere av bøkene til Camino. Det angrer jeg ikke på, for det ble det mye forfriskende lesning ut av: en roman av en rumensk forfatter (Sommeren mamma hadde grønne øyne), en sprø, fantasifull, argentinsk krim (!!!) (Jordmunn),  og nå leser jeg den fjerde boka derfra, Vakre vinduer av James Noël, en roman fra Haiti. Skikkelig digg å lese noe helt annet enn det jeg pleier å lese. Camino har forøvrig en egen bokhandel i Fredrikstad, dit må jeg ta turen innom en dag. 

Ellers i juli leste jeg Francesca Lia Blocks første (?) voksenroman, House of Hearts, og jeg elsket den, til tross for at det var en krim (kunne riktignok spart meg for oppklaringen på slutten der, for hvem trenger egentlig svaret på alt?). Skikkelig uggen sørvest-amerikansk ørkenstemning. Jeg lot meg også begeistre av Helen Oyeyemi. Leste Gingerbread for noen år siden, som jeg ikke likte, men Mr Fox var ikke noe annet enn helt vidunderlig! Det var noe veldig Barbara Comynsk over den, så nå gleder jeg meg til å ta fatt på resten av forfatterskapet til Oyeyemi. Som vanlig en fryd å lese diktene til Glück. 

Tre menn leste jeg i juli. Mannen prøver å få meg til å lese Hernan Diaz' In the Distance, som faktisk foregår i ørkenen, men vi får nå se.

Litteratur i juni

ESSAY 

1. MARIANEGROPEN av Ida Lødemel Tvedt 

SAKPROSA
2. WHY WOMEN READ FICTION av Helen Taylor

PROSA
3. ANNA SVÄRD av Selma Lagerlöf
4. A LOVER'S DISCOURSE av Xialou Guo

POESI
5. NÅR JEG DRIKKER av Martin Svedman 
6. TRÅDER AV TÅRER av Maud Angelica Behn 
7. SKOGEN DEN GRØNNE av Ruth Lillegraven
8. DU FUCKER MED HJERTET MITT NÅ av Alexander Fallo

T og jeg leser Each Peach Pear
 Plum av Allan og Janet Ahlberg. 

Det aller beste jeg leste i juni var uten tvil essaysamlingen Marianegropen. Jeg leste først Ida Lødemel Tvedt i Vagant, et essay om René Girard, og ble interessert i å lese mer - av både Girard og Lødemel Tvedt. Jeg har ikke lest essaysamlinger på en lang stund (I dunno why), men da jeg leste Marianegropen husket jeg hvor mye jeg elsker essays - i hvert fall når de er så gode som i den nevnte samlingen. Jeg var solgt helt fra første avsnitt: Å ha vært et barn er som å ha vært full på en fest der de andre var edru. Vi vet at vi var der, at vi var hemningsløse og oppmerksomhetssyke, men husker kun bruddstykker og stillbilder. Bare de sobre voksne har tilgang til dem vi var den gangen, hva vi gjorde og hvordan vi uttrykte oss. Kanskje er det derfor vi resten av livet hjemsøkes av en slags eksistensiell fylleangst. 

Ellers leste jeg siste roman i Lagerlöfs Löwensköld-trilogi. Jeg er rystet over slutten. Rystet, sier jeg. For en grusom slutt og for noen grusomme mennesker. 

Grusomt mye ræl leste jeg også i juni, men det trenger vi ikke gå nærmere inn på, for jeg vil heller lese videre i Slemme piker av Camila Sosa Villada. God sommer, dere!

Lilla tulipaner, dikt og Selma Lagerlöf: Litteratur i mai

En novellesamling verdt å lese.

PROSA
1. KITCHEN CURSE av Eka Kurniawan 
2. LÖWENSKÖLDS RING av Selma Lagerlöf
3. CHARLOTTE LÖWENSKÖLD av Selma Lagerlöf
4. DAGNY av Aasne Linnestå
5. ØYEBLIKK FOR EVIGHETEN av Kjersti Anfinnsen 
6. AGNES NATT OG DAG av Kjersti Annesdatter Skomsvold 

SAKPROSA 
7. KRÅKEMANNEN av Alf Marius Opsahl

POESI 
8. JORDA, MI MOR av Nils-Aslak Valkepää
9. NÅR JEG SER HAVET, SLOKNER LYSET av Sumaya Jirde Ali 
10. DEVON av Nils Christian Moe-Repstad

Noen fine, lilla tulipaner og
Botanikum av Kathy Willis, en
bok T og jeg har lest hundre ganger. 

Det eneste målet jeg satte meg for leseåret 2022, var å endelig lese Selma Lagerlöf. Nå har jeg lest både Löwenskölds ring og Charlotte Löwensköld, og hvor vidunderlige (og morsomme) var ikke de. I pinsen skal jeg lese siste roman i Löwensköld-trilogien, og det gleder jeg meg til. 

Apropos kvinnelige nobelprisforfattere, så var Erlend og jeg på guidet tur med Sigrid Undset-selskapet på Svartskog for et par uker siden. Vi så pensjonatet hvor Undset skrev Jenny, og landskapet som kan ha vært landskapet rundt gården hvor Lavrans (faren til Kristin) vokste opp, hvilket også er landskapet i bøkene om Olav Audunssønn, et landskap jeg personlig, i motsetning til Ragnfrid (moren til Kristin), HELT KLART foretrekker fremfor fjellandskapet på Høvringen og i Sel. Så nydelige eiketrær og utsikt til fjorden som det var der! Vakkert, vakkert, vakkert. 

Ved siden av Selma Lagerlöfs bøker, vil jeg trekke fram den ville novellesamlingen av Eka Kurniawan. Dog var den ikke like sprø som Skjønnhet er et sår, men nå ser jeg hvor påfunnene kommer fra. Samlingen burde oversettes til norsk, spør du meg. 

Ellers i mai hørte jeg på diktpodcasten til Hans Olav Brenner. Greit nok at podcasten ofte handler mer om folkene i den (ikke minst Brenner selv) enn diktene i seg selv, men jeg oppdaget i det minste diktet "Hentet" av Johann Grip, og det alene var verdt hele lyttetiden. En bonus var diktet "Jeg holder ditt hode" av Stein Mehren. Fint. 

Tenk det - nå har jeg skrevet godt om hele tre mannlige poeter/forfattere. Hvem hadde trodd! 

Ja, det ville ha vært uutholdelig å være den jeg er hvis jeg ikke kunne minnes den jeg var. 

- Fra Uroens bok av Fernando Pessoa

Den kloke velger et liv i ensformighet, for da bærer hver minste hendelse underets merke. For løvejegeren er eventyret slutt etter den tredje løven. For min ensformige kokk vil en krangel ute på gaten alltid ha et anstrøk av apokalypse i det små. Den som aldri har forlatt Lisboa, reiser lenger enn langt i bussen til Benfica, og hvis han en dag drar til Sintra, føler han at han reiser til Mars. Den som reiser verden rundt, finner ikke noe nytt etter fem tusen mil, for han finner bare nye ting; igjen og igjen noe nytt, den evige nyhets avfeldighet, men nyhetens abstrakte idé ble igjen på havet da det nye viste seg for annen gang. [...] Å gjøre livet ensformig for at det ikke skal være ensformig. Å gjøre det hjemlige søvndyssende for at selv den minste ting skal gi adspredelse. 

- Fra Uroens bok av Fernando Pessoa (oversatt av Christian Rugstad)