Lyst til å lese De jordbundne i sommer?
En roman som begynner om sommeren og slutter om sommeren, som handler om å få et barn og om å mangle et språk, om å bo i et (på flere måter) råttent hus, og om rotter; rotter og grevlinger og gresshopper og geithams! Og også om vold og voldelige kvinner, om å vokse opp med religiøs dobbeltmoral, og kanskje litt om naturkrisa.
Jeg gir bort et eksemplar om noen som leser denne bloggen har lyst på et. Førstemann til mølla! Skriv en kommentar under eller send en e-post til kathleen.rani.hagen[a]gmail.com, så tar vi det derfra.
Hei, den vil jeg gjerne lese:)
SvarSlettØnsker deg en fin dag:)
Så gøy! Hva er adressen din? Vh Kathleen
SlettJeg vil gjerne ha et eksemplar av boka di! Hilsen Andrea
SvarSlettJa! Jeg vil lese! Hilsen Andrea
SvarSlettMoro! :D Hva er adressen din? Kathleen
SlettHei Kathleen! Jeg har lest boken din. Jeg fikk lyst å skrive til deg og bare si at den traff meg så sinnsykt i magen, hjertet og hodet samtidig. Jeg elsker den! Jeg har ikke samme krysskulturelle bakgrunn som deg, og det er 15 år siden jeg fikk min første datter - men til tross for det var det litt som om du skrev min historie! Så rart og så fint å lese. Takk! Jeg kjente meg så veldig igjen i den ensomheten hovedpersonen har som nybakt mor. Jeg tenkte den gangen mye på hvordan jeg på en måte fikk forventninger til meg, eller at jeg ble tildelt en rolle jeg ikke kjente meg igjen i. Jeg følte på ambivalens overfor det som er en slags kultur eller mentalitet som omgir en i det man får barn. Feks synes jeg det var vanskelig at jeg brått ble en del av et forbruksmønster som jeg har brukt mye tid på å ta avstand fra. Jeg flyttet ut av Oslo til Drammen (!) og til et gammelt hus med nydelig hage, men som det var mye galt med. Det var så stressende å være huseier og at hjemmet ikke ble den trygge og solide basen jeg og barnet trengte. Jeg ble så truffet av hvor godt du beskriver opplevelsen av å ikke kjenne seg helt hjemme i en rolle, i en kultur eller mentalitet (småbarnsmor i suburbia).
SvarSlettJeg har tenkt at jeg nok gikk gjennom en slags depressiv periode, men jeg følte meg ikke hjemme i det heller - for fødselsdepresjon beskrives som mødre som ikke klarer å være i kontakt med barnet sitt. Og det var jeg jo. Barnet fikk det beste av meg i den tiden. Boken din er første gang jeg har lest en så god beskrivelse av de vanskelige følelsene med fremmedgjøring og sinne som jeg (og jeg tror mange andre også) mangler et godt språk for.
Takk, og god sommer!
Hei, Ragnhild,
SvarSlettog tusen takk selv - jeg tror dette er den fineste tilbakemeldingen på boka jeg har fått. Når jeg leser det du skriver så tenker jeg: Åh, det er jo akkurat det jeg mente å skrive fram, og jeg er så glad for at boka blir lest slik. Jeg har jo lurt litt selv på om Kara muligens har fødselsdepresjon, men så tenker jeg at hun kanskje ikke har det likevel, for akkurat som du beskriver deg selv så klarer hun jo nettopp å lage et bånd med barnet helt fra starten av.
Takk igjen, og god sommer til deg også!
Anita, jeg har fått adressen din og sender boka i løpet av uka :)
SvarSlett