Bøkene jeg leste i november, del 6

Dette er siste del av Bøkene jeg leste i november. Jeg tror det er rekordmåned for i år på antall bøker lest i løpet av en måned.

22. UBEHAGET I KULTUREN av Vigdis Hjorth og Arild Linneberg ¤ ¤ ¤ ¤
En parodi på det litterære miljøet i Bergen, ført i den kleine pennen til Vigdis Hjorth. Hva er det med Vigdis Hjorth? Hun er alltid så klein. Jeg sitter og vrir meg av pinlig kleinhet når jeg leser Vigdis Hjorth. Uten at det gjør tekstene hennes dårlige. For hun er god. Men hun er så klein. Jeg får lyst til å synke ned i gulvet.

23. OPPTEGNELSER FRA ET KJELLERDYP av Fjodor Dostojevskij ¤ ¤ ¤ ¤
Tekster Dostojevskij skrev før Forbrytelse og straff og Brødrene Karamasov, med kimen til disse to. Brødrene Karamasov har jeg ikke lest, men ser definitivt Raskolnikov i jeg-et i Opptegnelser fra et kjellerdyp (eller Kjellermennesket som den først ble oversatt til og som jeg liker mye bedre).

24. SOMMEREN UTEN MENN av Siri Hustvedt ¤ ¤ ¤ ¤ (¤)
Sommeren uten menn handler om Mia og Boris som får en skrant på ekteskapet (les: en fransk flørt). Mia reiser sin vei for å tilbringe sommeren i nærheten av sin mor og undervise litteratur og poesi på et sommerkurs for tenåringskids (alle sammen er jenter, seff). Boka er en haug med referanser til litterære skikkelser og verk og uttrykk jeg har brukt det siste halvåret på å slå opp i litteraturvitenskapelig leksikon. Sommeren uten menn handler om livet og litteraturen, men, og og, først og fremst om kjærligheten. Åh. Jeg har boka i hylla full av eselører og penneunderstrekinger.

Her er forresten et utdrag fra boken som visse arrogante litteraturkritikere/-akademikere (Bernhard Ellefsen) fra visse litteraturmagasiner (Vagant) kan tygge litt på:

Som du kanskje har lagt merke til, pleier medlemmer av lesesirkler å se på personer i bøker nøyaktig som de ser på personer utenfor bøker. Det forhold at de førstnevnte er gjort av alfabetet og de sistnevnte av muskler, vev og knokler, har liten betydning. Du tror kanskje at jeg ikke ville bifalt dette, jeg, som hadde kjempet meg igjennom de pågående diskujonene om litterær teori, som hadde fordypet meg i lingvistikken, vært vitne til forfatterens død og klart å overleve fin de l'homme, som hadde levd det hermeneutiske liv, skuet inn i aporiaer, undret meg over différance og grublet over sein i motsetning til Sein, for ikke å snakke om den der vidløftige franskmannens utlegninger om liten a kontra stor, og en hærskare av andre intellektuelle knuter og skrukker jeg har måttet løsne og glatte ut i løpet av livet, men da tar du feil. En bok er et samarbeid mellom den som leser og det som leses, og i beste fall er det møtet en kjærlighetshistorie som enhver annen.