Tekster fra Versailles

1. Jeg sitter i hagen til Versailles og spiser baguett og stinky ost, tenker litt på at det er ganske fint å være på tur alene. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, jeg trenger ikke å forholde meg til noen, trenger ikke irritere meg over at noen jeg er i følge med skal dra opp kameraet slik at jeg enten må vente eller ta et bilde av vedkommende som drar det opp, slipper denne kamerafobien min, eller, fobi og fobi, jeg er jo ikke redd for kameraer, jeg bare liker dem ikke. Selv om jeg må innrømme at jeg skulle ønske jeg hadde hatt et da jeg så noe streetart i Belleville i går kveld; det var en masse gamle damer som satt på stiger langs en hel vegg, jeg har vanskelig for å beskrive det med tekst, hvis jeg skulle vist det til noen måtte det vært ved hjelp av et bilde, og det er her haken ved å reise alene kommer inn. Jeg ser ting hele tiden som får meg til å tenke på folk og til å ønske den og den personen var her, så kunne jeg pekt, som om det kommer til å forsvinne for meg hvis ingen andre har sett det, til tross for at jeg skriver det ned. I går for eksempel så jeg en Domino's Pizza- sjappe, på vei nedover Belleville etter at Csilla og jeg var oppe på en topp og så utsikten over Paris, og da tenkte jeg at jeg måtte si det til Ea, jeg ville si det til ham, de har Domino's Pizza her i Paris også, akkurat som i nabolaget vårt i København i fjor sommer, hvor vi kjøpte pizza på kveldene de varmeste dagene, der hvor de hadde VM-tilbud og jeg en gang fikk en fotball sammen med pizzaen (og fire øl), og jeg lurer på hvor det ble av den, vi kan neppe ha tatt bryet med å ta den med oss hjem, så mye bagasje som vi hadde med oss. På toget og på ferja. Jeg dro den ene bagen på longboardet, men det var likevel stress. Mulig vi la den i en pose sammen med alle bøkene jeg hadde lest den sommeren og hang den utenfor en Blå Kors-butikk.

2. Jeg føler jeg er en statist her i Paris. Paris er av de byene som er akkurat sånn som du tror den skal være. Akkurat sånn som man har sett den på film. Middelaldrende menn som er kledd som Serge Gainsbourg og med sneipen i hånda. Folk som sitter på fortauskaféene og drikker vin. Folk med baguetter som stikker opp fra veska. Og alle bygningene med smijernsverandane og de shiny, svarte bilene med sotetde vinduer. Jeg ser på alt sammen utenifra, jeg tilhører ikke dette stedet, jeg har ingen hovedrolle i denne filmen.

Metroen er ikke min vei til jobb, vin er ikke det jeg helst vil drikke, og språket kan være så fint det vil, men det er ikke mitt språk.

3. Sitter på en benk utenfor Grand Trianon i Versailles og har nettopp brukt min tynne fransk til å kjøpe jordbæris og svart kaffe, men still, det var franskkunnskaper i praksis. Observerer en jentegjeng hvor alle har brunt hår og helt bleikhvit hud og tenker at de alle ser ut som hun jenta i Twilight-filmen.

4. Sitter på en slitt trenbenk på Marie-Antoinettes eidendom og ser over dammen og en av de fine landstedsaktige byggene og lurer litt på om dette er det stedet som Marie-Antoinette i Kirsten Dunsts skikkelse i Coppolas Marie-Antoinette sier er å være landet, noe jeg har stusset over flere ganger, for er ikke selve slottet Versailles på landet da? Er hun ikke på landet fra før av når hun er i Versailles?