Litt om livet

Jeg merker at jeg blir litt irritert på piker og gutter som skryter sånn over at byen de har flyttet til er så kul, mye kulere enn min, at de gjør noe superspesielt, hva i huleste gjør jeg her, liksom? Jo, jeg leser litt Arne Garborg og andre norske forfattere, jeg trenger ikke lese dem jeg ikke liker (som for eksempel Ibsen), jeg er norskprivatist og har akkurat laget min egen leseliste nemlig, jeg plystrer og nynner litt sammen med fuglene når jeg går hjem fra festligheter tidlig på morgenen mens skoene mine klakker mot asfalten, jeg spiser meg mett på varme rundstykker med smeltet Norvegia, jeg får meldinger på mobilen om at jeg burde smake hylleblomstyoghurt, det er visst så godt, jeg tar bilder med engangskamera fordi jeg synes digitalkamera er kjedelig og fordi det er gøy å få fremkalt bildene i fotobutikken, jeg drikker boller med kokosmocha på torget, jeg blir glad når kjæresten min lainer opp pastillbokser med tegninger av hester på over vasken når jeg pusser tennene, jeg skriver lister over alle bøkene jeg er nødt til å lese, ikke fordi jeg aldri får lest, men fordi verden har oppfostra så mange fantastiske ordkunstnere at listen aldri tar slutt, jeg ligger på gulvet og ser opp i taket rett og slett fordi jeg liker det, kanskje mens jeg hører på musikk eller jeg bare lytter til stillheten, jeg skriver ned setninger og ord jeg synes er fine i en rosa skrivebok, jeg sitter utenfor 7-11 i sentrum og røyker en sigarett mens jeg venter på at ei venninne skal komme seg ned til byen og drikke kaffe med meg, jeg ser på katten som løper rundt i hagen og jager gule sommerfugler (nå allerede!), jeg kommer hjem fra jobb og finner ut at mamma har kjøpt riskoker og smoothiemaskin til meg så jeg kan fortsette å spise nasi goreng og drikke smoothies når jeg flytter til Oslo, og jeg skriver tullete blogginnlegg om ting jeg ikke liker, som ender opp å bli blogginnlegg om fine ting i stedet.