Egg og banken

I en alder av tyve år har jeg kakket og skrelt et kokt egg for første gang i mitt liv, og ikke bare ett, men sikkert et dusin til. Dessuten er det meningen at jeg skal skjære i kylling og lage omeletter også, hvilket jeg heller aldri har gjort før. Jeg vet ikke en gang hvordan en omelett smaker, for det har jeg aldri spist (det nærmeste jeg kommer er den veganske spanish omelette jeg lagde en gang, men den telles ikke. Forøvrig var den veldig god, med made-from-scratch-saus lagd av stekt paprika til, mmmmm). Jeg har nemlig begynt å jobbe i kantine i en bank, hvor alle går med blå skjorter eller gensere. Jeg som trodde det bare var en myte. Det er ikke snakk om uniformer, må du forstå, for disse folka jobber på kontorer med bedriftskunder, ikke privatkunder, det eller aksjer, og hun jeg jobber med sier at de som jobber med aksjer er de bleke og tynne som bare svipper fort innom kantina før de stikker igjen. Og jeg kan ikke forstå at folk som jobber med penger ikke forstår at det ikke er det samme om de tar en eller to brødskiver (uten å betale for den andre), hvis alle skulle gjort det (og det prøver de seg på, men får kjeft), blir jo ett brød borte om dagen, og brød koster nesten 30 kr, og 30 kr fem dager i uka er 150 kr, og 150 kr ganger fire uker er 600 kr og det er circa en dagslønn (jeg jobber i i fire og en halv time), eller sytten avokadoer. Det lå så mange avokadoer her hjemme, og det er bare jeg som spiser dem, kanskje ikke så mange som sytten, men så mange at jeg ikke får spist dem alle før de blir ekle og brune, at jeg lagde en ansiktsmaske av den ene, og nå er trynet mitt skikkelig fresht. Leggene også. Snakk om hippie-ting å gjøre, men nå skal jeg steike lapskausblanding -det er min type fast food-, og det er ikke særlig hippie, og heller ikke det at jeg skal på skytetrening etterpå. Så, god tirsdag, og takk for at du besøker min blogg til tross for synkende blogginnleggstall og vrøvl!