Fakta om Finland

Over en øl sitter Vilde og jeg og diskuterer forfattere og bøker vi har lest, det gjør vi ofte, jeg forteller om Frode Grytten før vi begynner å diskutere at selv om man liker en av bøkene til en forfatter, bør man ikke lese enda en av ham med en gang, det er nemlig kanskje derfor jeg brukte to måneder på å lese Haruki Murakamis Sauejakten (når jeg normalt leser én bok i uken). Jeg hadde lest for mange bøker av ham med for kort tids mellomrom, og plutselig var jeg bare så drittlei av denne forfatteren, og det er jo feil, for han er et geni. Og i dette året, som er Hamsuns, kommer mange sikkert til å bli dritlei av ham også innen året er omme, jeg er og litt lei, men mest fordi jeg hadde en periode for en tid tilbake hvor jeg leste altfor mange bøker av Hamsun - rett etter hverandre. Altså, klok av skade, skal jeg ikke lese Frode Grytten på en stund. En jeg heller ikke skal lese noe mer av er Paulo Coelho, men det er jo ikke noe nytt, og av en annen grunn. Vi snakker om at ordet 'bestselger' ikke betyr kvalitet, ja, jeg vil heller si tvert i mot, og Alkymisten er kanskje det beste eksempelet. Den er vrøvl. Men den funker kanskje fint for voksne som er litt barn inne i hodet, med tanke på hvordan mister Coelho virkelig prøver å få inn moral i leseren med teskje. Jeg sier så at Victoria vil dø kanskje er hakket verre, før det leder oss til å snakke om depresjoner og Finland, der er folk sikkert kjempedeppa fordi det er så kaldt og mørkt, dessuten må de lære svensk på skolen, sier Vilde, næhei, er det sant?, sier jeg, ja, akkurat som engelsk, svarer Vilde, istedenfor?, sier jeg, nei, i tillegg. Det må Elina i filmen Elina - som om jeg ikke fantes, som jeg aldri har sett, men har hørt veldig mye om. Men de er flinke på skolen der i Finland da, veldig flinke, mens vi i Norge bare er noen slappe jævler. Apropos skole, sier jeg, det var jo ikke så lenge siden han fyren skjøt rundt seg på skolen i Finland, nei, det var i sommer. Så sykt, sier jeg, men USA og Finland er to av få land hvor man kan eie våpen som man vil, sier Vilde, næhei, er det sant?, sier jeg, det visste jeg ikke, jeg vet jo at det er sånn i USA, men ikke i Finland, og så begynner jeg å tenke på en gang da jeg så Elephant og etterpå sa at guttene som gjorde det sikkert hadde psykiske problemer og at folk som gjør sånt som regel tar selvmord etterpå og hvis man vet man skal dø, spiller det jo ingen rolle for dem om de tar med seg ti stykk til, alt blir jo bare svart uansett, ja, i den store sammenhengen skal jo alle pårørende også dø en gang, og hvordan jeg da etterpå fikk kjeft for å ha sagt det. Jeg sa det jo ikke for å forsvare dem på noen måte, jeg sa bare at det kanskje var sånn de tenkte. Og apropos begynner jeg å bli et nervevrak av å pløye gjennom aviser, det skjer for mye sykt og det er litt flaut å begynne å grine i tidsskriftsavdelingen på biblioteket, men hysj, det er egentlig hemmelig. Og nå, ja, nå her hvor jeg sitter og skriver dette, kommer jeg til å tenke på at jeg er veldig glad i Finland, jeg må si noen fine ord om dette landet også: Tove Jansson var jo finsk! Hurra for mummitroll og hattifnatter og hemuler og Snusmumrikken og filifjonker og alle de andre! Og for ikke så snakke om det fine språket deres, mye, mye finere enn svensk (jeg kan ikke fordra svensk, det er det styggeste språket jeg vet om) og Helsinki, ja, nå har jeg ikke vært i Helsinki, men ordet er veldig fint, finere enn Helsingfors. Men jeg har vært i Finland, vi kjørte gjennom øde landskap der, på vei fra Karasjok til Kirkenes, og vi stoppet på en bensinstasjon og jeg spurte etter stamps (frimerker), men hun skjønte ikke hva jeg sa, hun jenta i butikken, men det gjorde han gutten i butikken, og de var veldig hyggelige begge to, jeg husker det selv om jeg var ti år yngre enn jeg er nå. Jeg har nemlig veldig god hukommelse, det skal ingen ta fra meg, ja, heller ikke øl klarer det.