Mer mann i monitor IX

Hyllest til halvmørket ved siden av min japanske bil, hvis lykter stadig blir svakere. Apropos, jeg hater å kjøre i mørket, men ikke fordi det er mørkt, snarere fordi det er så plagsomt å bli blendet av de motkjørende bilenes frontlykter. Det er altså ironisk nok lysene som gjør at jeg ikke klarer å se noe.

Her jeg, enda en kort tur innom for å si at jeg, på tampen av årets nest siste måned, endelig er HALVVEIS til målet mitt om å lese 44 bøker av menn i år. Den 22. boka ble Jun'ichirō Tanizakis Hyllest til halvmørket, som jeg første gang hørte om i et essay av Ingrid Z. Aanestad, og som jeg igjen tenkte på da jeg nylig leste Barry Lopez' tanker om lys: Western civilization, I think, longs for light as it longs for blessing, or for peace or God. Boka, som egentlig er et essay, med forord av Ian Buruma og etterord av Ika Kaminka, var langt fra det jeg hadde forventet meg, og min umiddelbare tanke var at det var litt skuffende, men nå tenker jeg at det var bra likevel? Ja, jeg tror det, uten at jeg skal si så mye mer om det nå. Jeg må nok la boka synke inn først.

Happy Halloween, enn så lenge, eller hva man nå sier. Det kaller jeg en dunkel kveld!