tirsdag 31. desember 2013

Ha en glitrende nyttårsaften!

Jeg elsker nyttårsaften. Det må være en av årets beste kvelder! Glitter, sjæmpis, fine folk i fine klær, fyrverkeri og illusjonen om at man dagen derpå kan stryke alt og begynne med blanke ark. Godt nyttår!

(Her er noen bilder fra nyttårsaften i fjor.)
mellom











Bøkene jeg leste i desember; bl.a. hele TO biografier?!

...og så kan man jo le litt av hvilke biografier det var, men jaja, det har vært jul, da fråtser man i ting man egentlig ikke fråtser i, eller man later som om man liker noe man egentlig ikke liker. 

PROSA
1. FUGLETRIBUNALET av Agnes Ravatn
2. PARISSYNDROMET av Heidi Furre
3. KOM HJEM NÅR SORGENE HAR LØPT FORBI av Ylva Ambrosia Wærenskjold
4. LOVE IN THE TIME OF GLOBAL WARMING av Francesca Lia Block
5. LANDSTRYKERE av Knut Hamsun
6. HVER MORGEN KRYPER JEG OPP FRA HAVET av Frøydis Sollid Simonsen
7. & ME SKAL BLI OMSKAPTE av Mariell Øyre og Jostein Fretland

SAKPROSA
8. JEG ELSKER DEG OG JEG FINNER DEG UANSETT av Jon Gangdal
9. MOT MIN VILJE av Per Sandberg
10. INGRID av Ingar Sletten Kolloen

--

DEN BESTE BOKA
Hver morgen kryper jeg opp fra havet, og du kan lese hvorfor hvis du trykker på linken over.

DEN KJIPESTE BOKA
Love in the time of Global Warming, og du kan lese hvorfor hvis du trykker på linken over. 

søndag 29. desember 2013

Årssummering 2013: November

I november lengter jeg etter snø og skiføre mens jeg løper ute i skogen. Jeg sykler mye og jeg leser til eksamen i matematikk. 

Månedens beste bok: Yahya Hassan av Yahya Hassan og Litt trist matematikk av Kjersti Annesdatter Skomsvold. 
Månedens kjipeste bok: Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete av Eunsum Kim.


 Soloppgang over Kristiansand. 


Planla å feire overstått eksamen med å se den nye filmen til Lukas Moodysson på kino, basert på kona Coco Moodyssons tegneserieroman Aldrig godnatt (som jeg likte veldig godt), men Fønix kino i Kristiansand viste den ikke og hadde tydeligvis heller ikke tenkt til å vise den. Sjekket deretter alle bygdekinoene i omegnen i tilfelle de hadde tenkt til å vise den, men nei. What to do? Må bare vente til den havner på DVD. Skuffende. 


Hadde mange morgenforinger i stallen. Det er koselig. 


Tok en selfie på jobb. Noen har syv års ulykke foran seg.


Klarte å kjøpe en God morgen-yoghurt uten skje til eksamen. Bad karma. Neida, jeg tror ikke på sånt. Trengte den heldigvis ikke da. Hjernen holdt seg skarp på bare frokosten og eksamen gikk dritbra. Gleder meg til brevet med sekseren. 

lørdag 28. desember 2013

Romjul

I en slags stadig selvpining treffer jeg fortsatt min eks, vi drikker kaffe og spiser middag i juleferien, jeg inviterer til middag fordi jeg er hjemme alene i huset, familien er alle veier (Østfold eller New York), det er bare katten og meg igjen, men katter kan man ikke spise middag med og jeg liker ikke å spise middag alene, faktisk synes jeg det nærmer seg vanskelighetsgrad høy, jeg sier: kom og spis middag og koker ris og lager vegansk karrigryte med kokosmelk, det blir ikke akkurat sånn jeg vil at den skal bli, jeg er visst ute av trening, pleier ikke å lage varm middag, det er dessuten andre juledag og jeg har vært ute dagen før og hendelser presser seg fram bak panna (virker det som), små glimt av gårsdagen som skaper en angstfølelse, og jeg vet at angsten ikke er reell fordi det bare er fylleangst, men orker uansett ikke å være alene med den, så jeg sier: kom på middag og han kommer og jeg setter pris på det, men siden blir jeg trist, ikke akkurat den samme dagen når han går for å ta den siste bussen hjem til seg, men kanskje siden, kanskje dagen etterpå, jeg blir trist og vemodig og jeg tenker at det er en følelse jeg er ensom om fordi jeg har hørt at den beste måten å komme over noen på er å finne en ny og det har han og ikke jeg, og så tenker jeg å, men jeg kommer alltid til å føle det slik da, hver gang vi møtes, for jeg vil jo ikke ha en ny en, og jeg tenker at også den følelsen, som fylleangsten, er irrelevant fordi jeg nesten aldri ellers i livet, når vi ikke sees, tenker noe på at vi ikke er sammen lenger, og når jeg først gjør det, for meg selv, angrer jeg aldri på valget, jeg tenker at det var det beste jeg kunne gjøre, likevel blir jeg etterlatt med en tristhet når vi møtes og igjen skilles, men det er en tristhet jeg bare må leve med og skyve unna, og jeg tenker det er litt som når jeg er på ferie på et fint sted, et sted jeg liker kjempegodt og som jeg må dra fra igjen; og faktisk står vi en dag på trappa utenfor huset til M som har julefest og snakker om det, vi snakker om togreiser hjem, nesten alle jeg har snakket med som har kommet hjem til jul har reist med toget selv om de har vært kjempelangt unna og vi er alle enige om at det går mye saktere når man bare reiser til noe som ikke er gøy, f.eks. hjem etter ferien, og jeg sier jeg ofte blir lei meg når jeg reiser hjem, men jeg forteller ikke noe så teit som at jeg av og til har grått over det, for jeg forstår det ikke selv og er redd for å bli sett på som inderlig og sentimental (hvilke er egenskaper langt fra det mer ettertraktede bitende sarkastiske og skarpt ironiske). F.eks. Paris, som jeg hver gang blir kjempelei meg av å forlate; vi møtes litt, jeg har til sammen vært der mindre enn to uker av mitt liv; så forlater jeg Paris fordi Paris ikke er min og jeg skal hjem til Norge, det er trist, men når jeg er hjemme i Norge og lever mitt liv her, så tenker jeg sjeldent på Paris, tenker nesten aldri på Paris og når en venninne av meg som knapt har bodd i Norge siden videregående spør meg om jeg skal bo i Norge for alltid, svarer jeg alltid ja, selvsagt, fordi jeg mener det og elsker dette landet av hele mitt hjerte og jeg tenker på høye, gråhvite mursteinsbygninger og trange, klaustrofobiske gater i Paris, man kan jo knapt se himmelen der oppe over takene, og folk som snakker et pent, men fremmed språk; søte bakverk og baguetter og croissanter til frokost, som jo er godt, men etter noen dager tenker jeg jo bare på grovbrød og brunost med blåbærsyltetøy (selvsagt uten å si det høyt, jeg vet jo at vi oppfører oss som romere når vi er i Roma, det skulle jo bare mangle), dessuten begynner jeg å savne skog og fjell og fri natur, parker gjør det ikke for meg i det lange løp, etterhvert framtrer de for meg som nærmest groteske i sin kunstighet; og slik er det ikke bare med Paris, men med alle steder jeg besøker som ikke er hjemme, men som jeg liker; jeg vil gjerne på besøk, men jeg vil jo ikke leve der, likevel blir jeg så trist når jeg drar. Men når jeg er hjemme igjen tenker jeg sjeldent på disse stedene, det er jo her som er mitt, her jeg lever, her jeg tilhører, her jeg aller mest egentlig vil være; og sånn er det med denne mannen også, jeg vil treffe ham, det er hyggelig, jeg blir trist når vi sier hadet, men til syvende og sist vil jeg jo ikke være sammen med ham, jeg vil ikke ha et liv sammen med deg.

(Og det samme gjelder ikke bare Paris, jeg ble også trist den gangen jeg forlot USA, da vi satt på flyet på vei fra Los Angeles, skulle jeg vekk fra dette her, det mektige og golde ørkenlandskapet og alle de vennlige menneskene (jeg har aldri vært i et land hvor folk har vært mer hyggelige og ja, så joviale, som i USA), samtidig vet jeg jo hvordan det er og hadde jeg overlevd i et land hvor jeg måtte betale for helsa mi, nei, aldri i livet, mitt hjerte banker for norsk helsevesen (selv om jeg alltid får dårlig samvittighet når jeg er i nærkontakt med dem, tenker å, herregud, er jeg her på skattebetalernes penger*, det er derfor jeg kvier meg sånn for å gå til legen, er jeg syk nok nå eller ikke?, det er en høy terskel) og anstendig minstelønn (jeg skulle selvsagt ønske at alle arbeidsgivere hadde så mye respekt for andre menneskers arbeid at de av seg selv betalte nok - i ærens navn).

I løpet av de samme dagene slipper Pussy Riot fri fra fengsel i Sibir og jeg leser hva de sier på pressekonferansen, de fortsetter å snakke dritt om Putin og jeg tenker faen, så bra, for jeg har nettopp lest et kart over pressefriheten (og altså også over ytringsfrihetens) kår i verden, nesten ingen land er hvite (=absolutt frihet), omtrent bare Canada og Norden; jeg leser det ikke så lenge etter at jeg leser om en journalist som har røpet historien om at en av USAs droner har drept sivilie og uskyldige mennesker i et brudefølge i Jemen og at han nå ikke lenger får lov til å jobbe som journalist (myndighetene i et land har snakket med myndighetene i et annet land om det), og jeg blir opprørt, for frihet må være det høyeste av alt i hele verden, mens makt bare er dritt. 

*Jeg betaler også skatt, men inntekten min er så liten at den ikke er noe å skryte av.)

fredag 27. desember 2013

Årssummering 2013: Oktober

I oktober leser jeg dikt og skriver masse. Tenker mye på hunden jeg en dag skal ha og på Pål Sverre Hagen som er så kjekk. Drikker whisky med jobben og begynner å skrive for Fædrelandsvennen. Lou Reed dør og jeg hører på Velvet Underground en hel kveld, noe jeg ikke har gjort siden jeg var tenåring. Alice Munro får Nobelprisen i litteratur og jeg skulle ønske jeg var i Oslo og kunne høre på Sasha Grey i samtale med Audun Vinger. 

Månedens beste bok: Ingen som skilte seg veldig positivt ut. 
Månedens kjipeste bok: Gjøre godt av Trude Marstein.


I oktober får jeg avlagsbrev fra Finnmark fylkeskommune på en jobb jeg har søkt på. Min plan om å oppholde meg en lengre periode i Nord-Norge må utsettes.


Løper mye i bymarka og høsten er fin.


Får meg en dansk varmblods på delfôr. 


Leser Klasskampen. 


Planlegger å sende inn et spørsmål til Vigdis Hjorth i spalten hennes i Bokmagasinet, men glemmer det helt bort. 


I oktober kjøper jeg meg et gresskar på impuls og lager gresskarsuppe av kjøttet og snacks av kjernene. 

torsdag 26. desember 2013

Årssummering 2013: September

I september fullførte jeg bare tre bøker. Sykt. Men var, akkurat som i august, mye ute i skogen og på jobben; og i hagen plukket jeg epler og lagde eplemost og eplechips. Drakk mye smoothies og hadde for lengst funnet ut at matematikk jo er kjempegøy.

Månedens beste bok: En bok med Hamsuns artikler.
Månedens kjipeste bok: De usynlige av Roy Jacobsen.


I september hadde jeg forlengst flyttet tilbake til Kristiansand igjen. 


Lagde eplechips av epler fra hagen. 


Etter en sommer med partipolitiske studier, gledet jeg meg skikkelig til valgdagen. Etter mye om men klarte jeg å bestemme meg for hvilket parti jeg skulle stemme på. Bestemte meg faktisk så mye for det at jeg meldte meg inn. Og på valgdagen tok jeg på meg blå skjorte i anledning dagen. 

(Ja, jeg har stemt tre ganger før. For fire år siden stemte jeg Rødt. Craaazy.)


Drakk den beste americanoen man kan få i Kristiansand. 



Sendte en E-post til Mills og spurte om de kunne gjøre livet mitt lettere. (Peanøttsmør på tube.)



Var på fjelltur igjen.




Gikk tur i Ekeberg med Tine, Rockit og Frida.


Gikk unna hundene da vi skulle ta en sigg.




Var også i Freia-kantina og så Munch. 


Da jeg dro hjem fra Oslo tok jeg med meg globusen min som en lang stund hospiterte hjemme hos han som før var kjæresten/samboeren min, men som nå var blitt en eks med en ny dame. Han fulgte meg til stasjonen og jeg ba ham ta et bilde av den søndagsstusselige og fyllesyke eksen sin (meg).

mandag 23. desember 2013

Grunnen til at jeg trenger kunsten, er at den ikke holder meg adskilt fra noen, men gjør det mulig for meg å leve slik jeg er, som alle andre. Etter min oppfatning er ikke kunst en ensom nytelse. Den gir anledning til å bevege så mange mennesker som mulig ved å legge frem for dem et særlig bilde av felles lidelse og glede. Kunst krever altså at kunstneren ikke isolerer seg, men at han underkaster seg den mest ydmyke og universelle sannhet. Og den som har valgt seg en kunstnerskjebne fordi han følte seg annerledes, får fort konstatere at han bare kan nære sin kunst og sin annerledeshet ved å innrømme sin likhet med andre.Kunstneren vokser i den ustanselige pendelbevegelsen mellom seg selv og andre, et sted midtveis mellom skjønnheten som han ikke kan være foruten og det fellesskapet han heller ikke kan løsrive seg fra. Dette er grunnen til at virkelige kunstnere ikke forakter, de tvinger seg til å forstå, i stedet for å dømme. Og må de velge i denne verden, så velger de nødvendigvis det samfunnet der det skapende menneske, ikke dommeren, regjerer, som Nietzsche sa: uavhengig om det mennesket er håndverker eller intellektuell. 

- Utdrag fra Albert Camus' nobelpristale (sitert fra Bokvennen)

Årssummering 2013: August

I august leste jeg nesten ingen bøker, men så på mange TV-serier og plukka masse blåbær. Var mye ute i skogen, på jobb; og i hammocken leste jeg sommernummeret av Paris Review. Begynte å ta ridetimer igjen og var veganer hele måneden. Hadde egentlig tenkt til å være det lenger, men var til syvende og sist et egoistisk menneske og ble felt av brunost, nugatti og smågodt (gelatin, vet dere). 

Månedens beste bok: Leste ingen nevneverdige. 
Månedens kjipeste bok: Walking home av Simon Armitage. 


Så hele House of Cards. Dritbra serie. Gleder meg til neste sesong.


Tok opp igjen videregående-matte for å få realkompetanse. Bestemte meg nemlig for å følge "rockestjernedrømmen" min.  


Var hyttevakt på en Turisthytte. Der lagde vi ertestuing og potetmos fra pose, noe som er meget eksotisk for en jente (meg) som lager nesten alt fra bunnen av. 



Stod og rydda på kjøkkenet i hytta da barna kom løpende inn og skulle ha brød, brød, brød hele tiden, og jeg skjønte ikke no', for de de hadde jo nettopp spist frokost alle sammen og jeg forstod ikke at de kunne være så sultne. Fant ut etterpå at brødet var til sauene og det ble sykt mye kaos, det var tilogmed en unge som satte seg opp på en sau, men min fellow hyttevakt/venninne tok grep. Hun har jobbet i barnehage og vet hva man gjør. 


Fant multer i fjellet for første gang i mitt liv. Fin opplevelse.

Bokfrokost cvv























Fædrelandsvennen, Aftenposten.
nyeste nummer av Bokvennen.
tyrkisk yoghurt, frosne blåbær og mysli.
kaffe.

søndag 22. desember 2013

Årssummering 2013: Juli

I juli var jeg tilbake i Norge igjen. Til en skikkelig fin sommer! Det ble mye bading, iskrem og vannmelon. Jeg var også i London. Bleika håret blondt og så etter kjendiser.

Månedens beste bok: Daily Rituals
Månedens kjipeste bok: Verdens viktigste begivenhet av Victoria Lindberg. 


Leste dette. Hanne Nabintu Herland. Tenkte at jeg faktisk er ganske enig med henne, haha. 


I Camden. Hehe.


Tok en selfie på Freud-museet. (Det var forøvrig ikke lov til å ta bilder inne på museet, dette er fra toalettet.)


Spiser lunsj i en park med koffertene våre før vi drar hjem. Ser et ekorn.


Man blir sulten av å bade så mye. 


Var en tur på Lista.


Norges fineste strand. 




Gikk for å bade hver dag.



Var på grillfest.


Var også i Bergen for å flytte på tingene mine. 



Ikke bare var jeg på Lista, men jeg var også i et annet av verdens fineste landskap: Hardangerfjorden.