Jeg elsker universet. Helt til jeg har tenkt meg helt tid at jeg forstår at det er så ufattelig stort at tankene mine ikke lenger strekker til. Da begynner jeg på nytt.
(Jeg tror favoritten min i verdensrommet er Adromedagalaksen).
Verdensrommet er så fantastisk spennende at jeg ofte blir svimmel om jeg tenker på det. Man blir jo litt satt på plass når egoismen kommer frem. Vi er ikke midten av universet og vi er mye mindre enn vi liker å tro. Jeg finner det utrolig fascinerende at alt i universet består av de samme grunnstoffene.
Universet generelt gjør meg gal... Vi hadde nettopp om Universet i naturfagen, så det ble en del galskap!
SvarSlettdet setter ting litt i perspektiv, ja. denne bør du se: http://www.youtube.com/watch?v=HEheh1BH34Q
SvarSlettHar sett den også, det handler jo om ca. det samme, bare flere stjerner mellom sola og den største av dem alle.
SvarSlettVet ikke om dette får meg til å ville leve livet fullt ut, eller legge meg i fosterstilling til mine dagers ende
SvarSlettJeg tenker at det gjør ikke noe hvis det ikke er noe jeg får til, hvem bryr seg i den store sammenhengen.
SvarSlettJeg elsker universet. Helt til jeg har tenkt meg helt tid at jeg forstår at det er så ufattelig stort at tankene mine ikke lenger strekker til. Da begynner jeg på nytt.
SvarSlett(Jeg tror favoritten min i verdensrommet er Adromedagalaksen).
Verdensrommet er så fantastisk spennende at jeg ofte blir svimmel om jeg tenker på det. Man blir jo litt satt på plass når egoismen kommer frem. Vi er ikke midten av universet og vi er mye mindre enn vi liker å tro.
SvarSlettJeg finner det utrolig fascinerende at alt i universet består av de samme grunnstoffene.