lørdag 30. juli 2011

verdens største fersken

har du ikke hørt om verdens største fersken sier jeg
når jeg spiser fersken
(eller er det en nektarin jeg spiser?)
det er en barnebok av michael ende
han som har skrevet den utrolige reisen
nei, jeg mente den uendelige reisen
den med dragen
du vet
den som er blitt filmatisert og i filmen ser dragen visstnok ut som en hund
men jeg vet ikke
for jeg har aldri sett den, har bare hørt det

og senere tenker jeg meg om
michael ende?
verdens største fersken?
det var ikke roald dahl da?
har jeg tatt feil?
det er bare en måte å finne ut av det på
(nei, det finnes nok flere, men dette er den forteste måten)
søke det opp på internett

og jeg har tatt feil
for det er roald dahl

det må jeg si til ham når han våkner

Bøkene jeg leste i juli, del 1

Denne måneden har jeg lest kjempemange bøker, men akk, det er ikke så imponerende som det ser ut som, da en del av dem er chic lit. Men hei, det er jo sommer og for tiden steiker sola.

1. INNSIRKLING 2 av Carl Frode Tiller ¤ ¤ ¤ ¤
Det var da "alle" bokbloggerne skrev om denne på likt at jeg fant ut at jeg måtte lese noe Carl Frode Tiller, og selv om Innsirkling 2 er en frittstående oppfølger av Innsirkling, leste jeg likevel Innsirkling først, og det er kanskje derfor jeg synes den er bedre. Innsirkling 2 ble liksom bare en annen versjon av 1-eren. Jeg likte karakterene i 1-eren mye bedre, følte meg mer inn i dem enn karakterene i Innsirkling 2, selv om jeg synes kapitlene sett fra Rogers synsvinkel er fantastiske, og jeg kjenner meg igjen i mye av forholdet til Ole og Helene, og også der hvor Sara besøker sin kjæreste Jørgens familie. Likevel føles det som om jeg har lest dette før og min store begeistring for 1-eren forble der.

2. THE NEW YORK TRILOGY av Paul Auster ¤ ¤ ¤ (¤)
Denne boka består av tre bøker: City of Glass, Ghosts og The Locked Room. Jeg fikk den av ei jente i København i fjor sommer og har kviet meg fra å lese den helt til nå fordi jeg alltid har trodd at Paul Auster var tung å lese, men der tok jeg feil. Denne fløt jeg meg i gjennom. Sammen med Quinn i City of Glass (den boka jeg likte best) og siden gjennom samtaler mellom Black og Blue i Ghosts (jeg liker spesielt samtalen de har om Walt Whitman) og spenning og mysterier med Fanshawe i The Locked Room. Jeg må definitivt lese mer av Paul Auster.

3. JOURNEY TO THE CENTRE OF THE EARTH av Jules Verne ¤ ¤
I Indonesia gikk jeg tom for bøker og var derfor nødt til å lese de få engelske bøkene jeg fant i bokbutikken. En av dem var altså Journey to the Centre of the Earth. Jeg har alltid tenkt at Jorden rundt på 80 dager skulle bli den boken av Jules Verne jeg kom til å lese, men nei. For etter å ha lest Journey to the Centre of the Earth kommer jeg neppe til å siden plukke opp Jorden rundt på 80 dager. Jouney to the Centre of the Earth var nemlig jævla kjedelig og urealistisk, hvorfor Jules Verne er blitt så kjent er mer enn jeg kan fatte. Dette føles ut som en sånn gammeldags guttebok som det går hundre av på dusinet.

4. HARD TIMES av Charles Dickens ¤ ¤
Dette er også en sånn bok jeg fant i bokbutikken og leste fordi jeg ikke hadde noe annet å lese. Jeg hadde store planer om å lese A Christmas Carol, noe jeg skulle sist jul, men som ikke ble noe av fordi jeg ikke fant den på biblioteket (kanskje fordi den ikke er en bok i seg selv, men heller en novelle i en annen samling? Jeg vet ikke). Rett og slett fordi jeg liker filmversjonen de viser til jul og fordi Skrue McDuck er min favorittfigur hva angår Donald-tegneserier (da tenker jeg gjerne Carl Barks og Don Rosa). Dette er en plan jeg ikke helt vet om jeg gidder opprettholde, for Hard Times kjedet meg, takk og pris var det Dickens korteste roman (en fugl hvisket meg det i øret), så jeg trengte ikke holde ut lenge med denne. En ting til med denne var at jeg syntes det var irriterende å lese dialogene til visse karakterer, for Dickens hadde skrevet stemmene deres på dialekt og jeg hater jo engelsk aksent fra før av om jeg ikke skal måtte lese stygge dialekter i tillegg. Anyways, nå kan jeg i hvertfall si at jeg har lest Charles Dickens. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

5. A RUSSIAN AFFAIR av Anton Tjekhov ¤ ¤ ¤
Dette er en samling av noen av novellene til Tjekhov. For en stund siden leste jeg novellen The Lady with the Little Dog og jeg elsket den og skulle definitvt lese mer av Tjekhov, noe jeg av en eller annen grunn ikke fikk gjort før nå (det blir ofte sånn, for det er så mange nye forfattere å sjekke ut hele tiden!). Slik kunne det derimot likegodt ha forblitt. At The Lady with the Little Dog hadde forblitt den ene Tjekhov-novellen jeg hadde lest. For alle novellene i A Russian Affair er av samme ulla som The Lady with the Little Dog. Bare dårlige kopier. Jeg henger meg på Leo Tolsjov: «You know, I hate your plays. Shakespeare was a bad writer, and I consider your plays even worse than his.»*  (Men ps: elsker tittelen A Russian Affair – jeg har jo et nesten like romatisk bilde av Russland som av Frankrike.)

6. OF MISTRESSES, TIGRESSES AND OTHER CONQUESTS av Giacomo Casanova ¤ ¤ ¤
Ja, det er den Casanova. Of Mistresses, Tigresses and other Conquests er utdrag fra memoarene hans og i disse utdragene handler det om affærer i Venezia, som seff er sykt vakkert og alle klisjéene som går ann. Alt Casanova og elskerne hans gjør er å spise sykt god mat og pule hele natta lang. Det er det, liksom. Skrevet i et svulstig språk som får meg til å tenke på dagens sør-europeiske gutter og jeg bare ugh, nei takk.

7. CHESS av Stefan Zweig ¤ ¤ ¤ ¤
Denne boka handler om sjakk (i hvertfall tilsynelatende) og hvem trodde det kunne være spennende?** Det var nemlig denne, jeg klarte nesten ikke å legge den fra meg (bra for alle jeg omgikk meg med da jeg leste denne, at den bare er en liten flis av en bok). Den var skikkelig fascinerende. Og så tenkte jeg, mens jeg leste den, at denne burde Lukas Moodysson lese (om han ikke har lest den da), for nylig leste jeg Døden & Co. og der er jo hovedpersonen skikkelig opptatt av sjakk uten at han spiller sjakk selv.






*Artikkel om Tolstoj og Tjekhov
**Faktisk: jo, jeg kunne trodd det. Da jeg var liten (ti-elleve år-ish) leste jeg en bok som het Sjakk matt på en sommer, eller Caissa snører nettet (av Gerd Eva Lillo) flere ganger, for den var så sykt spennende og jeg fortalte sjakkanekdoter til folk i lang tid etterpå.

fredag 29. juli 2011

slik sommeren er 2

fersken er det beste jeg vet
blåbær er det beste jeg vet (sier jeg på skogstur og når vi lager pannekaker)
vaniljeyoghurtnøtter er det beste jeg vet (sier jeg på kiwi når jeg tar meg en i smug lik jeg så folk spise en drue eller to i fruktavd. da jeg var liten)
kysten havet skjærgården fjorden strendene er det beste jeg vet
å stå på en fjelltopp er det beste jeg vet

iskrem er det beste jeg vet (limefudge yoghurt, kirsebær & sjokolade, lakris, pistasj, pinneis med tjukt sjokoladetrekk som man brekker store flak av med tennene)
kjæresten min er det beste jeg vet (tenker jeg når vi sitter på bussen på vei hjem)
å se på alle jentene som går med fine kjoleantrekk når det er sommer er det beste jeg vet
husj vekk med buksene og alle de tunge skoene og kåpene

å skrive er det beste jeg vet
(eller, nei, mere følelsen etterpå, av å ha gjort det)
makrell er det beste jeg vet:
stekt
med agurksalat poteter en skvett rømme og persille
og reker loff majones sitron
(sørlandssommer er det beste jeg vet tydeligvis)

å bli bergtatt av bøker er det beste jeg vet
(det er ikke det beste min kjæreste vet)
kokosmelk er det beste jeg vet
(jeg skulle nesten ønske det var kokosmelk i all mat i hele verden)
å drikke kaffe/grønn te ute på trappen om morgenen er det beste jeg vet
faktisk...
morgener er det beste jeg vet
frokoster er det beste jeg vet
denne stillheten

utsikt er det beste jeg vet
jeg samler på dem

lys er det beste jeg vet
alt slags lys
(men jeg er ikke redd for mørket)

å være barbeint er det beste jeg vet
men raggsokker er jo også det beste jeg vet
(du vet, kakao og ullteppe og sånt når det hyler ute)

snø er det beste jeg vet
men jeg får dårlig samvittighet av å si det
(og dårlig samvittighet er ikke det beste jeg vet)
siden det er juli
i dag

torsdag 28. juli 2011

slik sommeren er

i hagen til mamma og pappa har de
solbær
bringebær
moreller (men nesten alle er spist opp av fuglene)
røde stikkelsbær
grønne stikkelsbær
rips
jordbær
tilogmed blåbær
og cherrytomater (de er nesten bær)
og jeg går rundt der og smaker på dem alle sammen
etter ristede brødskiver med klam ost fordi norvegiaen har stått på benken siden de spiste frokost
jeg kom ved lunsj satte meg i hagen og leste chic lit i ræserfart
sånn at søstera mi også kunne få lese den
akkurat den boka
(og hun spør meg hæ, leser du det?!
og jeg sier jeg har kredibiliteten i orden
det er greit
jeg skal jo snart begynne på lit.vit.)
og katten har blitt tjukk
sier mamma
og jeg treffer ham under parasollen mens jeg leser
og joda
han har blitt litt lubben siden sist

onsdag 27. juli 2011

Det er dette som er leilighetsjakt, sier han

Kjæresten min finner grå hår på hodet mitt og teorien min er at de har kommet pga. en kombinasjon av denne helgen (twitter, twitter, twitter, dagbladet, twitter, aftenposten, twitter, twitter, vg, twitter, nrk, twitter, tv2, twitter, guardian, twitter, foxnews, twitter osv 24/7) og etterfølgende leilighetsjakt i en by vi befinner oss tolv timer unna med tog/buss. Jeg er helt ukapabel til å lyve, klarer ikke si nei når utleier spør om vi røyker, jeg sier ja, hele kroppen min nekter å si nei og etterpå tenker jeg faen faen faen hvorfor sa jeg ikke bare nei hvor vanskelig er det? Jeg avtaler visninger, men høres tydeligvis så desp ut at utleier endrer på annonsen på finn.no rett at jeg har ringt og tror at det er helt ok å plutselig ta vekk inkludert strøm, men nei, selvfølgelig er det ikke det, det er bare jævla frekt. Og vi kikker på kart og sender mailer og ringer og jeg hater fururom, jeg vil ikke bo i en leilighet som ser ut som en hytte; og vi måler gåavstander og vi sjekker bussholdeplasser og busstabeller (herfra går det buss bare én gang i timen, herfra går det buss hele tiden), vi ser på kjøkkenbilder og baderomsbilder og gidder vi kjøpe seng eller ikke, hva med kollektiv (nja, tja), og jeg forelsker meg i fasilitet: turterreng og glemmer alt annet (jeg tenker at jeg skal gå opp et fjell hver uke, det er det jeg skal gjøre i Bergen) og jeg blir helt stressa og ønsker meg et hus ved fjorden som er altfor dyrt, men jeg faller helt i andre tanker; om å padle rundt i kano hver morgen etter frokost, glemmer byliv og forelesninger på Sydneshaugen, og så krangler vi, vi krangler og stresser oss og innser at sånn skal det ikke være, vi gleder oss jo til å flytte, nå må vi roe oss, og jeg innser at grunnen til at jeg stresser er fordi jeg vil ha trygghet og et sted å ha alle tingene mine i, og jeg skammer meg, for jeg skal ikke være altfor attached til tingene mine (jeg vil jo være fri og klar til å bare dra - nårsomhelst), og var det ikke jeg som nettopp fikk angst av ordet boligkjøp (å, herregud, etablerthet  - altså en litt grundigere form for trygghet - er noe jeg absolutt ikke lengter etter), jeg kan godt bo på en sofa eller et gulv en periode med en ryggsekk ved siden av, det er greit det, jeg har ikke noe i mot det, kan godt leve et lite nomadeliv, jeg, og så driter vi i leilighetsjakten, kaster den over borde, den får vente til august, kanskje september, nå er det sommer (og vi har tilbragt nok tid foran internett - av andre grunner - de siste dagene allerede), vi går og spiser litt is ved bryggekanten i stedet, jeg bestemmer meg for at min neste bekymring skal være om jeg skal ha limefudge og vanilje eller bringebærsjokolade og pecan.

lørdag 23. juli 2011

Kjæresten min ringer fem minutter etter at det har skjedd, forteller meg at en bombe er sprengt i Oslo mens jeg står midt i en gate og leser Morgenbladet og venter på S. Han legger på og jeg får lyst til å si til alle som går forbi, vet dere hva som har skjedd, dere kan ikke bare gå rundt sånn som dette, men jeg gjør det ikke; jeg sier det til S under en paraply når jeg møter henne og vi sitter og drikker kaffe, for det synker ikke helt inn, dette skjer ikke i lille Norge, ingen bryr seg om oss, og så ringer han igjen og forteller mer, og S og jeg spør alle vi kjenner som går forbi om noen har radio på mobilen, men ingen har det og vi drikker øl, for fortsatt skjønner vi det ikke helt, dette er Norge, sant, men vi kan ikke ikke vite og jeg ringer mitt private nyhetsbyrå igjen og han forteller om Utøya og jeg begynner å gråte på en uteservering i Kristiansand og stemmen min brekker og vi legger på og jeg forteller det til S. Vi ber om regningen sporenstreks og prøver å finne oss en pub med tv, det har jo nettopp vært fotballkamp, vi må da klare å finne en tv, og vi finner en tv og vi samler oss, vi ser på nyhetene på storskjerm på en pub helt til siste buss går hjem, og jeg kjenner at jeg er så sliten, hele meg er sliten, jeg har vondt i kroppen og hjertet og når jeg legger meg ønsker jeg meg at jeg skal våkne til at det hele bare var en vond drøm.

søndag 17. juli 2011

Om å spise gado-gado

Gado-gado er en av mine favorittretter i hele verden. Den består av forskjellige grønnsaker (det kan være agurk, tomat, mais, spinat m.m.), bønnespirer, tofu, gjerne noe kokt egg (ikke for min del siden jeg hater egg), en spesiell peanøttsaus og ofte også krupuk. I løpet av de nesten tre ukene jeg har vært her har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har spist denne retten, men jeg har orden på hvilken som var den dårligste og hvilken som var den beste.

Den dårligste gado-gadoen spiser jeg i nærheten av Kuta Beach på Bali. Peanøttsausen er fullstendig fri for biter av peanøtter, min mamma mener de har brukt potetmel i den (det er juks), konsistensen er helt feil, men hva kan jeg forvente på et turiststed som dette; de tjener sikkert det fleste pengene sine på eksotiske drinker og Bintang-øl.

Den beste gado-gadoen derimot, får jeg på bygda utenfor Yoyakarta, hvor vi kommer til etter en åtte timers natttogtur fra Jakarta (dette landet er så himla stort, mye større enn jeg alltid har trodd, jeg antar jeg kan skylde på det vesten-sentrerte kartet) for å besøke gravstedet til min morfar og andre slektninger jeg aldri har møtt. Etter at vi har vært både der og på en liten gåtur på en vulkan som hadde utbrudd i totusenogti (jeg skal si det gror raskt grønt igjen etterpå), stopper vi ved et skur ved veien hvor vi setter oss ved et bord fult av maur og drikker kaffe og te fordi vi ikke tør drikke annet, men som for min del er et paradoks siden jeg tydeligvis synes det er helt greit å be om en rett med så mange rå grønnsaker i, og venter på maten. Den eldre og søte damen er helt overbegeistret for min lillebror (som noen skolejenter i uniformer ved et gammelt buddhisttempel litt senere på dagen kommer til å kalle Justin Bieber, haha*) som er er så rar og ikke sitter nede ved bordene som oss andre fordi han er så redd for maur. Så får jeg gado-gadoen mikset sammen i en smørje av grov peanøttsaus og med peanøttplanteblader (i tillegg til grønnsakene jeg nevnte i sted), oppi et bananblad i en kurv, og jeg spiser og det er er til tider så sykt sterkt at jeg nesten dør og mamma tar kurven fra meg og sier hun kan bestille en ny som ikke er like sterk, og jeg sier, nei, jeg har jo nesten spist halve, jeg kan jo ikke spise en helt ny en, dessuten må jeg jo takle middels sterk, og jeg får den tilbake og spiser litt til uten at det er så sterkt, det var bare jeg som fikk i meg et chillipepperkorn for mye, ellers er det den beste gado-gadoen. Etter at vi har spist opp maten (min bror stående fordi han ikke kom til å ha mindre i mot maur i løpet av tiden vi ventet på maten), plukker vi salak-frukt rett fra trærne på jordet ved siden av, ja, vi er i den rene salak-frukttreskogen og jeg prøver å unngå alt av pissemaur (jeg vet ikke om det er pissemaur, men de er gule i hvertfall) og edderkopper som kravler og kryr mens mamma tar opp blackberry-en (alle indonesere som har mobiltelefon har blackberry) for å ta bilde før vi sier hadet til den gamle damen i skuret og igjen setter oss i bilen og drar av sted.




*Noen dager senere, ved et annet tempel, er det noen engelskspråklige som kommer til å kalle ham akkurat det samme og jeg må bare snu meg for å prøve å kvele en lættis

fredag 15. juli 2011

Writing was an illness that plagued me for a long time, but now I have recovered from it.
-Fra Paul Austers The Locked Room

torsdag 14. juli 2011

Darling River på Kuta Beach

I nærheten av Kuta Beach finner vi en bruktbokhandel med en hel hylle full av bøker på skandinaviske språk og med covere bleket av solen. En av bøkene jeg finner er Sara Stridsbergs Darling River på svensk, og selvfølgelig bare må jeg ha den med en gang; jeg har lest for mange engelske bøker på rad og er lei av det, sånn er det alltid, jeg orker ikke å lese for mange engelskspråklige bøker på rad, det kommer til et punkt hvor jeg føler jeg har lyst til å lese et språk som er litt nærmere, helst norsk, men svensk er ikke så langt i fra, og særlig ikke når vi snakker om Sara Stridsberg, en av mine litterærere heltinner. Jeg er faktisk overbegeistret over å ha funnet den, blar i den og finner et bokmerke ca. midt i, og det slår meg at denne bruktbokhandleren nok selger bøker som turistene har lagt igjen her på Bali, enten med vitende og vilje for å ha mindre i bagasjen hjem (slik som jeg la fra meg Paul Austers The New York Trilogy forleden) eller i glemsel, i hui og hast på vei fra strand til restaurant, og jeg tenker jeg håper det var sistnevnte hva angår Darling River, ingen som leser så langt som til halvparten av Sara Stridsberg avbryter midt der, gjør de?, eller kanskje er det så fælt at vedkommende ikke orket å lese mer, la den bare fra seg, eller kanskje glemte hun den på en bar i det noen australiere kom og forstyrret, og så går det opp for meg at jeg automatisk tenkte på den tidligere leseren av dette Darling River-eksemplaret som ei jente, hvorfor gjorde jeg det? Kanskje har det noe med at coverne til Sara Stridsbergs bøker er så rosa, så lilla, uten at det gjør dem til jentebøker i det hele tatt, eller kanskje tenkte jeg på min egen leseropplevelse med Sara Stridsbergs Drömfakulteten og så forestilte jeg meg i underbevisstheten en person lik meg selv, ei jente, men så tenker jeg at det kan jeg ikke ha gjort, hadde jeg glemt igjen en Sara Stridsberg for noen autraliere på bar, nei, det tror jeg neppe jeg hadde gjort, så uanstendig er jeg ikke.

Tilværelsen på Bali, en barnslig Hemingway-forelskelse og forskjellige former for biblioteker

På Bali bor vi på et hotell som får meg til å tenke på hotellet i Francesca Lia Blocks Necklace of Kisses (når skal jeg holde kjeft om den boka, tenker dere); der er små lysegule og lyserosa hus i en hage med små gangveier, lykter, statuer og trær; jeg tenker på Weetzie Bat som går rundt på gangveiene på sitt hotell i Los Angeles og blir redd for de mystiske skrittene bak henne, og jeg tenker på Weeztie Bat som tar seg et boblebad i badekaret på rommet sitt og jeg gjør det samme; jeg bader i bobler av jasmin slik at jeg til slutt lukter som teh botol, legger meg og får ikke sove fordi jeg har drukket for mye Bali-kaffe og tenker at forskjellen på dette hotellet og hotellet til Weetzie Bat var at hennes ikke lå ved beach-en, det gjør dette; vi drikker fersk ananasjuice, galiamelonjuice, bananjuice og vannmelonjuice på stoler ved stranda, til lyden av bølgeskvulp og med utsikt over horisonten; vi spiser fritystekt banan og vaniljeis og salat; jeg leser Vladimir Nabokovs Mary og noveller av F. Scott Fitzgerald og tenker litt på ham og kona hans Zelda slik de er portrettert i Woody Allens nylige Midnight in Paris, før jeg tenker på at jeg er litt forelska i den potretterte Hemingway i samme film og tenker shit, hvorfor har ikke jeg lest Hemingway ennå, eller, vent, jeg har jo lest novellen Hills Like White Elephants og den likte jeg jo, kan jeg ikke være litt forelska i Hemingway da eller; litt sånn barnslig forelska, jeg merker jeg får flashbacks til da jeg var tolv år og forelska i Hayden Christensen og så Star Wars Episode II hundre ganger bare pga. det (slapp av folkens, i ettertid har jeg sett Episode IV, V og VI flere ganger enn Episode II), jeg samla tilogmed på Star Wars-kort. Og så ler jeg inni meg når jeg tenker på det og lover meg selv at neste gang jeg er på et bibliotek, så skal jeg låne Hemingway og tette dette hullet i min hjernes forfatterarkiv, det blir selvfølgelig ikke før jeg kommer tilbake til Norge, for i Indonesia finnes det ikke bibliotek, sier min mamma, bare ved universitetetene, og der er det mest faglitteratur. Men så forteller hun meg at på Gramedia, en bokbutikkkjede, er det lov til å lese så mange bøker man vil inni butikken, og siden ser jeg tilogmed en stor reklameplakat for Gramedia hvor det faktisk står at man kan lese så mange bøker man vil inni butikken; hvis man finner en bok pakket inn i plast som man har lyst til å lese, så er det bare å spørre betjeningen om det er greit å åpne den opp, og jeg tenker at det er kjemperart, men veldig kult; selvfølgelig skulle det heller vært biblioteker, men når det først ikke er biblioteker, så er det jo kult gjort. Og apropos så tenker jeg på en artikkel jeg leste i et litteraturmagasin om eselbibliotek; jeg tror det var et sted i Sør-Amerika, hvor de hadde pakkesler som gikk rundt med kurver med bøker i, og det var biblioteket deres. For meg er jo tilogmed bokbuss eksotisk, det har jeg vært i bare én eneste gang. Jeg, bokelskeren, har bare vært i en bokbuss én gang, tenk det, jeg kan huske hva jeg lånte, jeg lånte Hamuns Markens grøde og klarte aldri å fullføre den, den var for tung for meg på den tiden, jeg måtte levere den tilbake uferdiglest, det er også en sjeldenhet hos meg; jeg pleier nemlig å lese ting ferdig, en dårlig egenskap som hadde det ikke vært for den f.eks. kunne hindret meg i å lese ferdig Isabel Allendes Ines, jeg elsker deg!, en jævla kjedelig bok som ikke gav meg noe som helst, men som jeg likevel leste ferdig fordi jeg er i besittelsen av denne egenskapen av å måtte lese noe ferdig. For en dustete egenskap, ikke noe å spare på i det hele tatt. Det eneste bra med den er at jeg med god grunn kan disse Allendes. Og når jeg tenker meg om så gjør det jo denne egenskapen til en god egenskap, tenk så mange forfattere jeg kan mene noe om fordi jeg faktisk har lest bøkene deres, selv om jeg ikke liker dem. I motsetning til at jeg (nesten) ikke har lest Hemningway, men tror at jeg er forelsket i ham likevel.

onsdag 13. juli 2011

100 ting som gjør at jeg gir faen i hvor livsforkortende røyk er

Høsten for to år siden sluttet jeg å røyke (det varte bare i fem måneder) og i den anledning skrev jeg en liste over 100 ting som er bedre enn røyk. Siden jeg har begynt å røyke igjen for lenge siden og ofte går rundt og er sint på verden, har jeg nå skrevet en liste over 100 ting som gjør at jeg gir faen i hvor livsforkortende røyk er. Jeg er nemlig like kynisk og sint på verden som jeg elsker den.


  1. folk som må ha vannkraner på for å klare å gå på do på offentlige toaletter: dere SLØSER vann og jeg vet jo uansett at dere driter. Det er ingen i verden som IKKE driter.
  2. TV. tv er djevelens verk.
  3. folk som er helt NØDT til å se grey's anatomy klokken 21.40 (eller andre tv-program forøvrig).
  4. rockegutter som disser alle andre musikksjangere
  5. lubne rockegutter som insisterer på å gå i skinny jeans

  6. folk som sier at de elsker rom og så viser det seg at det bare er captain morgan de drikker
  7. kjærestepar som er så jævla kjærestepar og som ikke engang slipper hendene når det kommer en lyktestolpe. Nei, vent litt, kjærestepar trenger ikke gjøre dét en gang, jeg hater kjærestepar uansett.
  8. mer enn èn klype salt i maten
  9. bryllup
  10. bøker som får meg til å tenke etterpå at jeg kastet bort timer av livet mitt, f.eks. Johan Harstads Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? og Mark Haddons A spot of bother 
  11. britisk aksent (jeg er den eneste jeg kjenner som synes amerikansk er så mye, mye finere, ja, tilogmed sørstatsdialekten er mer sjarmerende),
  12. England og alt som er typisk engelsk, f.eks. earl grey, pubmat, pubene, fotballkulturen, townies, vegg-til-vegg-teppe, pølser og bønner til frokost, britpop, shakespeare, for ja, tilogmed engelsk litteratur har jeg ikke noe til overs for
  13. Sienna Miller og Keira Knightley (men jeg elsker Kate Moss da)
  14. kostymedramaer basert på Jane Austen o.l. (men ok da, Colin Firth er sykt kjekk – til tross for britisk aksent)
  15. Jane Austen
  16. når folk har fordommer mot det de tror er "typer" folk (f.eks. «berter»)
  17. når folk spør om ting og jeg svarer og de venter på at andre óg skal svare fordi de tror at sånt kan ikke jeg vite, det er noe av det frekkeste jeg vet. Dette skjedde ofte da jeg var yngre og folk spurte om hvordan man skulle stave ord, og jeg stava i vei, jeg, men ingen gadd å høre på meg, jeg kunne ikke vite hvordan man stava ord korrekt, jeg var jo ikke ordentlig norsk. Idioter (det er de som bedriver orddeling nå).
  18. når folk kaller vanlige tynne jenter for anorektiske fordi de tror det gjør dem mindre feite.
  19. Kings of Leon, The Killers, Tokyo Police Club og The Teenagers

  20. når folk ikke er presise til avtaler
  21. når folk kaster bort dagen på å sove
  22. når folk sover lenger enn til klokken 8
  23. b-mennesker i all sin generelhet, og også når b-mennesker maser om at samfunnet ikke er lagd for dem. Get a grip, om alt hadde vært forskjøvet fire timer frem, fra klokken 9 til 13, så hadde 13 vært altfor tidlig da også, da hadde dere begynt å kreve at arbeidsdagen skulle begynne 17. b-mennesker er bare late jævler, sorry ass.
  24. fast food
  25. kjøttindustrien mest av alt. Jeg hater og forakter den av hele mitt hjerte.

  26. folk som MÅ spise kjøtt og dermed bidrar til kjøttindustrien
  27. legemiddelindustrien nest etter, den er ikke et hakk bedre enn narkotikaindustrien (narkotika legger i det minste ikke skjul på at det er narkotika), jeg skal aldri, aldri, aldri, ALDRI poppe noe sterkere enn paracet. Vet dere at i USA diagnoserer de barn ned til fire-årsalderen med bipolar lidelse og propper i dem piller, og en gang var det et barn som døde av overdose og foreldrene og legen ble accused for murder og det er bare én episode og jeg hater hva disse pillene gjør med folk for det verste jeg vet er likegyldighet
  28. LIKEGYLDIGHET
  29. latskap
  30. når folk skusler bort talentene sine
  31. at folk går på sossen
  32. hvalfangst

  33. foie gras
  34. folk som ikke leser avisen og ikke vet NOE om hva som skjer i verden
  35. folk som aldri har lest en eneste bok (og spesielt de som skryter av det)
  36. abortmotstandere

  37. snegler
  38. religiøs fanatisme
  39. venstresidefeminisme
  40. kvinnegruppen ottar
  41. kjønnskvotering
  42. kommunisme
  43. anarkisme. (jeg elsker regler)
  44. overvåkning, jeg tenker på Orwells 1984 og får gåsehud
  45. forbrukersamfunnet
  46. å fotografere og folk som ALLTID må ta opp kameraet. Vær litt mer til stede i verden, vær så snill, i stedet for å se på den på datamaskinen etterpå.
  47. dyreindivider som er utstøtt fra flokken sin, jeg griner hver gang
  48. folk som flyr avstander som f.eks. bergen – oslo. Ta toget og spar miljøet, hvor vanskelig er det
  49. privatbilisme
  50. å ta flyet
  51. når tjukke mennesker klager over at de er tjukke, eier dere ikke selvdisiplin?
  52. fedmeoperasjoner betalt av staten. Mine skattepenger skal ikke brukes på andres idioti, grådighet og latskap
  53. statsledere som har blitt rike på befolkningens penger, jeg blir så jævla kvalm av dere
  54. korrupsjon
  55. shopping
  56. ordene 'jentekveld', 'jenteband', 'syden' og 'utdrikningslag' og det man assosierer med dem
  57. når studenter på forelesning rekker opp hånden og sier noe som egentlig ikke har noe med det forelesen sa å gjøre, men som de sier likevel bare for å vise hvor smarte de er.
  58. Studenter som passer inn i student-klisjéen (og å, så mange det er av dem)
  59. at folk ikke kan grammatikk (kom nylig over den gamle russeavisen til søstera mi, og det var noe av det verste jeg har sett)

  60. partysvensker
  61. sukkerindustrien.
  62. at man får hull i tennene av å spise mye frukt, jævla kjipt.
  63. Menn som blir sinte når man avviser dem
  64. Anne B. Ragde

  65. hippier, kan dere ikke bare klippe håret og leve som skikkelige folk, hæ?
  66. Dårlig og middelmådig poesi
  67. «poeter» som skal være så jævla poeter og skryter på seg hundre sigaretter og tre flasker rødvin om dagen
  68. folk som drar frem kassegitaren ved bålet, ÆSJ. Jeg vil heller høre på sangene på noens mobil.
  69. når folk insisterer på at all elektronisk musikk er techno
  70. å kaste mat, spesielt når folk forsyner seg med altfor mye mat på buffé og bare kaster det de ikke gidder å spise fordi «det gjør ikke noe, det er jo buffé og egentlig gratis», jeg blir kvalm av dere
  71. når folk kommer med unnskyldninger for hvorfor de flyr oslo – bergen, hvorfor de kjører bil til nærbutikken, hvorfor de må spise kjøtt osv. for liksom å døyve samvittigheten, jeg gidder ikke høre på dere, håper nesten at apokalypsen kommer og dere må gå gjennom det samme som hovedpersonene i Cormac McCarthys The Road
  72. når kjøttetere sier at de ikke vil høre om det når noen snakker om at de spiser hund i kina, marsvin i ecuador o.l., som om hunden og marsvinet er mer verdt enn kua og grisen de ukentlig setter tenna i
  73. at det finns utryddingstruede arter og at folk fortsetter å jakte på dem, f.eks. tigeren i sibir
  74. at regnskogen bare blir mindre
  75. at folk dreper edderkopper, plis heller fang dem og slipp dem ut er dere snille
  76. når folk snakker nedverdigende om visse yrker, sannsynlivis trenger vi at noen har dem.
  77. dårlig/middelmådig kunst
  78. folk som synes synd på meg fordi jeg ikke kom inn på skrivekunstakademiet, som om det bare er gjennom å gå der at jeg kan bli forfatter 
  79. folk som ikke skjønner at man er sin egen lykkes smed; ikke sitt og klag over livet, gjør noe med det for helvete, det er ingen som kommer til å redde deg fra noe som helst
  80. ting ting ting ting ting overalt, hvorfor må folk eie så mye, vet de ikke at jo mindre ting man har, jo mindre tid trenger man å bruke på å tørke støv?
  81. Stygge mennesker som klager over hvor stygge de er
  82. folk som går rundt med en illusjon om at det å ha kjæreste er bedre enn å være singel og blir sammen med den første og beste bare fordi de ikke orker å være alene.
  83. Uselvstendige mennesker som ikke klarer å være alene eller gjøre ting/ha det gøy på egenhånd
  84. krimbøker.
  85. Når folk sier de ikke liker knausgård; snakk ikke til meg, dere vet ingenting om livet
  86. såkalte nerder som må disse folk som ikke er som dem for å føle seg bedre (skjønner ikke hvorfor jeg begynte å tenke på dette, det er jo mange år siden jeg gikk på videregående)
  87. å holde i gang en samtale jeg ikke får noe ut av
  88. kjedelige mennesker
  89. offentlige debatter om hvorvidt vi burde hylle hamsun eller ikke, om vi burde oppkalle en gate etter ham eller ikke osv (min kommentar forøvrig er: jeg elsker hamsun)
  90. mangel på bordskikk og normal høflighet
  91. når folk som er eldre enn 13 år får noe servert og sier «æsj, dette spiser jeg ikke»
  92. fear and loathing in las vegas
  93. johnny depp

  94. polen (sorry, men alle er så sure der, det ser ut som kulissene til Lilja 4-ever og det er rødkål i alt man blir servert, tilogmed i taco-en)
  95. Når jeg putter en vaniljeyoghurtnøtt i munnen og så viser det seg at det ikke er en vaniljeyoghurtnøtt, men hvit sjokolade
  96. å avbryte en en sang midt i, det gjør faktisk fysisk vondt.
  97. Katy Perry (det er greit å avbryte låtene hennes midt i)

    Jeg er treig med å skjønne ting i varmen og blodtrykket mitt heves et hakk fordi jeg tenker på legemiddelindustrien

    I én uke sitter jeg på verandaen i Depok før jeg legger merke til hva taggene på toppen av muren på andre siden av gaten er for noe. Det er tagger lagd av knust glass og speil, murt inn i muren. Og jeg lurer på hva er det de eier?, og det er sikkert en vaktbikje på andre siden, men så tenker jeg at jeg ikke har hørt bjeffing og at folk i Indonesia generelt ikke har kjæledyr med mindre de er bønder. Eventuelt har de et akvarium eller en kakadue i hagen (har jeg sett). I hvertfall ikke katter og hunder.

    Det går også én uke før jeg skjønner at hvis jeg begynner å gå rett etter frokost (banan og en kopp indonesisk kaffe), så kan jeg faktisk klare en spasertur av anstendig lengde før det blir for varmt til å oppholde seg utendørs (og enda mindre bedrive fysisk aktivitet). I det jeg går og kikker på smijernsporter i alle farger - havgrønne, elektrisk blå, turkise, påskegule, lilla, svarte, azurblå, trafikklysgrønne, lyserosa, barbierosa, brune, rustrøde - merker jeg at jeg nesten blir litt sur på meg selv for at jeg ikke har tenkt på det før nå. Akkurat som Quinn i Paul Austers City of Glass elsker jeg å gå.

    Jeg går og går i en labyrint av et nabolag og ser på på husene, tråkker nesten på en katt jeg ikke ser, tråkker i rød, vulkansk jord, ser på hva de selger i de små kioskene, ser en bensinpumpe i noens hage, en råtten mango og en råtten stjernefrukt som har falt ned fra et tre i noens hage, betcaer og fire mennesker på én moped som suser forbi – før jeg vender nesen hjemover før det blir for varmt og den verste myggen kommer frem og jeg begynner å tenke på malaria, selv om det ikke er malariamygg her (har min tante sagt), og så begynner jeg å tenke på diverse andre sykdommer og tenker at da jeg var liten og vi var i Indonesia, tok vi vaksiner før vi dro, men ikke denne gangen, og så tenker jeg at det er likegreit, for jeg ble vaksineskeptisk etter svineinfluensahysteriet (ikke noe tamifuckingsflu i min kropp) og jeg hater jo legemiddelindustrien anyways. Den skal ikke tjene én krone mer enn nødvendig på meg (og med nødvendig mener jeg tolv paracet i året). Jeg hater den så intenst at jeg heller vil dø enn å ta sjansen på å ta en pille for mye. Og så tenker jeg at det er kanskje ikke er emnet overbefolkning som får blodtrykket mitt til å stige mest, men emnet legemiddelindustrien, så jeg går hjem og åpner en mappe på dataen ved navn 'Isbjørner' i håp om at det skal senke trykket tilbake på naturlig nivå.

    tirsdag 12. juli 2011

    Lukas og jeg

    [...] hvorfor maa jeg alltid sammenligne allting med litteratur?
    -Fra Lukas Moodyssons Doeden & Co

    lørdag 9. juli 2011

    lost in los angeles
    av Francesca Lia Block

    running from the green-eyed lady
    i got lost on the freeway in l.a.

    i saw the mexican markets
    i saw the train tracks
    i saw the old bridge and the cement river
    i saw the vast expanse of grayness
    leading nowhere
    i saw a dog zigzag thirsty

    i thought of the woman with her eyes
       like cold green glass
    and her smirking smile
    how she tried to eat my boyfriend and my mentor
       and my house

    i thought, what has happened to my city
    with its roses and angels?
    i thought, what has happened to my boyfriend
    who was bowling with miss green eyes
       just the day before?

    after she ate his heart
    he handed mine to her on a china plate
    just like the one she used to serve him meat
    in my vegetarian kitchen
    and then left

    so i dug in my purse for my cell phone
    and i called my friends
    sara and sera and maria
    and they looked at maps and told me
       which way to turn
    and they helped guide me home

    it is good to see the sadness of my city
    without roses without angels except the ones
       disguised as your girlfriends
    it is good to get lost in her
    it is even good to let envy hold her heart
       in her mouth
    but if you don't give in to her my darlings
    she will release you
    she will spit you out

    fredag 8. juli 2011

    KANELRULLER
    av Cecilie Løveid

    Tenk å gifte seg uten make og uten bedøvelse
    brus og potetgull
    Finne frem grønne ting
    som Gud har smakt til
    La kanelruller knase under føttene
    Kalle bamsene
    Bambi og Pippip
    Innrede dukkehus
    Lete etter lystapetet som kan forskjønne
    selve lystapetet.
    Hvis ikke det hadde vært for
    global oppvarming
    ville jeg fått barn utelukkende
    for å bli den moren
    som henter barnet
    på en Harley-Davidson.

    onsdag 6. juli 2011

    Om å reise med mamma til andre siden av jorden

    Jeg snakker med pappa i telefonen og han spør om jeg får skrevet noe her nede, jeg sier jeg har skrevet i fem timer i dag, men at ingenting av det har noe med Depok å gjøre. Han spør hvorfor det ikke kommer noen blogginnlegg om Depok og jeg sier at dette stedet ikke setter noe i gang i hodet mitt, det er ingenting her jeg har lyst til å skrive om. Han sier kan du ikke skrive om når solen går ned, og jeg sier den går ned klokken seks og det er det, og jeg tenker på at hvis jeg skulle skrevet om når solen går ned her, så hadde teksten lett glidd over til å handle om hvor mye jeg savner norske sommernetter; tenk, jeg har forlatt de norske sommernettene for andre år på rad, jeg tenker hva er det jeg tenker med, er jeg helt idiot, måtte jeg helt til ekvator for å skjønne det; og jeg lover meg selv at neste sommer skal jeg ikke reise noe sted, neste sommer skal jeg forbli i Norge, og alle andre somre etter det; hvorfor reiser jeg så langt når jeg har havet en kilometer unna inngangsdøren (og den er ren og jeg kan hoppe rett ut i den uten å måtte betale for det)?, hvorfor reiser jeg til andre siden av jorden når jeg bare bor en halvtimes busstur fra fjell og turisthytter (fjell er jo det vakreste jeg vet)? Jeg tenker herregud, det er så bråkete her (jeg befinner meg på verdens tettest befolkede øy og verdens femte tettest befolkede område), jeg tenker herregud, det er så varmt her, jeg tenker herregud, jeg er her sammen med mamma og jeg får den tusende dejavuen av den følelsen jeg først hadde da jeg var tolv-tretten år, den følelsen sikkert tusenvis av sønner og døtre har, den som først var jeg kan ikke vente til jeg blir atten og kan flytte hjemmefra, og som nå er herregud, jeg er så jævla glad for at jeg ikke bor hjemme lenger, den følelsen får jeg, men det er ingenting jeg kan gjøre med det, for det er jeg som ble med og jeg kan ikke bare smekke med døra og gå min vei og drite i å ta telefonen på dagevis, da ville jeg bare dødd som en ku i ørkenen; i stedet må jeg telle til tusen og når jeg kommer hjem kommer jeg til å ha verdens største tålmodighet, jeg kommer aldri til å trenge å telle til ti lenger for jeg kan bare tenke på mamma og tenke at ingen andre i verden irriterer meg så mye.

    tirsdag 5. juli 2011

    [...] I realize I switch from present to past tense, and if you don't like it... ram a nipple up your scrotum. - printer: leave this in.)
    -Fra Charles Bukowskis Notes of a dirty old man

    Jeg går tom for bøker og spør meg selv hvorfor jeg ikke har anskaffet meg et leserbrett for lenge siden

    Jeg har lest ferdig alle bøkene jeg tok med hjemmefra, og en av kusinene mine tar meg med på mopeden til en bokhandel og ved første øyekast tenker jeg hurra, så mange bøker, men så skjønner jeg at alle er på indonesisk, det er bare selve titlene som lyser opp mot meg som de ikke oversetter fra engelsk, og jeg spør om de har noen engelske bøker, og de kommer med en bunke bøker som er de eneste engelske de har: en Paulo Coelho-bok, en Dan Brown-bok og alle bøkene i Artemis Fowl-serien, og jeg tenker inni hodet mitt herregud, jeg kan ikke lese dette, og de sier at de har noen kids books, og jeg ser litt på bunken med bøkene for å være høflig før jeg sier can I have a look on the childrens books og de skjønner ikke hva jeg sier, mener jeg kids books, og yes, sier jeg, det var det jeg mente, og de tar meg med til en rotete hylle hvor jeg finner Jules Verne, Charles Dickens og Shakespeare, ikke akkurat det jeg er mest sugen på, men greit nok, jeg må vel innom Verne og Dickens en gang uansett, likegreit å få det unnagjort nå. Jeg tar med meg Jules Vernes Journey to the Centre of the Earth og Charles Dickens Hard Times hjem; Shakespeare lar jeg stå for han fikk jeg nok av etter engelsktimene på videregående, og for ikke å snakke om alle teaterforestillingene etter å ha gått på musikk-, dans- og dramalinja (ok, jeg innrømmer at jeg liker En midtsommernattsdrøm littegranne, men jeg hater Romeo og Julie og alle disse jævla diktene). Verne og Dickens får ligge i en plastpose dinglende ved styret i det vi kjører hjem igjen på mopeden og av og til må jeg bare lukke øynene fordi det er skummelt og så jævla mange biler og andre mopeder; Roma og Triestes antall av scootere kan bare gå og legge seg, og jeg har aldri sett så mange biler på én gang før, mesteparten japanske og store alle sammen, jeep-er og nå og da en og annen BMW, og så alle de stygge og slitte bussene som burde vært på skraphaugen for lenge siden, og mens jeg skifter på å se på trafikken og å ikke se på den, tenker jeg at det er jeg skulle hatt et leserbrett, da ville jeg aldri gått tom for bøker, herregud, for en genial dings, hvorfor har ikke jeg et leserbrett, jeg er jo helt steinalder; forresten kan jeg likegodt skaffe med en iPad, for jeg orker ikke å lete etter internett hele tiden heller, jeg føler jeg er på en evig jakt etter bøker og fungerende internett, jeg føler det er det eneste jeg gjør her, bortsett fra å prøve eksotiske frukter jeg aldri har smakt før; internett og bøker, jeg må ha det, kan ikke leve uten. Jeg er mer avhengig av det enn jeg noensinne har vært av sukker og sigaretter. Jeg er så jævla et barn av informasjonstidsalderen (bortsett fra at jeg ikke skjønte før nå hvor genialt det er med leserbrett, velkommen etter, Kathleen).

    mandag 4. juli 2011

    Portretter fra april









    Foto: Ena Kreso

    Som en isbjørn i zoo/En lørdag i Depok, Indonesia

    Jeg sitter på verandaen og kikker ut på nabolaget, ser hus med bølgeblikktak og tenker litt på tegningene til Joe Sacco. Ser også et stjernefrukttre med gul sternefrukt og oransje blomster og tenker at det ser ut som et tre med lanterner i, får lyst til å gå bort til hagen det befinner seg i, kanskje banke på døren og spørre om jeg kan kjøpe en av stjernefruktene, enda jeg synes stjernefrukter er oppskrytte frukter, de smaker nesten ingenting, ser bare fine ut (som stjerner!), gjør det selvfølgelig ikke fordi jeg i såfall måtte ha spurt på indonesisk og det kan jeg ikke (selv om det viste seg at jeg kunne mange flere ord enn jeg hadde trodd på forhånd, før vi kom hit), å spørre på engelsk er ikke et alternativ, kan ikke bruke engelsk her, det er out of question, og jeg blir derfor sittende på verandaen og høre på kattegnål og lyden av alle selgerne med vognene sine som kommer forbi, fylt med frukt, plastting, krupuk, suppe og friterte tofuballer med bønnespirefyll, og lese Paul Auster, som jeg leser nesten to bøker av i en setting før jeg begynner på den tredje og tenker shit, dette er den siste boken min, hva gjør jeg når jeg blir ferdig med denne, det er ikke akkurat bare bare å komme seg til en bokhandel på egenhånd, bussene går ikke etter noen rutetabell, de går når de er fylt opp og man må slenge seg på og hoppe av i fart (fordomsfull og sykelig stukturert som jeg er, tenker jeg: sykt Afrika*), og jeg aner ikke hvor jeg skal uansett, kan som sagt ikke spørre meg fram siden vi ikke snakker noe felles språk, er med andre ord stuck i dette huset med mindre tanten min kan kjøre meg. Tenker jaja, hvis jeg ikke får kjøpt noen ny bok på noen dager, før tirsdag, så har jeg i hvertfall ingen grunn til å ikke skrive, og så ligger det jo noen Asterix-tegneserier og slenger, og denne varmen gjør meg ikke akkurat rastløs; jeg som hater å kaste bort tid kan finne meg selv liggende å slenge på senga ved siden av en elektrisk vifte uten å gjøre noe i et par timer midt på dagen; jeg tør nesten ikke si det høyt, jeg tør i hvertfall ikke skrive hjem om det til min kjæreste, jeg som alltid kommer med sarkastiske bemerkninger hver gang han henger på sofaen eller skal ta en ettermiddagslur, gamle mannen som han er (eventuelt den jævla bitcha av en samboer jeg er, av og til skjønner jeg ikke at han holder ut); jeg, jeg ligger og later meg midt på dagen, det skjer aldri, bortsett fra her, her skjer det, jeg ligger og slenger midt på dagen, for jævla varmt er det, jeg orker det ikke, varme er oppskrytt, jeg mener det, jeg ønsker meg vind og to lag med gensere, jeg føler meg som en isbjørn i zoo.



    *Jeg blir helt mo i knærne når jeg tenker på undergrunnen i Tokyo og Singapore – visstnok alltid på sekundet presist. Elsker det.

    lørdag 2. juli 2011

    Botanikk i Francesca Lia Blocks verden

    The kisses had been earthquakes, shattering every glass object in a room. They had been thunderstorms, wiping out electricity so that candles had to be lit; then, those kisses extinguished the candle flames. They had been rainstorms on the driest, thirstiest days, causing camelias, hydrangeas, agapanthus, and azaleas to bloom in the garden.
    -Fra FLBs Necklace of kisses







    Bildekilde: weheartit.